6. Interpellasjon fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Forebygging og beredskap ved skadelig algeoppblomstring

 

Les dokumentene tilhørende saken

6. Interpellasjon fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Forebygging og beredskap ved skadelig algeoppblomstring. Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarte

Over 13 000 tonn laks har så langt mistet livet på grunn av algeoppblomstringen i Nordland og Troms i vår. Chrysochromulina-algen har fått skylda for massedøden. Kunne vi forutsett katastrofen? Og hvorfor har ikke mer blitt gjort for å unngå lidelsen blant fisken, og de enorme konsekvensene dette har fått for enkeltfirma, bransjen, ansatte og lokalsamfunn?

Chrysochromulina-algen er ifølge Havforskningsinstituttet en vanlig alge langs kysten. Etter at alger våren 1991 tok livet av tonnevis med laks, gikk flere norske forsikringsselskaper sammen og opprettet OCEANOR, en organisasjon som skulle drive operativ varsling og være en beredskapstjeneste for oppdrettsnæringa. I 2006 ble dette overført til SINTEF, og i 2010 ble tjenesten lagt ned etter at det ikke hadde vært noen alvorlige angrep på flere år. Med det forsvant også den beste muligheten for å ha beredskap hvis algeoppblomstringa på nytt skulle true oppdrettslaksen. Og nå i mai ble næringa og fisken rammet på nytt.

12. juni skrev iLaks.no at vi de neste seks årene vil se en 30% produksjonsvekst av oppdrettslaks. For Norges del vil det innebærer nærmere 400 000 tonn i økt årlig produksjon. Til tross for økende konfliktnivå langs kysten, økte forurensningsproblemer og nå også store økonomiske tap i næringa, er det liten politisk vilje til å endre hvordan oppdrettsbransjen drives. Og når man ser de dramatiske effektene årets algeoppblomstring har fått for fisk, bedrifter og lokalsamfunn – da bør det politiske Norge komme på banen.

Det er påpekt sammenheng mellom den voldsomme algeoppblomstringa og tilførselen av næringsstoffer i fjordene gjennom foring og avføring fra oppdrettsfisken. Det er fylkeskommunene som sitter med ansvaret for å gi oppdrettstillatelser, og det er i praksis fylkeskommunen som må sette miljøkrav hvis disse skal gjennomføres. Rødt mener også at det derfor er naturlig at fylkeskommunen kommer på banen når en så stor næring i vår region er i krise.

Mine spørsmål til fylkesrådet er derfor:

  1. Hvilke tiltak mener fylkesrådet må til for å forebygge nye at nye algeangrep får så store konsekvenser som vi har sett i vår?
  2. Mener fylkesrådet at fylkeskommunen, som konsesjonsgivende myndighet, har ansvar for forebygging av, og beredskap i slike ekstreme situasjoner?
  3. Er det etter fylkesrådets oppfatning grunnlag for en egen Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) for å sikre kartlegging av risiko og tiltak?
  4. Mener fylkesrådet at lukkede eller landbaserte oppdrettsanlegg er en del av løsninga for å unngå større problemer med forurensning når produksjonen planlegges å øke såpass drastisk de neste årene? 

 

 

Fylkesråd for nærig Ingelin Noresjø svarer:

Oppblomstringen av den skadelige algen (Chrysochromulina leadbeateri) i nordre deler av Nordland og Sør-Troms har påført oppdrettsnæringen og lokalsamfunn store tap. Massedød av ca. 7,7 millioner laks og nødslakting har ført til at enkelte oppdrettsselskap vil stå uten inntekter i halvannet år fremover. Lakseslakteriene i nærområdet vil få utfordringer med råstofftilgangen og de negative ringvirkningene i lokalsamfunnene kan bli store.

Når dette er sagt, ønsker jeg å understreke at havforskningsinstituttet er entydig på at oppdrettsnæringen ikke kan klandres for algeoppblomstringen. Det er mye næringssalter i sjøen om våren. Havforskningsinstituttets beregninger viser at oppdrettsanleggene bidrar med en veldig liten andel av næringsstoffer i sjøen.

Algeoppblomstring er naturlige prosesser i sjøen. Det er derfor vanskelig å forebygge algeangrep. Men fylkeskommunen kan sammen med andre parter bidra til å begrense skadelige virkninger av algeoppblomstring.

Tirsdag 11. juni ble det avholdt et krisemøte i Tjeldsund for å drøfte avhjelpende tiltak for bedrifter og lokalsamfunn som er berørt av algeoppblomstringen. Deltakere var berørte oppdrettsselskaper og kommuner og Troms og Nordland fylkeskommuner. Tiltakene som ble drøftet vil bli presentert for Nærings- og fiskeridepartementet i dag etter invitasjon fra fiskeriministeren. På høstparten i år vil de rammede bedriftene diskutere veien videre i et oppfølgende møte. Jeg ønsker ikke å forskuttere forebyggende tiltak før jeg har hørt næringens egne synspunkter i saken.

Fylkeskommunens beredskapsansvar som konsesjonsgivende myndighet er todelt. For det første kan fylkeskommunen gi innspill til endringer eller tilpasninger i regelverk. Erfaringen i vår er at dagens regelverk ikke er godt nok tilpasset slike krisesituasjoner. Det vil jeg følge opp overfor nasjonale myndigheter. For det andre kan fylkeskommunen bidra til tiltak for å begrense skadevirkningene. Som konsesjonsgivende myndighet gjør vi det vi kan for å gjennomføre rask saksbehandling i krisesituasjoner. I den aktuelle situasjonen ble det nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe for å overvåke situasjonen og iverksette tiltak. Fylkeskommunen har en sentral rolle som knutepunkt i samarbeidet med sektormyndigheter og næring, og vår havbruksforvaltning har arbeidet døgnet rundt å bidra til å begrense skadevirkningene.

Oppdrettsselskapene er pålagt å utarbeide beredskapsplaner. Jeg vil tro at selskapene vil gå gjennom sine beredskapsplaner som følge av årets erfaringer med algeoppblomstring. Fylkeskommunens rolle i denne sammenheng er, sammen med andre myndigheter, å godkjenne beredskapsplaner. Jeg vil ta stilling til om det er behov for en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for Nordland og forebyggende tiltak etter møtet i høst med de berørte oppdrettsbedriftene.

Teknologiutviklingen i oppdrettsnæringen går raskt og det er flere forsøk i gang med lukkede anlegg i sjø og på land. De lukkede anleggene på land vil komme i tillegg til, og ikke istedenfor anlegg i sjø – og vil bidra til å sikre vekst i sjømatnæringa. Ei næring som har strenge miljøkrav og som vil måtte tilpasse seg framtidige strenge krav. Ei næring som i framtida skal sikre familier i Nordland både arbeid og bolyst, og gi mat til verdens befolkning, fra havets rike spisskammer.