2. Interpellasjon fra Arve Knutsen, KrF – Skogsveier i Nordland

Les dokumentene tilhørende saken

Det er sett av 92,3 millioner kroner til skogsveger og tømmerkaier over kapittel 1149/71 i statsbudsjettet 2019, det samme som i 2018. Dette er tredje året på rad med rekordhøy tilskudd til denne sektoren. I 2018 gjekk 64 millioner kroner (ca. 70%) av disse midlene til tømmerkaier, resten til skogsveger.

Som det fremkom i interpellasjonen som ble tatt opp i april 2017 så vil  Nordland ,som Norges største skogreisningsfylke, legge  forholdene   til rette for økt verdiskaping og aktivitet med utgangspunkt i de store skogressursene. Utfordringen er at skogeiendommene ofte er små,  og har eiere som ikke har lokal tilknytting og at det finnes lite kunnskap om skogbruk i skogreisingsområdene. Tilskuddssatsen i Nordland er høy i forhold til det meste av landet sørover. Opptil 60% av totalkostnad kan gis i tilskudd. Resten må skogeier selv dekke inn/betale på annet vis. Her må nevnes at også skatteregler og det som heter skogfond (kan brukes som en svært gunstig skatteteknisk sak) også bidrar godt til at totalkostnad i prosentandel for den enkelte skogeier blir forholdsvis lite.

Skognæringa er viktig for Nordland.  Et aktivt og lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig skogsindustri har betydning for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av Nordland. Potensialet for økt verdiskaping er stort.

Derfor  må det jobbes med muligheter for å øke avvirkningen i Nordland. Andelen skog i hogstmoden alder øker mer langs kysten, enn i resten av landet. Det er spesielt to forhold som er avgjørende for å lykkes med å øke hogsten som fylkesråden la vekt på i sitt svar i april 2017.

For det første må skogen være tilgjengelig. Infrastrukturen fra skogen og helt fram til industritomta må bedres ved at det bygges flere skogsveger, flere tømmerkaier og at flaskehalsene på offentlige veger som bruer, tuneller og aksellastbegrensninger utbedres. Økt skogsvegbygging er det tiltaket som vil bidra mest til å øke selve avvirkningen i kystfylkene. Skogsvegdekningen i skogreisingsområdene er godt under halvparten av dekningen i innlandet.

For det andre må skogeieren ville drive skogen sin. Vi trenger en skogeierpolitikk som bidrar til aktiv drift av det lønnsomme skogarealet. Hogsten hemmes av mange av de små eiendommer og skogeiere med liten skogbrukskunnskap som ikke ser potensialet for hogst på egen eiendom. I denne situasjonen har fylkeskommunen sammen med fylkesmannen en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger. Fylkeskommunen samarbeider aktivt med de skogfaglig ansvarlige hos fylkesmannen i Nordland for å bidra til at skognæringas store potensialer både nærings- og klimamessig blir utnytte

Manglende skoglig infrastruktur og derav høye transportkostnader for skogsvirke har preget skogbruket i kystskogfylkene i mange år.

Flaskehalser for tømmertransporten på det offentlige veinettet har lenge vært en utfordring. De siste årene er det derfor blitt et sterkere fokus på dette over hele landet. Men det gjenstår mye arbeid for å få en korrekt oppdatering av veilistene og/ eller fjernet disse flaskehalsene.

Fokuset både på skogsveier, offentlige veier og tømmerkaier førte til et ønske om å gjennomføre en analyse for tømmertransporten fra stubbe til industri, samt å få utarbeidet en periodisert plan for utbygging av infrastrukturen, - det såkalte Infrastrukturprogrammet. Tømmerkaier har vært viktige i Nordland.

Ser vi på sammenligning av tildelingen av statstilskudd til veibygging 2010, til 2019 ser vi at Nordland sin andel har blitt redusert fra 5. 1 mill i 2010  til 1 mill i 2019

Troms har 3 mill i 2010 og har nå i 2019 et 6.5 mill , Nord og Sør Trøndelag  12,9 mill i 2010 til 17 mill i 2019

Sammenligning av tildelingen av statstilskudd til veibygging

Klikk for stort bilde

For 2018 er bevilgningen Nordland har fått blitt redusert forholdsvis mye. Dette er ikke utviklingstrenden resten av landet. I samme periode er bevillingen på landsbasis nesten doblet. Dette henger sammen med at etterspørselen i Nordland har vært så liten som den har vært. En kan på en måte si at for 2017 har vi alt fått inndratt 2 mill i redusert bevilgning i forhold til normalen tidligere år, mens resten av landet har fått økt bevilgning uansett.  Fylkesmannen signaliserer at dersom etterspørselen etter disse midlene ikke øker drastisk utover året, så vil en anta at en stor del av disse blir inndratt mot slutten av året og overført til andre fylker.

Nå er signalene nå 1 mill i  for 2019.

Jeg opplever at Nordland er stadig på etterskudd med å få tak i noen av disse bevilgningene. Det produktive skogarealet i Nordland er 6,4 millioner dekar. Skogressursene i fylket kan gi  gode muligheter for aktivitet og næringsutvikling, men det må da sørges for at vi får tilgang til ressursene med bla et dekkende skogsvegnett. Stående kubikkmasse og produktivt skogareal øker år for år på grunn av skogplanting og gjengroing. Det er et viktig og utfordrende samfunnsansvar å forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte.. Da synes jeg at skogsveier kan være med å styrke denne verdiskapningen

 

Mine spørsmål

  1. Fylkeskommunen har sammen med fylkesmannen en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger. Jeg mener at fylkesmannen kan utfordres mere på hva vi mener er behov og fornuftige tiltak. Kunne en se for seg at næringa, fylkesmannen og fylkeskommunen i Nordland satte seg ned i lag for å se nærmere på hva som måtte gjøres for å skaffe nok virke til industrien?
  2. Kan fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge og andre samarbeidsparter medvirke til å utvikle insentiver til utvikling av nye foretak innenfor skognæringa, med særlig fokus på bruk av tre i det grønne skiftet?  Skogen vil bli et stadig viktigere element i klimaregnskapet, og det vil derfor være viktig at skogeierne i Nordland er med og tar aktivt del i denne utviklingen.

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Å utnytte skogressursen i Nordland er en utfordring. Nordland er det største skogreisingsfylket i landet – men vi er også fylket med flest skogeiere – mange av dem dødsbo. Dette gjør at mange skogeiere har svak eller ingen kompetanse om skogbruk og den enkelte skogeiendommen er for liten til å ha økonomisk betydning for skogeierne. I en slik situasjon er det vanskelig å få gjennomført nødvendige tiltak for at skogen skal bli avvirket – herunder bygging av skogsveier.

Fylkeskommunen bidrar på mange områder til økt verdiskaping fra skogen. Jeg har som fylkesråd for næring engasjert meg i fredingen av skog på Statskogs grunn og har arbeidet for at Arbor skal ha best mulig rammebetingelser for fortsatt drift. Fylkeskommunen bidrar med tilskudd i mange prosjekter for å fremme skogbruket i Nordland. Jeg kan her nevne

  • Forprosjekt for å etablere sagbruk i Vesterålen.
  • Tredriverprosjektet for å øke kunnskapen blant entreprenører og byggherrer om bruk av trevirke i større bygg.
  • Skogpådriverprosjekt som skal stimulere til økt aktivitet blant skogeierne på Indre Helgeland.

Som representanten Knutsen er kjent med, står det i politisk plattform at det må legges bedre til rette for at treindustrien i Nordland sikres lokalt virke for å unngå lange transportveier. Et viktig grep vil være å legge til rette for etablering av sagbruk i fylket. I den politiske plattformen står det videre at vi vil arbeide får å utvikle flere skogsbilveger i Nordland og at vi skal se på muligheten for å benytte mer trevirke i fylkeskommunale bygg.

Som et første skritt på veien mener jeg at Fylkeskommunen viser miljøansvar når vi bygger Hadsel videregående skole i massivtre. Det samme gjelder flerbrukshallen i Bankgata i Bodø.

Jeg har tidligere tatt initiativ til å diskutere situasjonen i skogbruket med fylkesmannen. På bakgrunn av denne interpellasjonen vil jeg ta et nytt initiativ for å diskutere hva som kan gjøres for å øke aktiviteten i skogbruket i Nordland og skaffe nok virke til industrien. Som fylkesråd for næring vil jeg fortsatt støtte opp om gode initiativ for utvikling av nye foretak innenfor skognæringa.