3. Interpellasjon fra May Valle, V – Fraflytting

Nedgang i folketall er dramatisk i Nord-Norge. Verst er det i Nordland som viser en nedgang på hele 937 innbyggere hittil i år. Trygve Slagsvold Vedum knytter nedgangen til sentralisering av statlige arbeidsplasser og interpellerer problemet med fraflytting rettet mot statsministeren.

Vedum har nok et poeng, men i mange distriktskommuner er de statlige arbeidsplasser forsvunnet for lengst. Jeg vil påstå at fraflyttingen og manglende bolyst vi i dag opplever, i større grad skyldes den manglende fylkeskommunale satsingen. Det er bl.a nedbygging av tannklinikker, undervisnings- og samferdselstilbud som gir dager med angst og usikkerhet for framtiden.

Det raseriet vi opplever fra et samla Nordland, fra folk og næringsliv i distriktene, viser at en grense er nådd. Det er ikke lenger forståelse for nødvendigheten av disse nedleggingene. At det nå kommer fram Nordland fylkeskommune har den dyreste politiske organiseringen og den dyreste administrasjonen av sammenlignbare fylkeskommuner, står i sterk kontrast til den elendighetsbeskrivelsen som er blitt gitt hvert år under budsjettdebatten. Det er en tvetydighet og ansvarsfraskrivelse i kommunikasjon mot publikum. Man tror ikke lenger på begrunnelsene som er gitt, At fylkeskommunen mangler en helhetlig ledelse og fremstår som utydelig uten felles mål for sektorene, svekker også tiltroen til at den politiske ledelsen er i stand til å ivareta det samfunnsoppdraget de er gitt på en god måte.

Næringslivet reagerer og ser på nedskjæringene innenfor både samferdsel, tannhelse og utdanning som en direkte trussel mot næringen som trenger arbeidskraft og er avhengig av bosetting i distriktene. De ønsker andre grep fra fylkeskommunen enn de som til nå har vært gjort!!

Representanten Arne Ivar Mikalsen, Venstre, utfordret fylkesrådsleder i juni gjennom interpellasjon under tittelen «vi trenger flere folk».

I svaret som ble gitt, kan man ikke se de store tankene. Det ble nevnt at det kunne det vises til et tilflyttingsprosjekt fra 2013 og at lånet på en milliard til veg ville forbedre situasjonen for næringslivet. Fylkesrådsleder hevdet også at budsjettet for 2019 var «rett og slett et budsjett for å skape nordlendinger». Nå er året nesten omme, og budsjettets profetier har feilet fullstendig. Det er som kjent blitt færre nordlendinger, og det er få tegn til at det skapes flere nordlendinger, Svangerskapstiden er utløpt.

Bolyst og livskvalitet skapes under trygge forutsigbare forhold.

  • Ser fylkesrådsleder at de ulike endringer som fylkeskommunen gjør innenfor samferdsel og utdanning, kan skape angst og utrygghet, og føre til avfolking,utflytting, manglende bolyst og ingen tilflytting?
  • Er den politiske og administrative organisasjonen i Nordland i stand til å ivareta samfunnsoppdraget som er gitt fylkeskommunen? Hvis ja? På hvilken konkret måte skal dere forbedre situasjonen i fremtiden!
  • Hvilke konkrete politiske grep vil fylkesregjeringen ta for å snu denne befolkningsutviklingen?
  •  

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer:

Fylkesordfører; det er viktig at alle vi som folkevalgte i Nordland jobber for nordlendingenes beste. Debattklimaet, måten vi snakker til hverandre på, har faktisk betydning for om vi klarer å dra i riktig retning.

En kunnskapsbasert tilnærming til årsakssammenhengene kan gi oss mer treffsikre grep i møte med befolkningsutviklingen. 

Forsker Knut Vareide, ved Telemarksforsking, har sett på befolkningsutviklingen i Norge. Han konstaterer at det går raskere nedover i distriktskommunene enn hva man tidligere har regnet med.

Han følger opp med å påpeke at i de hundre minst sentrale kommunene i Norge har folketallet gått ned med tre prosent siden 2009. Samtidig økte folketallet på landsbasis med 11 prosent i den samme perioden.

Tallene fra SSB er alarmerende for Nord-Norge. Det er kun 11 av landsdelens 87 kommuner som har hatt befolkningsvekst i løpet av 2019.

Det er positivt at representanten mener fylkesrådet har ansvar for mye – men at rådet har ansvar for befolkningsnedgangen i over 70 kommuner i Nord-Norge, det blir altfor enkelt.

Det er nok sånn at årsaken til befolkningsnedgangen er sammensatt.

Politiske redaktør i VG har i helgen omtalt befolkningsnedgangen i Nordland og Norge generelt. Hun skriver at:

«Det er to hovedforklaringer på dette. For det første fødes det færre barn. Samtidig er innvandringen til landet lavere. Det siste er en villet politikk. Sannsynligvis har innvandring dekket over det som lenge har vært en nedadgående kurve.»

Som Angelen sier; dette er villet politikk. Vi må tørre å ta inn over seg at denne politikken potensielt kan være svært uheldig for fylker som Nordland. 

Men jeg kan forsikre representanten Valle om at fylkesrådet skal fortsette å ta lederskap i møte med befolkningsutviklingen i Nordland.

Et interessant trekk ved tallene fra SSB er at det er ulike kommuner som opplever vekst. Noen av kommunene har klare urbane kvaliteter. Mens andre kommuner har helt tydelige næringslivsprofiler.

Det betyr at både byutvikling og næringsutvikling i distriktene er to av svarene for å skape vekst og økt befolkningsutvikling i Nordland.

Da må vi i langt større grad tørre å legge til rette for næringsutvikling i landsdelen. I møte med krevende arealkonflikter må vi ha fokus på at Nordland skal bygges gjennom vekst – ikke vern.

Fylkesrådet skal ha ledertrøyen i arbeidet med å utvikle Nordland. Men dette er ikke en jobb vi kan løse alene. Befolkningsvekst er rett og slett det viktigste fellesprosjektet vi skal ha i Nordland i årene fremover.

Seks grep for vekst

Det er mange veier som fører til vekst. En viktig del av fylkeskommunens jobb er å bidra til å en helhetlig tenkning som kan skape bærekraftig vekst i hele landsdelen.

Litt forenklet kan vi peke på seks grep som vil være avgjørende for å få til befolkningsvekst i Nord-Norge. Listen er naturligvis ikke uttømmende.

For det første trenger vi sterke universiteter med fokus på utdanningstilbud i hele landsdelen. For det andre er det viktig at Innovasjon Norge og fylkeskommunen har relevante virkemidler som kan skape vekst. For det tredje må vi sammen bidra til å jobbe for vekst gjennom regionvekstavtaler.

Det fjerde grepet er god infrastruktur. Fylkeskommunene i Nord-Norge har de siste fem årene arbeidet med strategien Fra kyst til marked. Vi står sammen om de viktige infrastrukturprosjektene for utvikling. Det er bra for folk, og det er bra for næringslivet.

Det femte grepet er at vi må basere nordnorsk befolkningsutvikling på bærekraftig vekst for næringslivet. Vi vil ikke klare å utvikle landsdelen hvis fokuset på vern blir for sterkt. 

Det sjette grepet er økt attraktivitet. Skal Nord-Norge lykkes må vi dyrke frem attraktiviteten.

En av kommunen som opplever befolkningsvekst er Vågan i Lofoten. Vi må i enda større grad fokusere på den nord-norske attraktiviteten. Bodø som Europeisk kulturhovedstad og Alpin-VM i Narvik er nettopp to muligheter som flytter fokuset fra cold til cool i nord.

Det hviler også et ansvar på oss som folkevalgte. Vi må snakke opp, ikke ned utviklingen av Nordland. Vi må bli flere på det laget som vil være med å utvikle Nordland. Som vil være med å endre befolkningsutviklingen. Som vil være med å utvikle næringslivet i hele Nordland.