Spørsmål og svar fylkeshelseundersøkelsen

Fylkeshelseundersøkelsen

Hvordan er deltakerne valgt ut?

Deltakere blir trukket tilfeldig fra Folkeregisteret. Kontaktregisteret til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) blir brukt for å hente e-post eller mobilnummer.

Hva skjer med opplysningene i skjemaet?

Opplysningen som deltakere gir, blir lagret og behandlet i samsvar med gjeldende regler om personvern. Alle opplysninger vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger.
Resultatene vil bare bli publiserte på gruppenivå og aldri på individnivå. Det vil ikke være mulig å kjenne igjen enkeltpersoner i statistikk eller forskning som kommer fra undersøkelsen.

Fylkeskommunen/bostadkommunen vil bare motta anonyme datafiler for videre analyser.
Det kan bli aktuelt for Folkehelseinstituttet å hente inn opplysninger også fra andre kilder, slik som opplysninger om hushold, landbakgrunn, sysselsetting, inntekt og helse. Slike data vil då bli hentet fra registre i Statistisk sentralbyrå. Formålet er kvalitetskontroll og framstilling av gode analyser.

Fylket kan også bruke resultatene til forskning, som for eksempel til å studere hvilken betydning inntekt, utdanning eller andre sosiale påvirkningsfaktorer har å si for helseforholdene i fylket.
I starten av spørreskjemaet står full tekst om samtykke.

Hva blir det spurt om i spørreskjemaet?

Spørsmålene handler om helse, trivsel og andre forhold som har betydning for folkehelsa. Spørreskjemaet tar utgangspunkt i folkehelseloven som sier at følgende skal inngå i oversiktsarbeidet i kommunene

  • Oppvekst- og levekårsforhold: blant annet økonomiske vilkår og forhold som gjeld bostad, arbeid og utdanning, sosial støtte
  • Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: blant annet nærmiljø og støyplager
  • Skader og ulykker
  • Helserelatert atferd: fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmiddel
  • Helsetilstand: helse, tannhelse, sykdom og psykiske plager
Hva er formålet med fylkeshelseundersøkelsen?

En fylkeshelseundersøkelse handler om helsetilstanden i befolkninga i fylket og faktorer som påverkar folkehelsen.
Resultatene skal deles med politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner slik at kunnskapen kan benyttes i folkehelsearbeidet.

Det er viktig at mange deltar slik at vi får et rett bilde av helse og trivsel i befolkningen. Prosjektleder Thomas S. Nilsen ved Folkehelseinstituttet håper at så mange som mulig av de inviterte fyller ut spørreskjemaet.
I henhold til folkehelseloven skal kommunene og fylkeskommunene ha oversikt over folkehelsa i kommunen.

Fylkeshelseundersøkelsene er en del av dette oversiktsarbeidet. En annen viktig del er folkehelseprofilene med statistikk som Folkehelseinstituttet hvert år utarbeider for kommuner, bydeler og fylke.

I folkehelsearbeidet må kommunen og fylkeskommunen være spesielt oppmerksom på utviklingstrekk som kan skape eller vedlikeholde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjeller.  Derfor inneholder fylkeshelseundersøkelsen mange spørsmål rundt levekår, lokalmiljø og oppvekst.

I tillegg til folkehelsearbeidet er det et mål å bruke opplysningene fra fylkeshelseundersøkelsene i forskning.

Får alle kommuner egen statistikk?

Som tommelfingerregel trengs det minst 400 svarskjema for å lage en pålitelig statistikk fra en spørreundersøkelse.

For at små kommuner med færre enn 400 svarskjema skal få statistikk, kan en slå sammen små kommuner til kommunegrupper, såkalte interkommunale regioner når resultatrapporten blir utarbeidet. Kommunene i slike regioner er ofte nabokommuner med lignende befolkningssammensetning og helsetilstand.

Når en lager statistikk for slike interkommunale regioner, vil den gjelde for de kommunene som inngår i regionen.  
– Når vi får resultatene fra fylkeshelseundersøkinga i det enkelte fylket og har gjort de første analysene, kan vi si hvilke kommuner som får egen statistikk, og hvilke kommuner som får statistikk gjennom interkommunal regionstatistikk, sier Thomas Nilsen ved Folkehelseinstituttet.

En annen årsak til at små kommuner får interkommunal statistikk, er behovet for anonymitet.  I små kommuner øker risikoen for at enkeltpersoner indirekte kan bli identifiserte når man setter opp tabeller over ulike spørsmål og svar. Ved mange nok svar er det ikke lenger risiko for at noen blir identifisert.

Hvorfor har vi en samisk tilleggsmodul?

I Norge bor det folk med ulik etnisk bakgrunn. Det vil si at de snakker ulike språk og har forskjellige kulturer. Eksempler på etnisk bakgrunn og befolkningsgrupper som tradisjonelt har bodd sammen i nord er: norsk, samisk og kvensk/norskfinsk.

Formålet med denne delen av undersøkelsen er å gi økt kunnskap om kultur og språkbakgrunn hos personer med samisk og eller kvensk/norskfinsk bakgrunn.

Når det skal utarbeides en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er det krav om å vurdere folkehelseutfordringer for den samiske befolkning i kommuner og regioner der det er relevant, jf. folkehelseloven.

I tillegg vil resultatene fra fylkeshelseundersøkelsen kunne brukes som et supplement til SAMINOR som er en helse- og levekårsundersøkelse i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.
Senter for samisk helseforskning er en samarbeidspart for fylkeshelseundersøkelsen i Troms og Finnmark.

Hvordan skal jeg skrive inn høyde og vekt?

Du skal fylle inn med heltall (ingen tekst i svaret), alternativt  la feltene stå tomme om du ikke  ønsker å svare.