Deltakende kommuner

Deltakelse i «Kilder til livskvalitet» skal bygge på forståelsen av at tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og rusforebyggende innsats skal være en integrert del av folkehelsearbeidet i kommunene. Tiltakene skal ta utgangspunkt i den enkelte kommunes eget utfordringsbilde, planer og mål, og skal ha et universelt tilsnitt som kan bidra til å redusere sosial ulikhet.

Etter søknadsprosess i 2019 og 2020 deltar Bindal, Bodø, Brønnøy, Dønna, Sømna, Sørfold og Vestvågøy i prosjektet. Det er syv tiltak med relativt ulikt tema som har fått støtte. Dette gir anledning til å belyse ulike problemstillinger, samtidig som det gir mulighet til å dele erfaringer og kunnskaper på et bredt felt. Det vil tidligst være anledning for å ta inn ytterligere kommuner i prosjektet i 2022. Informasjon vil bli sendt til kommunene i Nordland på et senere tidspunkt.

Bindal kommune – «Bindalsbarn- og ungdom- med vind i seglan»

Bindal kommune har en målsetning om at barn og unge skal ha et oppvekstmiljø som er trygt og som gir gode utviklingsmuligheter slik at de blir rustet til å møte samfunnets utfordringer. Lange avstander, små barnekull og spredt bosetning er en del av utfordringsbildet, og diskvalifiserende faktorer med tanke på opplevelsen av samhold blant barn og unge Gjennom deltagelsen i folkehelseprogrammet ønsker kommunen å styrke samholdet mellom barna fra de er små, og bidra til at barna har venner gjennom oppveksten. Prosjektet skal legge til rette for å knytte vennskapsbånd på tvers av bosted, gjennom felles treff i barnehage- og skoletid, samt oppmuntre til felles aktiviteter på ettermiddag/kveld/helg.

Bodø kommune – «Trygge, tydelige og mestrende foreldre i Bodø kommune»

Bodø kommune ønsker å bygge opp et kunnskapsbasert foreldrestøttende tiltak som strekker seg gjennom hele oppveksten, fra før fødsel (svangerskapsomsorgen), gjennom oppvekst og utdanning. Tiltaket vil ta for seg både grunnleggende foreldreferdigheter og alders- og temaspesifikk kunnskap. Det vil bestå av kunnskapsformidling, refleksjon og drøfting mellom foreldre. Tiltaket vil i hovedsak være et supplement til og justering av etablerte tiltak i helsestasjonen/familiesenter, og til ordinære foreldremøter i barnehage og skole.

Bodø kommune har hentet inspirasjon fra og etablert samarbeid med Fredrikstad kommune sitt prosjekt «Trygge, tydelige og mestrende foreldre».

Brønnøy kommune – «Barnas plattform Brønnøy»

Brønnøy kommune har en målsetning om å øke foreldrekompetansen gjennom å gi gode verktøy for å håndtere rollen som foreldre. Brønnøy kommune ønsker derfor over tre år å gjennomføre et universelt foreldrestøttende tiltak gjennom implementering av et nettbasert foreldrekurs i familier med barn i barnehage og i skole (1.-7. klasse). Prosjektet er unikt i nasjonal sammenheng, i den forstand at det har et mål om å nå alle foreldre innen en gitt målgruppe.

Hovedvekten av kurset er formidling av praktiske verktøy som tar maksimalt 10 minutter å bruke i hverdagen, og anses som et lavterskeltilbud som vil kunne styrke alle foreldre.

På denne måten skal familiene i kommunen blant annet legge til rette for at barn og unge i Brønnøy styrker sin selvfølelse og selvtillit, bygger indre styrke og trygghet til å ta gode valg.

Dønna kommune –  "Folkehelse - sunnhet i hver innbygger"

Dønna kommune ønsker et sterkere og mer helhetlig fokus på sammenhengen mellom kosthold, aktivitet og helse, og planlegger blant annet å bruke skolelunsjen som utgangspunkt for å utvikle og distribuere kunnskap tilknyttet dette. Gjennom aktiv oppfølging og tilrettelegging søker kommunen å integrere folkehelsearbeidet i kommunens daglige drift, og tar mål av seg å skape holdningsendringer blant befolkningen for å redusere utfordringer i kommunen på folkehelseområdet.

Sømna kommune – «Robust oppvekst?»

Sømna kommune påpeker at kommunen har mange program knyttet til psykisk helse, men at det ikke er gjennomført noen evaluering av tiltakene, verken fra barn/ungdom eller ansatte. Den helhetlige satsningen blir derfor skadelidende, og potensialet og behovet for systematisering, tverrfaglig samarbeid og effektivt og målrettet arbeid for å nå barn og unge best mulig fremstår derfor som stort. For å ivareta folkehelsen i befolkningen søker derfor kommunen støtte til å tilrettelegge for et mer helhetlig og tverrsektorielt arbeid på området.

Sørfold kommune – «Heilt innafor»

Sørfold kommune ønsker å forebygge utenforskap og rus blant ungdom i Sørfold gjennom å ta i bruk skolen som arena for aktivitet og fellesskap.

Prosjektet tar mål av seg til å bidra til å skape trygge og sammenhengende rammer for oppvekst gjennom økt samhandling og relasjonsbyggende aktivitet og kommunikasjon mellom arenaene skole, hjem og fritid.

Rent konkret skal skolen fremmes som en nærmiljøarena for «alle» innbyggerne i kommunen. Den skal være en møteplass hvor det er trivelig å være, samtidig som man får anledning til å være en ressurs. Gjennom aktivitet på kveldstid og helger skal lag og foreninger, bedrifter, ungdom og andre privatpersoner oppleve medvirkning og deltakelse på en arena der alle får delta og hvor aktiviteter i utgangspunktet er gratis.

Vestvågøy kommune – «En god ungdomstid skaper vi sammen»

Vestvågøy kommune ønsker gjennom deltakelse i prosjektet å nå «ungdom som bruker offentlige rom som sin hovedfritidsarena» i større grad. Kommunen scorer lavt på Ungdata tilknyttet spørsmål om deltakelse i organisert aktivitet, i tillegg til at ungdommer i samme undersøkelse rapporterer lav tilfredshet med skole og nærmiljø. Målgruppen for søknaden er interessant, og er i tillegg en gruppe vi har liten kunnskap om.

Kommunen er opptatt av å utforske hvordan ulike aktører i fellesskap kan skape møteplasser som fremmer god helse og der trygge voksne er tilgjengelige for målgruppa. Det legges vekt på å nå også de unge voksne, og det er en målsetning å få ungdomsarbeidet i kommunen til å bli mer definert, tilgjengelig og helsefremmende.