3. Interpellasjon fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Sterk økning i nettleien for kraftkrevende industri

Les dokumentene tilhørende denne saken

I en rapport fra NVE blir det oppgitt at nettselskapene i Norge planlegger å investere 140 milliarder kroner i utbygging og oppgradering av strømnettet i perioden frem til 2025. Av dette utgjør Statnetts investeringer i sentralnettet, inklusive nye kabler til Storbritannia og Tyskland, 50-70 milliarder kroner. Statnett har bestemt at regningen for dette i økende grad også skal sendes til den kraftkrevende industrien. Fram til og med 2018 kunne industrien få opptil 90 prosent reduksjon i sine tariffer i sentralnettet. Rabatten har blant annet sin begrunnelse i at industrien historisk ble bygd tett på kraftverkene, og derfor i liten grad belaster det landsdekkende nettet.

Fra og med 2019 ble industriens rabatt redusert til 75 prosent, i 2020 skal den ned til 60 prosent og i 2021 til 45 prosent. Omleggingen resulterer i at industriens andel av kostnadene i tilknytning til nettet nesten fordobles (fra 6 til 11 prosent av totalen). Det medfører at industriens andel av kostnadene i tilknytning til nettet nesten fordobles.

Hydro får 300 mill. kr. i ekstra kostnader, mens det for Alcoas del anslås til 75 mill. kr. pr. år. Lokalsamfunn som Vefsn, Rana, Sørfold og Glomfjord er i veldig stor grad basert på kraftkrevende industri. Statnetts nedtrapping av rabatt på nettleien utgjør en trussel mot denne industrien. Den viktigste drivkraften bak denne utviklingen er flere utenlandskabler og vindkraftutbygging.

Det er ingen mangel på kraft. Nordland alene har et kraftoverskudd på 7 Twh. Linjenettet innenlands bygges ut for å overføre det økende kraftoverskuddet bla. som følge av vindkraftutbygging. Denne krafta skal så eksporteres videre gjennom utenlandskablene. Hydro opplyser til nettstedet e24.no at Statnetts nye tariffer for nettleie tvinger industrien til å finansiere en nettutvikling som dels er i strid med industriens egne interesser, og som dels er for et nett som industrien ikke bruker.

På toppen av økt nettleie vil kraftprisene i Norge øke til europeisk nivå som følge av integrasjon i EUs energiunion gjennom tilslutningen til Acer og bygging av flere, nye utenlandskabler. Det er ulike vurderinger av hvor mye prisene vil øke. Statnett anslår en økning på 4-5 øre/kWh (i dagens priser), mens andre beregner økningen til 10-15 øre/kWh. Hvis vi tar med effekten av økt nettleie, framstår en økning på 10 øre/kWh som et svært moderat anslag. En økning på opp mot 20 øre/kWh er like realistisk.

Hvis vi tar utgangspunkt i 10 øre/kWh så utgjør det ca. 300 mill. pr. år for Alcoa. Dette er dramatisk for de nevnte lokalsamfunnene i Nordland. Det viser at den langsiktige konsekvensen av den rådende energipolitikken er at den kraftkrevende industrien mister sitt aller viktigste konkurransefortrinn med å være lokalisert i Norge, nemlig lave strømpriser. Det setter hele denne industriens framtid på spill.

På bakgrunn av dette vil jeg stille fylkesråden følgende spørsmål:

  1. Hva mener fylkesråden om Statnetts nedtrapping av rabatten på nettleien til den kraftkrevende industrien?
  2. Hva mener fylkesråden kan gjøres for å bidra til å sikre arbeidsplassene og framtida til disse lokalsamfunnene?
  3.  

Fylkesråd for næring svarer:

Fylkesrådet har fortsatt rammebetingelser for kraftforedlende industri høyt på agendaen. Nettleie og industritariff er et av områdene vi har jobbet mye med, og vi har hatt dialog med flere av bedriftene i Nordland om dette. Kjernen i vår industripolitikk er at man skal ha en fordel av å skape verdier av krafta nær der den produseres, og at regioner som bidrar med mye produksjon av fornybar energi ikke skal ha ulemper av dette.

Nettleie er forbrukerfinansiering av infrastruktur, og tariffer er et komplisert tema. Investeringer i infrastruktur er viktig for forsyningssikkerhet, og vi har mye gammelt nett i Norge. Det er også viktig med investeringer for å kunne fase inn ny fornybar energi som bidrar til det grønne skiftet. Vi er også avhengig av investeringer for å kunne utløse gode prosjekter knyttet til ny industri og elektrifisering, som eksempelet med Salten Trafo i fjor.

Samtidig må det balanseres slik at det ikke overinvesteres og at urimelig høye kostnader faller på forbrukerne. I dette bildet er den konkurranseutsatte industrien vår de mest utsatte forbrukerne. En høy nettleie er ikke ønskelig for noen, men det som utgjør hundrelapper i budsjettet til en vanlig forbruker utgjør raskt titalls millioner hos kraftforedlende industri, som interpellasjonen viser til.

Derfor er det viktig å få på plass en langsiktig og rettferdig tariffmodell for denne sektoren. Nå er det for mye usikkerhet knyttet til framtidige kostnader og det kan ramme planlagte investeringer i industribedriftene.

Gjennom Samarbeidende kraftfylker ga Nordland sterk kritikk til Statnetts forslag til ny industritariff. Dagens tariffrabatt for forbruk nær produksjon (K-faktor) var foreslått fjernet, og ble foreløpig fredet. Det omstridte temaet nå er rabatten knyttet til høyt kraftforbruk, som reduseres for noen.

En ytterligere kompliserende faktor i Nordland er at det er ulikt syn på denne rabattordningen i tariffmodellen hos de ulike prosessbedriftene i fylket. Rabatten faller veldig ulikt ut. Den gir størst fordeler til industribedrifter som kan ha et kontinuerlig uttak av energi som Alcoa og Elkem. Stålprodusenten Celsa som på grunn av sitt råstoff (gjenvinning av skrap) har behov for pause i produksjonen – og dermed mer ujevnt uttak av energi, kommer imidlertid dårlig ut. Sistnevnte har klagd inn Statnetts rabattordning til ESA, men ikke fått medhold.

Fylkesrådet vil arbeide videre for en industritariff som sikrer arbeidsplasser og grønn industri i fremtiden, og ta dette opp både gjennom formelle høringsprosesser og i møter med Statnett og sentrale myndigheter.

 

Siden 2013 har Nordland fylkeskommune hatt en egen industristrategi og opp gjennom årene har vi samarbeidet tett med industrien. Vi har gitt innspill til nasjonal industripolitikk på sentrale områder som miljøkrav i offentlige innkjøp, CO2-kompensasjon, kraftrammebetingelser med videre.

Vi har lagt til rette for en rekke industriprosjekter gjennom egne virkemidler som oppstartsarbeidet for etableringen av industriklyngen Arctic Cluster Team og CO2 hub Nordland, som er et regionalt veikart for å minske fotavtrykket fra Nordlandsindustrien. Industrien er en av de sentrale næringene som vi ønsker å bygge Nordlandssamfunnet videre på både knyttet til nærings-, energi- og klimapolitikk.

I ny politisk plattform er visjonen at Nordland skal være ledende på industriutvikling og at grønn energi skal videreforedles nær der den produseres. Industrien har en sentral rolle, knyttet til et grønt skifte med kutt i utslipp og bedre ressursutnyttelse, til innovasjon og teknologiutvikling og muligheten til å skape nye arbeidsplasser i verdikjedene til industrimiljøene i fylket.

Våre industrimiljø ligger langt framme når det gjelder kompetanse på bærekraftige prosesser og produkter, og i utviklingen av en sirkulær økonomi. I politisk plattform flagger vi også initiativet til en industriutredning for å kartlegge mulighetene til vekst, med utgangspunkt i våre etablerte industrimiljø.

Den viktigste rammebetingelsen for den krafttforedlende industrien I Nordland er en forutsigbar og konkurransedyktig pris på kraft. Det er et paradoks at bedrifter som er av stor betydning for det grønne skiftet kan gis dårligere rammebetingelser for kraftkjøp enn andre kraftforedlende virksomheter. Celsa bør derfor ikke straffes for å bidra til det grønne skiftet gjennom å resirkulere stål og jern

 

 

 

 

Ansvarlig

Per-Gunnar  Skotåm
Fylkestingsrepresentant - Rødt