2. Interpellasjon fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Kortreist armeringsstål produsert med utslippsfri energi

Som en del av det grønne skiftet, stilles det internasjonalt stadig sterkere krav til å dokumentere en produksjonskjede med stadig lavere miljømessig fotavtrykk. Stål produseres de fleste steder i verden med elektrisk energi fra kullfyrte kraftverk og kull som vesentlig energikilde og reduksjonsmiddel i den forutgående omdanning fra råjern til stål.

For å omgå dette, kjøper en rekke tungindustrielle bedrifter i Europa opprinnelsesgarantier fra elektriske vannkraftverk i andre land, deriblant fra Norge. Dette gir inntrykk av at deres produkter er basert på rein energi, sjøl om den daglige produksjonen skjer på basis av kullfyrte, gassdrevne eller oljefyrte kraftverk som de ofte ligger vegg i vegg med. Norsk industriproduksjon risikerer å tape i en konkurranse hvor det kreves dokumentasjon på opprinnelsen til den energien som benyttes siden det anses naturlig nok som en unødvendig kostnad når man i Norge ligger vegg i vegg med store vannkraftverk som ofte er den opprinnelige grunnen til at den kraftforedlende industrien ble etablert på stedet.

I Norge og i Nordland, på Mo i Rana omdannes skrapmetall fra bilvrak og annet stålskrap til høyverdig armeringsstål i en prosess basert på elektrisk energi fra lokale kraftverk og med minimale utslipp til luft og vann etter store miljøinvesteringer. Produksjonen herfra konkurrerer med armeringsstål fra utenlandske verk produsert med kullkraft og til dels på andre siden av jordkloden med påfølgende skipstransport med store co2 utslipp fra transporten.

Det er idag ikke anledning til å legge inn i et tilbudsgrunnlag at produkter til bygg, anlegg og fjellsikring skal tas fra en bestemt leverandør.

Derimot er det ingenting i veien for å legge inn miljømessige kriterier som vil gjelde alle tilbydere som at stålprodukter skal basere seg på gjenvinning av stål, lavt co2 avtrykk og som en del av det at produktene skal være kortreist.

Dette kan innføres i kriteriene for offentlige innkjøpere som fylkeskommunen, staten og for den del private som tar klimatrusselen på alvor. Ved å gå i front for en slik innkjøpspolitikk, kan det offentlige og i den her sammenheng Nordland fylkeskommune sette et eksempel og samtidig sikre at viktige bedrifter i et industrielt utviklet Nordland, hvor industrien baserer seg på evigvarende fornybar elektrisk energi, har et fullt lovlig konkurransefortrinn for sin produksjon i Norge og på nordkalotten.

Mine spørsmål til fylkesråden er følgende:

  • Vil fylkesrådet ta initiativ til å nedfelle slike innkjøpskriterier i tilbudsgrunnlag for sine prosjekt innafor bygg og anlegg, tunnel og vegsikring hvor armeringsstål anvendes?
  • Om svaret på det er positivt, vil fylkesrådet påvirke statlige og kommunale innkjøpere forøvrig samt private til å gjøre det samme?

Hva er fylkesrådens syn på den økende anledning til å handle med opprinnelsesgarantier i sammenheng med at det kan true norsk og nordnorsk industriutvikling?

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

 

Fylkesordfører. Til det første spørsmålet fra interpellanten, kan jeg si at dette er en sak som fylkesrådet har jobbet med i flere år. Allerede i 2013 ble det startet en tett dialog med industribedriften Celsa om dette. Bedriften hadde da fått flere utfordringer som påvirket konkurransekraften til bedriften både nasjonalt og internasjonalt. Norske miljøkrav var da strengere enn hva de internasjonale konkurrentene hadde. Samtidig kunne ikke særnorske miljøkrav kompenseres gjennom økte priser.

En av de initiativene fylkesrådet tok var å starte en prosess, der ønsket vi å se på bedriftens rammebetingelser innenfor tre områder. For det første ønsket vi klarere miljøkrav på offentlige innkjøp, videre ville vi se på muligheten for å bruke transportstøtte samt få vurdert arbeidsgiveravgiften til bedrifter som Celca som betaler 14,1%. Det ble avholdt flere møter med norske myndigheter, og det ble videre også tatt kontakt med EU kommisjonen.

Med hensyn til statlige innkjøp har det vært jobbet med Hålogalandsbrua. Fylkesrådet var i den forbindelse i Stortinget for å fronte behovet får å legge inn miljøkrav i anbudet, slik at våre bedrifter kunne få betalt for sine investeringer i miljøteknologi.

Behovet for å legge inn miljøkrav i anbudene er også lagt inn i saken om innkjøpsfunksjonen i fylkeskommunen fra 2016. Svaret på det første spørsmålet er derfor ja.

I tilknytning til det andre spørsmålet har jeg allerede nevnt at fylkesrådet har arbeidet med rammebetingelser siden 2013. Dette arbeidet er videreført. Parallelt med prosessen med å innføre miljøkrav i eget innkjøpsregelverk, er det også arbeidet aktivt med å påvirke nasjonale myndigheter til å gjøre det samme. Dette har vi gjort i tett samarbeid med Norsk Industri.

I 2016 var økte miljøkrav et punkt i høringsinnspillet til industrimeldingen. Vi har deltatt i ulike møter med departement og stortingskomitéer. I juni 2017 ble miljøkrav en del av det nye regelverket for offentlige anskaffelser. Innstillingen inneholder klare og skjerpede miljøkrav. Det er etter dette vært arbeidet opp mot nasjonale myndigheter om vekting av miljøkrav i lovteksten.

Vi har også løftet temaet på sentrale arenaer hvor vi medvirker, og var et av flere tema på årets industrikonferanse i Bodø.

Gjennom vår satsing på næringsutvikling i Nordland har det vært viktig å gjøre næringslivet i Nordland mer bærekraftig. Både når det gjelder bruk av tilskuddsordninger og andre ressurser vil FNs bærekraftsmål legges til grunn.  Der miljøkrav til innkjøp kan brukes for å oppnå resultater, vil fylkesrådet være en pådriver for det.

Til det tredje spørsmålet fra interpellanten må jeg si at vi anerkjenner at det her er flere mål som kan være i konflikt med hverandre. På den ene siden har vi norske kraftprodusenter som har betydelige inntekter knyttet til salg av opprinnelsesgarantier, samtidig har vi store industribedrifter som har hatt kortreist kraft som en av sine viktigste konkurransefortrinn. Hva som er viktigst er det ulike syn på, både i Nord-Norge og i landet forøvrig.

For Nordland er imidlertid tilgang på kortreist fornybar kraft et konkurransefortrinn som må kunne utnyttes til det beste for verdiskapinga i regionen, og vi vil følge opp diskusjonen om endringer i opprinnelsesgarantiordningen både fra fylkeskommunen direkte og gjennom interesseorganisasjonen Samarbeidende kraftfylker.

Ansvarlig

Per-Gunnar  Skotåm
Fylkestingsrepresentant - Rødt