1. Interpellasjon fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt – Vedrørende midlertidig tillatelse til oppdrett ved Rørskjæran i Unescos verdensarvområde i Vega

Les dokumentene tilhørende saken

Fylkesrådet ga i sitt møte 15. februar midlertidig tillatelse til oppdrett ved Rørskjæran. Fylkesrådet bekrefter ved det sitt vedtak fra 3.7.2018 som både forut for behandling og i ettertid har vakt sterke reaksjoner.

Området er som kjent en del av Vegaøyan verdensarvområde på Unescos liste. Vedtaket står i sterk motstrid til tidligere utsagn fra Klima- og miljødepartementet i brev av mai 2016 til Unesco om at søknader om etablering av akvakulturanlegg ikke vil bli behandlet før nødvendige undersøkelser og konsekvensutredninger er gjennomført. Disse er som kjent ikke gjennomført. Vedtaket står også i sterk motstrid til Riksantikvarens protester som baserer seg på at oppdrettstiltaket strider mot de verdiene som forutsettes ivaretatt gjennom verdensarvstatusen.

Undertegnede er gjort kjent med at det var et møte 7. februar i Klima– og miljødepartementet mellom Nordland fylkeskommune, statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet og Atle Hamar fra Klima- og miljødepartementet.

Ifølge brev fra  Klima- og miljødepartementet av 8. februar 2019 til NFK utrykkes følgende:

Sitat:

I møtet ble det uttrykt enighet mellom partene om at det ikke er ønskelig å sette verdensarvstatusen i fare. Det var også enighet om at det pågående konsekvensutredningsarbeidet iht planforslaget for Kystplan Helgeland, delområde Vega, skal sluttføres. Det ble videre understreket at Riksantikvaren og Miljødirektoratet har bidratt med betydelige ressurser til dette arbeidet, både økonomisk og faglig, og at direktoratene også vil bistå i sluttføringen av konsekvensutredningen med både med økonomiske og faglige ressurser.

Når det gjelder fylkeskommunens behandling av søknaden om konsesjon etter akvakulturloven for lokaliteten Rørskjæran, herunder spørsmål om oppsettende virkning for klagene, vil jeg understreke at Klima– og miljødepartementet ikke har noen formell rolle i behandlingen. Jeg vil på bakgrunn av spørsmål i brevet og møtet likevel opplyse om følgende: 

Norge har ratifisert verdensarvkonvensjonen og forpliktet seg til å følge et sett av internasjonalt omforente retningslinjer for hva som kreves for å opprettholde en verdensarvstatus.

En av disse bestemmelsene sier at dersom det er usikkerhet om konsekvensen av et tiltak, vil tiltaket fram til det er konsekvensvurdert, alltid bli ansett som en potensiell trussel mot verdensarvverdiene og med det også verdensarvstatusen.

Iverksetting av et slikt tiltak, før det er konsekvensvurdert, vil derfor være et brudd på forpliktelsene og kan sette verdensarvstatusen i spill.

Midlertidighet og argumentasjon om at tiltaket er reversibelt vil, slik Unesco forstår og håndhever det aktuelle regelverket, i den sammenheng ikke være en holdbar begrunnelse for å iverksette et tiltak før mulige konsekvenser er utredet.

Verdensarvstatusen forutsetter at området er underlagt en langsiktig, bærekraftig forvaltning som ivaretar de verdiene som begrunnet innskriving på verdensarvlisten. Et verdensarvområde skal iht reglene sikres gjennom adekvat lovgivning. I Norge er det ikke etablert et eget regelverk spesielt for verdensarvområder. Det er forutsatt at øvrig norsk lovgivning både gir hjemmel for reguleringer av de fleste tiltak som kan påvirke verdiene, og gir adgang for den aktuelle sektormyndigheten til å vektlegge miljøhensyn i saksbehandlingen. Det innebærer at sektormyndighetene skal ivareta hensynet til verdensarv i utøvelse av myndighet iht sektorlovgivning, i dette tilfellet akvakulturloven.

Unescos rådgivende organer (Icomos og IUCN) har i sin rapport av 2017 fastslått at det er usikkerhet rundt konsekvenser av ytterligere oppdrett i Vegaøyan pga. manglende kunnskapsgrunnlag. Deres råd er at det ikke må iverksettes tiltak før konsekvensene er utredet.

Nordland fylkeskommune og Vega kommune må ut ifra dette grunnlag vurdere verdensarvforpliktelsene i forhold til søknaden om konsesjon etter akvakulturloven.

Sitat slutt

 

På bakgrunn av dette, har jeg følgende spørsmål til fylkesrådslederen:

  1. Er dette en korrekt gjengivelse av innholdet i brevet?
  2. Hvorfor er ikke brevet lagt på fylkesrådssak 053/2019 som behandlet dette, så synspunktene kunne være kjent for innbyggerne i Nordland og Norge?
  3. Er brevet utlevert fylkesrådsmedlemmene som trykk, elektronisk eller orientert om muntlig i møtet?
  4. Med bakgrunn i hvor tydelig brevet signaliserer at det ikke er fornuftig å iverksette ytterligere oppdrett i verdensarvområdet inntil konsekvensutredningen er gjennomført, hvorfor blir det likevel gjort?
  5. Hvilken oppfatning har fylkesrådslederen av hvorvidt denne innvilgelsen har økt trusselen mot verdensarvstatusen eller hvorvidt den har senket faren for at denne statusen kan bli trukket tilbake av Unesco?

 

 

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer:

Fylkesordfører; Det er viktig at vi strekker oss langt for å skape nye kompetansearbeidsplasser i Nordland. Det veier alltid tungt når fylkesrådet behandler ulike saker.

Samtidig har vi et bærende premiss om at utviklingen i Nordland skal foregå innen bærekraftige rammer.

Fylkesordfører, det har vi vektlagt i saken om oppdrett i Vega kommune.

Den midlertidige tillatelsen til oppdrett i randsonen til Vegaøyan verdensarvområde er både balansert og gjennomarbeidet.

Vi må ikke overforenkle denne midlertidige tillatelsen. Det kan fort blitt veldig unyansert når det blir et spørsmål om vern eller ikke vern. Utvikling av fylket vårt har langt større nyanser enn det.

Ta turismen på Helgeland for eksempel. Den er tidoblet etter at vi fikk vår første verdensarvstatus knyttet til Nordland. Trolig er ikke dette det aller beste for ærfuglene. Likevel klarer vi å balansere forvaltningen slik at flere interesser blir ivaretatt samtidig.

Antall fôr-båter til oppdrettsnæringen vil stå for bare en brøkdel av trafikken når man teller turistbåter, fritidsbåter, fiskebåter og trafikk til ulike næringer. Oppdrettsnæringen er ingen trussel i denne sammenhengen.

I forhold til Rørskjæran ville det vært et helt annet spørsmål dersom man la oppdrettslokasjonene midt inne i ferdselsforbudssonen.

Men fylkesordfører, sånn er det ikke. Jeg minner om at Rørskjæran ligger langt fra ferdselsforbudssonen og helt i randsonen til Vegaøyan verdensarvområde.

Det vi har gitt midlertidig tillatelse til er å drive næringsvirksomhet i en kommune som sårt trenger de arbeidsplassene som er mulig å skape.

Lokaldemokratiet er viktig. Vega kommune har hele tiden ønsker denne næringen velkommen. Vi må ikke glemme av at intensjonsavtalen som lå forut for verdensarvstatstusen. Her kommer det helt tydelig frem at statusen er forenlig med denne statusen. 

Er dette fornuftig – ja det er fornuftig. Jeg vil si vi er gjenkjennbare i denne saken. Vi forholder oss til Intensjonsavtalen. Samtidig har vi tatt inn nye momenter og derfor valgt å legge inn et forbehold gjennom den midlertidige tillatelsen på fem år.

Interpellanten etterspør hvorvidt sitatene er korrekte. Det er de. Samtidig vil jeg poengtere at dette er et brev fra en av de to statskretærene som har deltatt på møter med oss om å gi klagene i sakene oppsettende virkning. Men dette er ikke et referat etter møtet.

 

Brevet som omtales i denne interpellasjonen er ett av mange åpne dokumenter som ligger på i saken, som alle kan be om innsyn i. Det er viktig for oss å drive meroffentlighet.  

Denne saken har fylkesrådet behandlet over lang tid. Det har vært viktig å belyse de ulike sidene ved denne saken. Fylkesrådet ble gjort kjent med innholdet brevet det referers til i behandlingen.

Interpellanten berører også konsekvensutredning. Jeg tror det er viktig å gjøre fylkestinget oppmerksomme på at Vega kommune har utarbeidet konsekvensutredning i deres arbeid med ny kommuneplan. Det medfører derfor ikke riktighet å si at konsekvensutredninger ikke er utført.

Fylkesordfører; La meg slå det fast; verdensarvstatusen er viktig. Både for Vega kommune og Nordland fylkeskommune.

Jeg ønsker å minne om at ifølge norsk lovverk er fylkeskommunen gitt forvaltningsansvar for lokalitetsklareringer, og skal derfor vurdere ulike interesser opp mot hverandre ved arealavklaringer. Dette er en normal lovpålagt forvaltningspraksis hvor det gjøres vektinger, fra kommune, sektoretater og fylkeskommune. Her ser en blant annet på de påvirkninger tiltaket vil kunne ha.

Videre vil jeg påpeke at det ikke foreligger nasjonale vernebestemmelser i dette området. Norge har allikevel inngått internasjonale forpliktelser knyttet til det å stå på verdensarvlista med Vegas historiske øysamfunn. Det er derfor viktig å påpeke at det også fulgte forutsetninger med disse forpliktelsene. Både i søknaden om verdensarvstatus fra Klima- og miljødepartementet, og i den omforente intensjonsavtalen, som var vedlegg til søknaden, gikk det fram at det var en forutsetning at området skulle kunne utvikle seg i takt med samfunnet for øvrig.

I søknaden om status er i tillegg akvakultur omtalt som en potensiell næring som er i vekst. Det var akvakultur i verdensarvområdet da det ble søkt om statusen, og det har vært behandlet søknader i verdensarvområdet etter dette. Dette er ikke en ny form for virksomhet som ikke har være bedrevet i langs kysten av Nordland i lange tider, også i verdensarvområdets buffersoner. Det vil være svært overaskende dersom statusen for hele verdensarvområdet, i sjø og på land, skulle falle bort på bakgrunn av et midlertidig reversibelt tiltak. Særlig da tiltaket er i tråd med de næringsutviklingsmessige forventninger og forutsetninger for verdensarvområdet.

Ansvarlig

Per-Gunnar  Skotåm
Fylkestingsrepresentant - Rødt