Grunnerverv

Dekorelement - Klikk for stort bilde 

Hvert år må mange grunneiere avgi grunn til bygging og vedlikehold av offentlig veg. Denne informasjonen er ment for deg som er eller kanskje vil komme i en slik situasjon. 

Du vil ikke finne alle svar her, men etter å ha lest siden vet du kanskje litt mer om hva det betyr å avstå grunn til Nordland fylkeskommune, og hva du bør være oppmerksom på. Vi har vært nødt til å bruke en del uttrykk som ikke er vanlig i dagligtale. Se oversikten med forklaring på noen av disse.

Last ned informasjonshefte om grunnerverv (PDF, 458 kB)

 

Grunnerverv

Hva betyr ordene?
Dekorelement - Klikk for stort bilde

Grunnerverv

Når en fylkesveg skal bygges eller utbedres, må Nordland fylkeskommune skaffe seg rettigheter til de arealer som blir beslaglagt til bygging eller utvidelse av vegen. Dette kalles grunnerverv. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde  

Avtale

Når du og fylkeskommunens representanter drøfter dere fram til enighet om at fylkeskommunen skal overta et areal, inngår dere en avtale om dette. Dersom avtalen regulerer alle forhold ved overdragelsen, kalles den en kjøpekontrakt.  

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Arbeidstillatelse

Dette er en avtale om at fylkeskommunen kan starte anleggsarbeidet og at erstatningen skal fastsettes senere, enten ved avtale eller skjønn. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde     

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon er når du må gi fra deg noe av eiendommen uten å godta dette frivillig. Dette vil kunne skje dersom du og fylkeskommunens representanter ikke lykkes i å forhandle dere fram til en avtale. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Skjønn

Når du og fylkeskommunen ikke blir enige om erstatningen, blir denne fastsatt ved skjønn. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av skjønnsretten. Denne består av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk). Disse må befare eiendommen
og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med fylkeskommunen om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, kalles det avtaleskjønn. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Reguleringsplan

Dette er en detaljert arealplan som viser hva de forskjellige arealene skal brukes til. Slike planer er godkjent av kommunestyret. En reguleringsplan er som regel nødvendig for å kunne gjøre vedtak om ekspropriasjon. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Tiltredelse

Når fylkeskommunen starter opp anleggsarbeidet på din eiendom, kalles dette tiltredelse av eiendommen.

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Forhåndstiltredelse

Når det er gjort vedtak om ekspropriasjon og sendt begjæring om skjønn, kan fylkeskommunen søke Vegdirektoratet eller fylkesmannen om å få sette anleggsarbeidet i gang før erstatningen er fastsatt. I slike tilfeller kan du kreve at fylkeskommunen skal betale en del av erstatningen som et foreløpig oppgjør før arbeidet settes i gang. 

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

Sakkyndig

En sakkyndig er en person som har spesiell innsikt innenfor et fagområde. For eksempel blir takstmenn ofte brukt som sakkyndige i spørsmål som gjelder verdsetting av bygninger.

Når kan fylkeskommunen erverve grunn?

Dekorelement - Klikk for stort bilde               

Hvilke arealer fylkeskommunen skal erverve til sine formål vil som oftest være fastlagt gjennom en reguleringsplan. Med få unntak blir slike planer vedtatt av kommunestyret. På forhånd vil planforslaget ha vært gjennom en lokal høringsrunde hvor alle interesserte skal ha hatt anledning til å uttale seg. Etter at planen er vedtatt og fristen for å klage har gått ut, er det som regel for sent å komme med innvendinger mot denne.

Fylkeskommunen kan erverve grunn til mindre tiltak i forbindelse med utbedring og vedlikehold av veg uten at det er utarbeidet reguleringsplan på forhånd. I slike tilfeller vil inngrepet være vist i annen type plan med kartskisse.


Når fylkeskommunen trenger grunn fra din eiendom, vil de ta kontakt med deg, enten skriftlig eller muntlig. Grunnerverv kan i prinsippet ordnes på tre ulike måter:

  1. Det inngås en avtale om avståelsen (kjøpekontrakt)
  2. Det inngås en avtale om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse)
  3. Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatningen blir fastsatt ved skjønn. 
Slik kan grunnervervet skje

 

Illustrasjon som viser alternativ a, b og c. Dette er nærmere forklart i punktene under. - Klikk for stort bilde 

Skjemaet viser hovedlinjer i saksgangen. I praksis kan det forekomme mange unntak. Derfor er det ikke uvanlig at grunnervervet kan skje på en annen måte enn det som er vist her. Grunnerververe i Nordland fylkeskommune kan gi informasjon om hvordan grunnervervet vil komme til å skje for din eiendom. 

Diagrammet er nærmere forklart under.

A

 

Avtale

Dersom du gjennom forhandlinger blir enig med fylkeskommunen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet etter alternativ A.
Avtalen innebærer at du godtar at fylkeskommunen kan sette i gang anleggsarbeidet til et avtalt tidspunkt, og at du har kommet til enighet
med fylkeskommunen om hva du skal ha i erstatning. Med til avtalen hører en beskrivelse av det fylkeskommunen erverver og hvordan erstatningen skal utbetales. Andre spesielle forhold eller forutsetninger som det er enighet om, hører også med til avtalen. En slik avtale kalles som regel en kjøpekontrakt.

Avtalen skal være skriftlig 

Vi vil presisere at alle avtaler som inngås mellom deg og fylkeskommunen skal være skriftlige. Skriftlige avtaler kan spare partene for mange etterfølgende diskusjoner om avtalevilkår m.v.

Avtale eller skjønn?

For deg som grunneier kan det ha sine fordeler å inngå avtale om grunnervervet og erstatningen i stedet for at saken går til skjønn.

Du vil i så fall kunne:

  • Unngå en skjønnssak som vil ta tid, og som mange kan oppleve som en belastning i seg selv.
  • Måtte leve med uvisshet om hvor stor erstatningen blir.
  • Oppnå et godt forhandlingsresultat. Fylkeskommunen ønsker at erstatninger som blir fastsatt gjennom avtale, skal være lik den erstatningen et eventuelt skjønn ville ha kommet fram til i samme sak. Det er imidlertid ikke mulig å vite eksakt hva dette ville ha blitt. Derfor kan det i praksis være et visst rom for å forhandle om erstatningens størrelse.

 

B

 

Arbeidstillatelse og avtaleskjønn

Dersom du blir enig med fylkeskommunen om selve avståelsen, men ikke om størrelsen på erstatningen, kan grunnervervet skje etter alternativ B. Dette innebærer at du godtar at fylkeskommunen kan sette i gang anleggsarbeidet på et avtalt tidspunkt, men at erstatningen skal fastsettes ved skjønn på samme måte som ved ekspropriasjon. En slik avtale kalles ofte arbeidstillatelse. Skjønnet kalles avtaleskjønn. I praksis forekommer det at fylkeskommunen tar opp spørsmålet om arbeidstillatelse uten at det er forhandlet om erstatning for avståelsen. Slike forhandlinger vil man da komme tilbake til senere.

 

Dekorelement - Klikk for stort bilde

C

 

Ekspropriasjon

Dersom du ikke godtar selve avståelsen og vil motsette deg at grunnervervet skjer på den måten fylkeskommunen har behov for, vil grunnervervet skje etter alternativ C. Fylkeskommunen vil da gjøre vedtak om ekspropriasjon og erstatningen vil bli fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn (se forklaring om skjønn under fanen for ordforklaring).
 

Ekspropriasjon eller avtale om skjønn?

Verdsettingen blir den samme ved avtaleskjønn og ekspropriasjonsskjønn. Forskjellen mellom de to alternativene er særlig fylkeskommunens forberedelse før skjønnet. Å gå til ekspropriasjon vil kunne innebære en mer omstendelig prosess, blant annet på grunn av formelle krav til ekspropriasjonsvedtaket. Det kan også føre til at fylkeskommunen ikke kommer så raskt i gang med anleggsarbeidet som når saken blir løst ved avtale eller avtaleskjønn. Dersom du mener vilkårene for ekspropriasjon ikke er til stede, vil du kunne få prøvd dette i et ekspropriasjonsskjønn.

 

 

Bør du kontakte advokat?

Dekorelement - Klikk for stort bilde   

 

Bør du bruke advokat ved forhandlinger?

I de fleste tilfeller der det inngås avtale, vil det ikke være nødvendig å koble inn advokat. Av og til kan det imidlertid oppstå såpass kompliserte spørsmål at det vil være lurt å rådføre seg med advokat. Fylkeskommunen har ikke plikt til å dekke dine utgifter til advokat i forbindelse med forhandlinger. Før du eventuelt kontakter advokat, bør du derfor ta opp med fylkeskommunens representanter om de vil dekke disse utgiftene.

Bør du bruke advokat ved skjønnet?

Går saken til skjønn, vil du normalt være tjent med å la en advokat ivareta interessene dine. Det er en del formelle spilleregler som skal overholdes i slike saker. Dessuten har en advokat med erfaring fra skjønn innsikt i de rettslige vurderinger som skjønnsretten skal foreta.

Hvem betaler advokaten i skjønnssaken?

Det følger av loven at fylkeskommunen skal betale dine nødvendige utgifter i forbindelse med selve skjønnssaken. Med nødvendige utgifter menes det både utgifter til advokatbistand og annen sakkyndig bistand som er nødvendig i saken. Det er imidlertid forutsatt at grunneiere i samme område bruker samme advokat og/eller sakkyndig, dersom dette er mulig. 

Når kan fylkeskommunen starte anleggsarbeidet?

Før fylkeskommunen kan sette i gang arbeidet på din eiendom, må du enten ha gitt tillatelse til det, eller det må foreligge rettskraftig ekspropriasjonsskjønn eller være gitt tillatelse til såkalt forhåndstiltredelse (se side begrepsforklaringen øverst på siden).

Dette gjelder imidlertid ikke oppmålingsarbeider og grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av veganlegget. Oppmålingsarbeider kan du ikke nekte dersom du har fått varsel på forhånd – enten personlig, eller ved at det er gjort kjent på annen måte gjennom aviser, oppslag eller lignende.

Dersom det skal gjennomføres grunnundersøkelser på din eiendom, skal du få skriftlig varsel på forhånd. Det er klageadgang på vedtak om grunnundersøkelser. 

Når får du utbetalt erstatningen?

I de fleste tilfeller avtales erstatningen som en rund sum, og du vil få utbetalt erstatningen kort tid etter at kjøpekontrakten er  underskrevet. Når erstatningen er endelig fastsatt enten ved skjønn eller avtale, vil du normalt få sluttoppgjør når fylkeskommunen overtar de arealer som er ervervet. Avtale eller skjønn kan imidlertid ha egne bestemmelser om når utbetaling skal foretas. 

Noen ganger vil det imidlertid være usikkert hvor mye grunn fylkeskommunen trenger. Da kan ikke eksakt areal fastslås før veganlegget er ferdig. I slike tilfeller er det vanlig at erstatningen blir fastsatt pr. m2  , og at endelig erstatningsbeløp først vil være klart når anleggsarbeidet er ferdig og oppmåling er utført.

I slike tilfeller vil det kunne ta lang tid – ofte flere år – før endelig erstatning blir fastsatt. Det er vanlig at fylkeskommunen i mellomtiden betaler ut et foreløpig oppgjør, vanligvis på 90 prosent av antatt erstatning.

Du har krav på rente av de pengene du har til gode hos fylkeskommunen dersom det tar lang tid før disse blir utbetalt. Hvor stor renten er vil framgå av et eventuelt skjønn. Dersom du har inngått avtale om erstatningen, skal denne inneholde bestemmelser om rentegodtgjørelse.

Hvordan blir de nye eiendomsgrensene oppmålt?

Merking og oppmåling av de nye eiendomsgrensene skjer som regel etter at anleggsarbeidet er ferdig. Det er fylkeskommunen som rekvirerer og bekoster oppmålingen. 

Hva skjer når fylkeskommunen må erverve boligen din?

Når fylkeskommunen må erverve boliger på grunn av et vegprosjekt, kan dette være dramatisk for den som rammes. I det store og hele er det de samme reglene som gjelder for slike erverv som for andre erverv som er omtalt i heftet. Boliginnløsning er likevel såpass spesielt at det fortjener egen omtale. Det er viktig å være klar over følgende:

  • Fylkeskommunen kan ikke uten videre bestemme tidspunktet for når du må flytte fra boligen din. Det må først foreligge en godkjent reguleringsplan som viser at huset må rives. Videre må det foreligge en avtale mellom deg og fylkeskommunen, eller et ekspropriasjonsskjønn som inneholder bestemmelser om når fylkeskommunen kan overta eiendommen.
  • Det er lurt å være ute i god tid når du skal skaffe deg ny bolig. Når du får beskjed om at huset ditt skal erverves, bør du være ute i god tid og prøve å ordne nytt bosted. Det er lurt å ta kontakt med grunnerverver for å avklare forhold som fraflyttingstidspunkt, størrelsen på erstatningen, tidspunkt for utbetaling o.l. Fylkeskommunen har ingen plikt til å tilby deg ny bolig. 
  • Dersom du må flytte fra egen bolig, kan du be om at fylkeskommunen betaler forskudd på erstatningen. Det er vanlig at fylkeskommunen betaler slike forskudd når pengene skal investeres i ny bolig. Vilkårene for å få forskudd må du imidlertid avklare med fylkesvegadministrasjonen. 

Ansvarlig

Gruppeleder Eiendom/Juridisk