125/2019 - Skriftlige spørsmål

Les dokumentene tilhørende denne saken

1. Skriftlig spørsmål fra Jim Simonsen Jenssen, Høyre - Spørsmål om bussterminaler i Nordland

2. Skriftlig spørsmål fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Oppdrett i Rødøfjorden

3. Skriftlig spørsmål fra Stig Tore Skogsholm, Høyre  - Fylkeskommunale arbeidsplasser

 

1. Skriftlig spørsmål fra Jim Simonsen Jenssen, Høyre - Spørsmål om bussterminaler i Nordland

Nordland har en rekke bussterminaler. Disse fungerer som gode og velfungerende knutepunkt for folk som skal ut og reise. De tilbyr en varm plass å vente, og mange av de har også en rekke andre tjenester. Næringslivet finner sin vei inn i disse knutepunktene, som for eksempel kiosktjenester.

Vi har lagt bak oss en valgkamp, og vi har alle kommet med våre lovnader til innbyggerne som har valgt oss inn. Nå er tiden kommet for å gjennomføre det man har lovet. I valgkampen kunne vi høre at Senterpartiet var tydelig å klare i sin sak angående bussterminaler. Kom de til makten skulle disse bestå. Jeg har vært så heldig at under  skolevalgkampen i Nordland, møtte jeg han som i ettertid er blitt utnevnt som ny fylkesråd for samferdsel. I debattene hadde den nye fylkesråden bare positive ord om bussterminalene våre. 13/07-19 var leder i Vesterålen Senterpartiet ute å sa følgende: «Dersom Senterpartiet får bestemme, blir det fortsatt bussterminal på Sortland». Det er et budskap som fremstår som ganske tydelig. Likevel hersker det fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Her diskuteres det om det skal det være en stor avkjørsel slik at flere busser får plass etter hverandre, men senere i innlegget legges det frem at man uansett vil ha en innendørs løsning. Dette er noe innbyggerne i Vesterålen ønsker å få klarhet i.

Mine spørsmål til fylkesråd for samferdsel er følgende:

  • Står fylkesråden og hans parti fortsatt på lovnaden de gav i valgkampen angående bussterminalen på Sortland?
  • Hva mener fylkesråden for samferdsel i dag om hvordan den videre driften av bussterminalene vil være?
  • Vil fylkesrådet jobbe for å lage en ny avtale for bussterminalen på Sortland, når denne går ut, slik at den vil fortsette i drift?

Fylkesråd for samferdsel Bent-Joacim Bentzen svarer:

Fylkesordfører,

Det er i økonomiplanen for 2018 - 2021 vedtatt av fylkestinget å avvikle tilskudd til terminaldrift i Nordland for å imøtekomme reduserte økonomiske rammer. Arbeidet er igangsatt og vi har pr. dags dato 3 pågående avtaler, hhv. Bodø, Sortland og Mo i Rana.

For terminalen på Sortland sin del beløper kostnadene seg til kr. 875 000,- pr. år og kontrakten utløper 1. mars 2021. Opp mot en million i terminalleie pr. år er mye penger i denne sammenheng, penger som jeg heller ønsker å benytte til å styrke kollektivtilbudet i regionen på, et grep som vil gi oss økte inntekter og dermed reduserte kostnader.

Fylkesordfører,

Så langt er det ikke tatt stilling til hvordan fremtidig terminalløsning for kollektivtrafikken på Sortland vil bli. Vi er involvert i kommunens planarbeid for Sortland sentrum og jeg vil i denne forbindelse gå i dialog med kommunen om saken. Formålet vil være å etablere en fungerende løsning, som også er innrettet i forhold til Sortlands sentrums fremtidige utvikling. Vi er opptatt av at det skal være effektivt og smidig å reie med kollektivtrafikk i Nordland. 

Dette vil naturlig nok ta noe tid, jeg vil derfor gå i dialog med terminaleier om de ønsker å reforhandle dagens kontrakt med mål om å redusere kostnadene pr. år.  Hva resultatet av dette blir er vanskelig for meg og si noe om, derfor er det vanskelig å være mer konkret i mitt svar i denne omgang.

Fylkesordfører,

Videre viser jeg til representanten sin påstand om min uttalelse i debatt 27 august. Jeg sa her at jeg var opptatt av å finne en god løsning i saken, noe jeg fortsatt står inne for. Med reduksjon i rammeoverføring fra staten er Nordland fylkeskommune nødt til å ta grep. Min vurdering er at det smerter mindre å ta grep innenfor dette området enn kutt i kollektivtransport, i tråd med tidligere fylkestingsvedtak i henhold til tiltak som allerede er gjort I andre byer i Nordland.

 

 

2. Skriftlig spørsmål fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Oppdrett i Rødøfjorden

Den 15. august kunngjorde oppdrettsselskapet LetSea sin søknad om å etablere akvakultur for 3600 tonn matfisk utenfor Rødøya i Alstahaug kommune.

I en artikkel i avisa I Sandnessjøen 11. oktober påpekes det fra en av de aktive rekefiskerne i området at dette kan medføre stans i reketråling i dette området i Rødøyfjorden Årsaken er at han mener at fortøyningene tilknyttet anlegget kommer til å strekke seg så langt inn i feltet hvor han pleier å tråle reker, at det blir fysisk umulig å gjennomføre uten å risikere skader på rekebåt eller garnbruk.

Merdene er i og for seg ikke noe problem, men når de skal fortøye dem så oppstår det et problem. De skriver i søknaden at , fortøyningen vil ikke strekke seg inn i rekefeltet, Det er jo bare bløff, hevder rekefiskeren.

På denne bakgrunn har også Nordland Fylkes Fiskarlag frarådet at søknaden om etablering av oppdrettsanlegg innvilges. Rekefeltet i Rødøfjorden er et av få felt hvor det fortsatt er drivverdig fangst. Laget viser til fiskernes erfaring som tilsier at rekene vil forsvinne når det etableres akvakultur så nært, heter det i høringsinnspillet.

Mitt spørsmål til fylkesrådet er følgende:

  • Hvilke kriterier følger Nordland fylkeskommune i vurdering av slike søknader når etablering av ny næring kolliderer med hevdvunne rettigheter fra tidligere næringsutøvere som lokale fiskere?
     

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Søknaden på lokaliteten Skarvhammaren ligger til behandling hos sektoretatene - Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet. Først når disse har behandlet søknaden og gitt tillatelser og uttalelser etter sine respektive lovverk, kan fylkeskommunen saksbehandle søknaden om tillatelse til etablering av akvakulturanlegget. Fylkeskommunen skal da gjøre en selvstendig vurdering av søknaden og har anledning til å gi avslag i saken. Viktige momenter i vår vurdering er naturmessig forsvarlighet, eventuelle konflikter med andre næringsutøvere, herunder fiskere, og innkomne merknader til etableringen.

Fylkeskommunen gjennomfører en kvalitetskontroll av alle innkomne søknader før de sendes til behandling hos sektoretatene. Kontrollen i denne saken avdekket at det kunne oppstå konflikt med rekefeltet i området. Fylkeskommunen har etter dialog med søker fått nye tegninger og kart over anleggets fortøyninger der det ikke lengre skal være konflikt med rekefisket som foregår i området.

Dagens regelverk på lokaliteter i nærhet av rekefelt tillater ikke utslipp av badebehandlingsmidler mot lakselus eller å bruke kitinsyntesehemmere. Det er også forbudt å bruke fôr tilsatt kitinsyntesehemmere på lokaliteter som ligger i, eller mindre enn 1000 meter fra, registrerte rekefelt. Det er heller ikke tillatt å slippe ut badebehandlingsmidler mot lakselus i, eller nærmere enn 500 meter fra, registrerte rekefelt og/eller gytefelt.

Dersom søknaden blir imøtekommet, vil tillatelsen inneholde kartfesting av anlegget – inkludert fortøyninger – som ikke er i konflikt med rekefisket.

 

3. Skriftlig spørsmål fra Stig Tore Skogsholm, Høyre - Fylkeskommunale arbeidsplasser

Regionsenterpolitikken i Nordland er meget viktig. Sterke regionsentre som leverer gode tjenester er med på å gjøre det mulig å ta hele distriktet i bruk. Det er en sentral oppgave for Nordland fylkeskommune å legge best mulig til rette for at regionsentrene kan utvikle seg.

En vesentlig egenskap som et regionsenter er nødt til å ha, er et variert og attraktivt arbeidsmarked. Det er viktig å ha en god miks som også inneholder kompetansearbeidsplasser. Her har fylkeskommunen en stor rolle å spille. Fylkeskommunen bør ta ansvar for å aktivt legge arbeidsplasser til andre regionsentre enn fylkeshovedstaden. Dette fordrer politisk vilje til desentralisering.

  • Hva vil fylkesrådet gjøre for å stimulere regionsentrene utenfor Bodø med gode kompetansearbeidsplasser?

Fylkesrådets nestleder Svein Eggesvik svarer:

Fylkestinget vedtok I 2016 en regional plan for by- og regionsenterpolitikk. Her ble 10 byer i Nordland omtalt som regionsenter.  Jeg kan fastslå at Nordland fylkeskommune er tydelig til stede med arbeidsplasser i alle våre regionsentra. Våre om lag 3.300 ansatte arbeider i 36 av de 44 kommunene I Nordland, og 84 % av disse jobber i de 10 regionsentrene.

I vår politiske plattform har fylkesrådet et tydelig fokus på at det skal være fylkeskommunale arbeidsplasser I hele Nordland, som ei motkraft mot den sentralisering vi ser at finner sted.

Jeg er enig med interpellanten i at fylkeskommunen bør vurdere å legge administrative funksjoner andre steder enn i Bodø, dersom dette er mulig. 1. januar 2020 etablerer vi en ny administrasjon for arbeidet med fylkesvegene og ansettelser til den nye fylkesvegadministrasjonen pågår. Når vel halvparten av ansettelsene er gjennomført er det ansatt nye medarbeidere med kontorsted i Narvik, Oppeid, Sortland, Leknes, Mosjøen, Mo i Rana og i Bodø. Halvparten av de som er ansatt vil ha kontorsted utenom Bodø.

Fylkestinget har nylig fått en orientering om prosjektet Bring oss I front. Dette prosjektet fokuserer på driftsmodeller og organisering i fylkeskommunen. Fylkesrådet ser på dette prosjektarbeidet som en god mulighet til å vurdere hvorvidt det kan være mulig å lokalisere enda flere administrative funksjoner andre steder i fylket enn i Bodø.

I forbindelse med regionrefomen hadde alle fylkeskommunene et reelt håp og et ønske om å få overført oppgaver fra staten på en rekke områder. Dette ville ha gitt oss en unik mulighet til nettopp å få etablert kompetansearbeidsplasser rundt om i fylket. Men slik ser det ikke ut til å gå. Hvis vi ser bort fra arbeidet med fylkesvegene, så gir regjeringa oss kun noen få og små oppgaver, og nesten ingen ressurser til å løse disse oppgavene. Da blir det dessverre heller ingen nye arbeidsplasser.

 

Ansvarlig

Jim Simonsen Jenssen
Fylkestingsrepresentant - Høyre
Per-Gunnar  Skotåm
Fylkestingsrepresentant - Rødt
Stig Tore Skogsholm
Fylkestingsrepresentant - Høyre