Livskvalitet og psykisk helse

Barn og unges helse og livskvalitet dannes i samspill med andre. Familien danner grunnlaget for barns livskvalitet og psykiske helse. I en trygg familie får barna omsorg og tillit, noe som er viktig når de skal skape gode relasjoner til andre mennesker. Unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og medelever har mindre helseplager og er mer tilfreds med livet. Kommunene og fylkeskommunene har mange virkemidler for å skape gode miljø i barnehagen, skolen og andre oppvekstarenaer i lokalsamfunnet.

  • Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldrene kan bruke på aktiviteter med barna. Økonomiske problemer kan også føre til stress i hjemmemiljøet og dermed påvirke foreldres psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil. Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt oftere psykiske og fysiske helseplager. I planarbeidet er det derfor viktig at kommunene og fylkeskommunen er spesielt oppmerksom på lavinntektsfamilier og andre utsatte familier.
  • Skilsmisse og samlivsbrudd er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men konflikter og dårlig samspill i familien kan være skadelig, særlig dersom konfliktene er langvarige og intense, eller at barnet involveres i konflikten. Forebyggingstiltak i form av foreldreveiledningsprogrammer som tar sikte på å styrke foreldrerollen, kan ha positiv effekt på barnas psykiske helse og livskvalitet. Her kan helsestasjonene ha en viktig rolle.
  • Med økende alder får venner og skolen stadig større betydning. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte. Gode vennskap kan fremme god psykisk helse og beskytte mot mobbing og utestenging. Dersom det er gode og rimelige fritidstilbud og møteplasser for barn og unge i nærmiljøet, kan dette være med på å fremme gode relasjoner mellom ungdommene og hindre utenforskap. ​​​​​​​
  • Sosiale medier er i dag en mye brukt arena for barn og unge. Sosiale medier kan gjøre det lettere å ha kontakt med venner, finne nye venner og følge med på hva som skjer i lokalmiljøet og ute i verden. Noen bruker imidlertid så mye tid på sosiale medier at det går utover søvn, skole og fritidsaktiviteter. Flere kommuner har gode erfaringer med å opprette egne møteplasser for disse ungdommene.
  • Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker  og kroppslige plager som hodepine og magesmerter. Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret. Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre blir forskjøvet. For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i mange sosiale situasjoner. 
  • Fritidstilbud som utformes slik at de er tilgjengelige for alle, kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. For unge med mindre nettverk, flyktninger og unge utenfor skole og arbeidsliv, kan slike tiltak bidra til å styrke tilhørigheten til lokalmiljøet. Gang- og sykkelveier og kollektivtransport kan gjøre det lettere for barn og unge å treffes på fritiden. Når barn og unge får delta aktivt i utviklingen av lokalsamfunnet skaper det engasjement og ansvarsfølelse, og tiltakene treffer ungdommens behov bedre (Kilde: Folkehelseprofil 2019, Nordland).

 

Fant du det du lette etter?
Carina Häggman
Rådgiver