Nordland – mangfoldig natur og kultur

Kjerringøy handelsted Bjørn Erik Olsen.jpg - Klikk for stort bilde I Nordland har det bodd mennesker i mer enn 10 000 år, og det var langs kysten og på de mange øyene at de første nordlendingene bodde.

Spor etter den tidligste bosettingen finner vi blant annet i form av hustufter i gamle strandvoller. Fangst og fiske var viktige ervervsmåter både i steinalder og bronsealder. Jordbruket har vært kjent i Nordland de siste 3500 år, men var trolig marginalt fram til ca 300 f.Kr. Med jordbruket fulgte også en endring i bosettingsstrukturen, og synlige spor fra dette i dagens kulturlandskap er blant annet gårdshauger og de mange gravhaugene.

 

Fiske har alltid vært en svært viktig del av nordlendingenes eksistensgrunnlag. Blant de eldste spor etter fiskerivirksomhet er det som kan ha vært rorbuer av torv i Flakstad i Lofoten. Disse er datert til ca 500 e.Kr. Sagalitteraturen forteller oss om vikinger som bedrev handel med tørrfisk. På flere av øyene på Helgeland var ærfuglen en betydningsfull del av husholdningen, og egg og dun var en viktig handelsvare allerede i vikingtid.

 

Tørrfiskhandelen ble mer organisert utover middelalderen, og tørrfisken var på den tida landets største eksportvare. I 1432 strandet den venetianske handelsmannen Pietro Querini på Røst. Det var ikke bare antallet oppfisket torsk som imponerte ham, ifølge hans egen beretning om hendelsen, men også størrelsen på kveita. Querini forteller også om hvordan røstværingene lastet tørrfisk ombord på en båt – kanskje en forløper til den berømte jekta – for å frakte den sørover til Bergen for å drive handel. Dette var så godt organisert at det er nærliggende å tro at denne farten til Bergen fra Nordland med tørrfisk hadde pågått i lang tid allerede da. Slik sett er kanskje denne virksomheten, omtalt som ”nordlandshandelen” i historiebøkene, en mye eldre virksomhet enn det vi har dokumentasjon for. Tørrfiskhandelen har betydd mye økonomisk, ikke bare for handelsmennene i Bergen og nordlendingene. For eksempel ble Nidarosdomen i Trondheim delvis finansiert med inntekter fra tørrfiskhandelen.

 

Lofotfisket var ryggraden i de nordnorske fiskebøndenes økonomi. I århundrene etter Querinis beretning, forgikk nordlandshandelen med Bergen som hovedmarked fram til siste halvdel av 1800-tallet. På grunn av torskefisket og den handelstrafikken dette genererte, vokste de såkalte handelsstedene fram, blant annet Kjerringøy og Ørnes, Røsvik i Sørfold og Selsøyvik. Også væreiersteder som eksempelvis Å i Lofoten vokste fram fra denne handelen. Bare de som hadde handelsprivilegier fikk bedrive handel. Fra 1600-tallet var det kun byborgere fra Bergen og Trondheim som hadde dette. Fra andre halvdel av 1700-tallet ble handelen i Nordland regulert ved at lokale handelssteder ble eid og drevet av lokale kjøpmenn som hadde fått handelsprivilegium. Handelsstedenes storhetstid varte fram til midten av 1800-tallet, og storhetstidens viktigste forutsetning var frihandelen og slutten på handelsmonopolet til Bergen og Trondheim. I 1857 og 1866 kom to handelslover som opphevet privilegiesystemet som tidligere hadde sikret handelsstedene monopol på all handel i sin krets, og med det økte tallet på handelsmenn atskillig.

 

Ved siden av fisket ble jorda dyrket, og begrepet fiskerbonde er velkjent. I enkelte distrikter var denne kombinasjonen som levevei ennå å finne etter 1970.

 

Gruvedrift har solide tradisjoner i Nordland og har satt preg på utviklingen av Nordlands næringsliv. Først ute var man med gruvedrift i Ballangen, der man allerede på 1600-tallet utvant kobber i en tiårsperiode. Fra 1876 og utover ble det drevet gruvedrift flere steder i Ballangen, med blant annet utvinning av jern, kobber og svovelkis. Sist ut var Nikkel & Olivin AS som tok ut nikkel. I Dunderlandsdalen i Rana utvant man jernmalm fra 1823. Sulitjelma gruver i Fauske er nok mest kjent, og her ble også Nord-Norges første jernbanestrekning åpnet 15. oktober i 1892. Sulitjelma gruver var landets nest største bedrift på starten av 1900-tallet. I samme tidsperiode ble Narvik utbygget som utskipningshavn for jernmalm fra det svenske gruveselskapet LKAB. Malmbanen fra Sverige ble også elektrifisert svært tidlig, siden kulleveransene til lokomotivene var for usikre på grunn av verdenssituasjonen.

 

Andre verdenskrig har satt sterke spor i Nordland. Et av motivene bak det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, var å sikre malmtilførselen over Narvik. Ikke på noe annet norsk frontavsnitt ble det kjempet lengre og hardere enn ved Narvik. Bodø ble nesten totalt utslettet av tyske bombefly. Etter allierte ”nålestikk” i 1941 – bl.a. i Svolvær og Reine – fryktet Hitler alliert landgang i Norge. Denne invasjonsfrykten førte til massiv utbygging av kystforsvaret. I Nordland ble det bygd mer enn 60 tyske kystfort, hvorav de største var ved Skarsåsen i Brønnøy kommune, Grønsvik i Lurøy kommune og Bø i Steigen kommune (Batterie Dietel). Tyskerne satte også i gang store byggeprosjekter for veg og jernbane i fylket. Det var stor mangel på arbeidskraft, som tyskerne bl.a. prøvde å løse ved å importere sovjetiske og polske krigsfanger, samt jugoslaviske politiske fanger til bruk som slavearbeidere. Ved krigens slutt befant mer enn hver tredje utlandske krigsfange i Norge seg i Nordland. Mer enn 12000 sovjetiske og jugoslaviske fanger som døde på norsk jord, har fått sitt gravsted i Nordland, hovedsakelig på Tjøtta i Alstahaug kommune og Botn i Saltdal kommune. Fortsatt fins her lesbare spor etter flere krigsfangeleirer og mange fysiske spor etter krigsfangenes arbeid. Det haster med å få vernet de viktigste av disse for ettertida.  

 

Nordlands etterkrigshistorie preges av endring. Nordnorgeplanen fra 1951 tok sikte på å endre, eller i det minste tilføye nye muligheter til, næringsstrukturen i fylket. Ny industri skulle igangsettes, og dermed tilføre fylket flere arbeidsplasser. Eksempler på dette er Norsk Jernverk på Mo, Glomfjord Fabrikker og Norcem i Tysfjord. Dette medførte også økt kraftutbygging.

 

horisontal linje - Klikk for stort bilde

  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
{{sprakVariabler[s.stegnavn] }}
Krever innlogging: {{skjemainfo.SkjemaNavn}}
  • {{sprakVariabler[innlogging.InnloggingsTekst]}}

{{sprakVariabler["LoggInnEpost"]}}
*Feil brukernavn eller passord. Vennligst prøv igjen.
*Brukernavn kan ikke være tom
*Passord kan ikke være tom

{{sprakVariabler["GlemtPassordTekst"]}}

*Epostadressen er ikke registrert
vennligst vent...

Du vil straks motta en e-post med kode. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

{{sprakVariabler["NullstillPassordTekst"]}}

Du vil snart motta en e-post med informasjon om aktivering av brukerkontoen din. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

Kontoen din er nå aktivert, trykk på knappen under for å gå videre.

Aktiveringslenken du har trykket på er ikke lengre gyldig

  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
Fant du det du lette etter?
Nettsider
 
Login for redigering