2. Interpellasjon fra Joakim Sennesvik, Høyre - Styringsform i Nordland fylkeskommune

Les dokumentene tilhørende denne saken

I forrige valgperiode behandlet fylkestinget spørsmålet om fremtidig styringsform for Nordland fylkeskommune. For omtrent ett år siden, i fylkestingssak 135-2018, vedtok et knappest mulig flertall å videreføre den parlamentariske styringsformen.

I innledningen til saken står det: «Saken med vedtak representerer det formelle grunnlaget for at det nye fylkestinget som trer sammen høsten 2019, kan ta stilling til framtidig styringsordning for Nordland fylkeskommune, jfr. kommunelovens § 18.”

Videre star det: “Fylkestinget må senest 31. desember nest siste år i valgperioden ha votert i en sak om valg av styringsordning som eventuelt kan iverksettes i neste valgperiode.

Resultatet av voteringen vil framstå som et råd til det nye fylkestinget som står fritt i om de vil endre styringsordningen. Dersom det nye fylkestinget ønsker å endre styringsordning må det senest vedtas og iverksettes når det andre året i valgperioden tar til.”

Dette er bakgrunnen for at Høyre nå løfter saken om styringsform for Nordland fylkeskommune.

Høyres standpunkt er fortsatt at slik parlamentarismen i Nordland har utviklet seg, kan vi ikke lengre støtte denne styringsformen.

Dagens styringsform bidrar til et større skille mellom posisjon og opposisjon enn i mange andre fylker og kommuner. I fylker og kommuner der formannskapsmodellen ligger til grunn, får hele det folkevalgte organet sakene til behandling samtidig. I Nordland får et mindretall som regel ikke sette seg inn i saker før de gjerne har gått flere runder blant politikerne som sitter med flertall. Det legger selvsagt premisser også for debattene i fylkestinget og i media. Det har gjennom de siste årene også kommet sterkt frem at faglige tilrådninger ikke fremkommer tydelig i sakene som leveres til fylkestinget. Også dette gjør at opposisjonen i fylkestinget må starte flere meter bak når startskuddet går for behandling av saker.

Saken og utredningen fra oktober 2018 viste oss blant annet at den parlamentariske styringsformen er fordyrende i forhold til om vi hadde praktisert formannskapsmodellen. I en tid hvor fylkesrådet har varslet strammere rammer, er dette penger som kunne kommet godt med på andre områder.

Når regionreformen trer i kraft vil vi stå igjen som ett av to fylker som styres gjennom en parlamentarisk styringsform. Det andre fylket er Viken med sine ca. 1,2 millioner innbyggere. Med bakgrunn i dette ønsker Høyre å fremme forslag om et mer åpent og demokratisk fylkesting. Der skillet mellom posisjon og opposisjon blir mindre. Der tonen i debatten kanskje blir noe bedre. Der vi oftere finner brede flertall for kompromisser, og i større grad evner å snakke med samlet stemme mot storting og regjering.

Spørsmål til fylkesordfører:

  • Er fylkesordfører enig i at en endret styringsform i Nordland fylkeskommune vil kunne gjøre fylkestinget mer åpent og demokratisk?

Forslag til vedtak:

Fylkestinget går inn for å legge formannskapsmodellen til grunn for styringen av Nordland fylkeskommune. Fylkestinget ber fylkesordføreren legge frem en sak til fylkestinget med utredning og forslag på innretning og dato for endring av styringsform.

 

Fylkesordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen svarer:

Fylkestinget vedtok i oktober 2018 å videreføre parlamentarisme som styringsform i Nordland fylkeskommune. Dette er en styringsform vi nå har hatt i nøyaktig tjue år, og Nordland var den første fylkeskommunen som innførte slik styringsform, etter at Oslo hadde tatt i bruk modellen i noen år tidligere.

Det vil være vanskelig å finne fram til en styringsmodell som vil kunne være perfekt og tilpasset til alle tenkelige situasjoner. Og det vil alltid være mulig å finne fra til forbedringer. I forbindelse med fylkestingets behandling av sak 135/18 ble det lagt vekt på flere momenter som kan bidra til å forbedre styringsmodellen.

Det ble i saken pekt på at man skal se kritisk på ordningen med delegering av myndighet fra fylkestinget til fylkesrådet, slik at flere store saker kommer til behandling i fylkestinget. Dette arbeides det nå med, og et forslag til nytt reglement for delegering av myndighet vil komme til behandling på fylkestinget i desember.

Fylkesordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen svarer:

Fylkestinget vedtok i oktober 2018 å videreføre parlamentarisme som styringsform i Nordland fylkeskommune. Dette er en styringsform vi nå har hatt i nøyaktig tjue år, og Nordland var den første fylkeskommunen som innførte slik styringsform, etter at Oslo hadde tatt i bruk modellen i noen år tidligere.

Det vil være vanskelig å finne fram til en styringsmodell som vil kunne være perfekt og tilpasset til alle tenkelige situasjoner. Og det vil alltid være mulig å finne fra til forbedringer. I forbindelse med fylkestingets behandling av sak 135/18 ble det lagt vekt på flere momenter som kan bidra til å forbedre styringsmodellen.

Det ble i saken pekt på at man skal se kritisk på ordningen med delegering av myndighet fra fylkestinget til fylkesrådet, slik at flere store saker kommer til behandling i fylkestinget. Dette arbeides det nå med, og et forslag til nytt reglement for delegering av myndighet vil komme til behandling på fylkestinget i desember.

Videre vedtok fylkestinget at fylkesrådet og dets medlemmer nå skal velges av fylkestinget. Vi har i noen år hatt en ordning hvor fylkesordføreren skulle utpeke en fylkesrådslederkandidat, som fikk i oppdrag å danne fylkesråd. Og da kunne fylkesrådslederen selv bestemme eventuelle endringer i fylkesrådets sammensetning. Slik er det altså ikke lenger, nå ligger myndigheten til å bestemme hvem som skal være medlemmer av fylkesrådet til fylkestinget.

Interpellanten mener at de faglige tilrådingene ikke fremkommer tydelig i de sakene som leveres til fylkestinget. Fylkesordføreren er kjent med at fylkesrådet allerede har endret noe på praksisen i fremstilling av saker som skal til behandling i fylkesrådet eller i fylkestinget. Nå fremkommer det mer tydelig enn tidligere hva som er fylkesrådets vurderinger av de utredninger som administrasjonen har foretatt i en sak. 

Interpellanten peker på at de partiene som utgjør mindretallet i fylkestinget ikke får satt seg inn i sakene som skal til behandling like tidlig som partiene i posisjon. Når det gjelder saker som har sitt utganspunkt i eksterne forhold, for eksempel saker som regjeringen sender ut på høring, så vil alle ha de samme muligheter til å sette seg inn i saken på samme tidspunkt. Når det gjelder saker som har sitt utgangspunkt i den fylkeskommunale administrasjonen, blir det noe annerledes. Da vil gjerne hele sakskomplekset først bli tilgjengelig for alle når fylkesrådets innstilling i saken foreligger, normalt tre uker før fylkestingets samling. Interpellanten har dermed rett i at partiene i posisjon får betydelig mer innsikt i alle sidene av en sak på et tidligere tidspunkt enn hva de som utgjør mindretallet får. Fylkesrådet har imidlertid i lang tid hatt en praksis med å offentliggjøre en foreløpig sakstittel for alle de saker som fylkesrådet ønsker å fremme til behandling, i oversikten over planlagte saker som ligger ute på web.

Her vil jeg også legge til at fylkesrådet, som ei konkret oppfølging av fylkestingssak 135/18 har innført regulære møter mellom fylkesrådet og gruppelederne, nettopp for å informere om og drøfte aktuelle saker som er i en tidlig fase.

I fylkestinget har vi også flere gode institutter for å få tatt opp problemstillinger i en tidlig fase. Dette kan gjøres av representantene selv, gjennom spørreinstituttet. Og det kan gjøres av fylkesrådet i form av orienteringer og redegjørelser, slik vi også har i dette fylkestinget.

Spørsmålet om hvorvidt parlamentarisme er en dyrere styringsform enn en formannskapsmodell ble grundig belyst i saken som var til behandling i oktober i fjor. Da ble også ulempen ved en noe dyrere modell vurdert opp mot fordelene, og konklusjonen ble som kjent at et flertall i fylkestinget gikk inn for å beholde den parlamentariske styringsmodellen.

Fylkesordføreren kan ikke se at det har kommet nye og vektige momenter som skulle tilsi at fylkestingets vedtak i sak 135/18 bør endres.

Videre vedtok fylkestinget at fylkesrådet og dets medlemmer nå skal velges av fylkestinget. Vi har i noen år hatt en ordning hvor fylkesordføreren skulle utpeke en fylkesrådslederkandidat, som fikk i oppdrag å danne fylkesråd. Og da kunne fylkesrådslederen selv bestemme eventuelle endringer i fylkesrådets sammensetning. Slik er det altså ikke lenger, nå ligger myndigheten til å bestemme hvem som skal være medlemmer av fylkesrådet til fylkestinget.

Interpellanten mener at de faglige tilrådingene ikke fremkommer tydelig i de sakene som leveres til fylkestinget. Fylkesordføreren er kjent med at fylkesrådet allerede har endret noe på praksisen i fremstilling av saker som skal til behandling i fylkesrådet eller i fylkestinget. Nå fremkommer det mer tydelig enn tidligere hva som er fylkesrådets vurderinger av de utredninger som administrasjonen har foretatt i en sak. 

Interpellanten peker på at de partiene som utgjør mindretallet i fylkestinget ikke får satt seg inn i sakene som skal til behandling like tidlig som partiene i posisjon. Når det gjelder saker som har sitt utganspunkt i eksterne forhold, for eksempel saker som regjeringen sender ut på høring, så vil alle ha de samme muligheter til å sette seg inn i saken på samme tidspunkt. Når det gjelder saker som har sitt utgangspunkt i den fylkeskommunale administrasjonen, blir det noe annerledes. Da vil gjerne hele sakskomplekset først bli tilgjengelig for alle når fylkesrådets innstilling i saken foreligger, normalt tre uker før fylkestingets samling. Interpellanten har dermed rett i at partiene i posisjon får betydelig mer innsikt i alle sidene av en sak på et tidligere tidspunkt enn hva de som utgjør mindretallet får. Fylkesrådet har imidlertid i lang tid hatt en praksis med å offentliggjøre en foreløpig sakstittel for alle de saker som fylkesrådet ønsker å fremme til behandling, i oversikten over planlagte saker som ligger ute på web.

Her vil jeg også legge til at fylkesrådet, som ei konkret oppfølging av fylkestingssak 135/18 har innført regulære møter mellom fylkesrådet og gruppelederne, nettopp for å informere om og drøfte aktuelle saker som er i en tidlig fase.

I fylkestinget har vi også flere gode institutter for å få tatt opp problemstillinger i en tidlig fase. Dette kan gjøres av representantene selv, gjennom spørreinstituttet. Og det kan gjøres av fylkesrådet i form av orienteringer og redegjørelser, slik vi også har i dette fylkestinget.

Spørsmålet om hvorvidt parlamentarisme er en dyrere styringsform enn en formannskapsmodell ble grundig belyst i saken som var til behandling i oktober i fjor. Da ble også ulempen ved en noe dyrere modell vurdert opp mot fordelene, og konklusjonen ble som kjent at et flertall i fylkestinget gikk inn for å beholde den parlamentariske styringsmodellen.

Fylkesordføreren kan ikke se at det har kommet nye og vektige momenter som skulle tilsi at fylkestingets vedtak i sak 135/18 bør endres.

Ansvarlig

Joakim  Sennesvik
Fylkestingsrepresentant - Høyre