I kulturminneforvaltningen brukes metallsøking som en metode for å påvise gjenstandsfunn av metall i arkeologiske kontekster, hovedsaklig i forbindelse med registreringsprosjekter og arkeologiske utgravinger.
Automatisk fredete kulturminner
Metallsøkere bør notere seg at gjenstander fra middelalderen og tidligere (før år 1537), mynter fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, tilhører staten. Funnene skal meldes fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet snarest.
Fylkeskommunens arkeologer vil, avhengig av funnforhold og -omstendigheter, vurdere behovet for befaring på funnstedet. Fylkeskommunen vil sørge for overlevering av gjenstanden(e) til ansvarlig museum.
Vi poengterer at brudd på meldeplikten er straffbart og kan bli fulgt opp med en politianmeldelse.
Vi anbefaler at personer som bruker metallsøker søker medlemskap i en forening eller klubb som for eksempel nordnorsk metallsøkerklubb. Besøk nettsidene deres ved å trykke her
Riksantikvaren har utarbeidet felles nasjonale retningslinjer for privat metallsøking som du finner på deres veiledningssider.
Før du går ut
- I forkant av søket skal grunneiers tillatelse innhentes. Dette gjelder også i de tilfeller der grunneier er offentlig, så som staten, fylkeskommunen eller kommuner. Vi minner i denne sammenheng om Opplysningsvesenets fond, som i mange tilfeller er eier av gammel prestegårdsjord.
- Sjekk kulturminnedatabasen Kulturminnesøk ved å trykke her. Det er viktig å merke seg at databasen er ufullstendig og kan ha unøyaktig/feil kartfesting. Noen større lokaliteter har kun punktmarkering.
- En spesiell kulturminnekategori for Nord-Norge er gårdshaugene/gårdsgrunn. Disse er nesten uten unntak større enn geometriflaten i Kulturminnesøk, da de ofte ble avgrenset visuelt. Vi anbefaler derfor at metallsøk ikke skjer nærmere enn 25 meter fra kjente kulturminner (uavklarte og automatisk fredete).
Kontekst
- Metallsøking bør konsentreres til pløyelaget i dyrket mark. Gjenstander her er ute av sin opprinnelige kontekst. Vær oppmerksom på at tykkelsen på pløyelaget vil variere ut fra topografi og jordsmonn. Gjenstander som ligger under pløyelaget, kan inngå i en arkeologisk kontekst, for eksempel en forhistorisk grav eller boplass. Å grave fram slike gjenstander vil være straffbart inngrep i automatisk fredet kulturminne og gjøre stor skade. Treffer du på større, mulig førreformatoriske gjenstander som stikker dypere enn pløyelaget, skal funnstedet merkes og arkeolog i Nordland fylkeskommune varsles.
- Bruk av metallsøker i utmark bør unngås. Uforstyrret arkeologisk kontekst kan her ligge rett under torva. Om en graver på bakgrunn av signaler fra metallsøker i utmark, kan en derfor gjøre ulovlig inngrep i automatisk fredet kulturminne.
Ved funn
Skulle man gjøre funn som er førreformatorisk, befinner man seg i praksis på en kulturminnelokalitet. Det vil si at man skal forholde seg til funnstedet slik som en gjør til allerede kjente lokaliteter, altså at videre søk i området gjøres 25 meter fra lokaliteten.
Avstanden på 25 meter gjelder selv om kulturminnenes vernestatus er «uavklart».
Funnbehandling og dokumentasjon:
Gjenstander man tror kan være innleveringspliktige skal ikke børstes, vaskes eller renses siden dette kan fjerne viktige opplysninger som ikke er synlige. Dette kan være tekstiler som er fastrustet til gjenstander, rester av treverk eller til og med matrester. Legg gjenstanden i en pose, gjerne med jord fra funnstedet, og merk posen med koordinater og nummer slik at ombytting unngås. Når man melder om funn er det også viktig at man avtaler hvordan funnet skal oppbevares fram til innlevering.
Kartdatum WGS 84 foretrekkes, sone UTM33N (F.eks E473128/ N7462778). Om man ikke har GPS for hånden, måles funnsted ut til faste punkter i terrenget (hus, terrengformasjoner eller lignende).
Opplysninger om funnet og funnstedet skal så fylles ut i funnskjema utarbeidet av Riksantikvaren. Du finner skjemaet ved å trykke her (PDF, 241 kB)
Følgende punkter er viktig for å kunne si noe om kontekst:
- beskrivelse av undergrunn
- beskrivelse av funnsted
- evt. observasjoner av varmepåvirket stein, kull og lignende
Alle funn skal overleveres Nordland fylkeskommune. Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet og registrerer funn i funnbaser. Funnene blir deretter levert til NTNU Vitenskapsmuseet eller Norges arktiske universitetsmuseum for konservering og sikker oppbevaring.
Finnerlønn
Hvis du finner en gjenstand som er et løst kulturminne kan du kanskje få finnerlønn. Kulturminneloven inneholder bestemmelser om fastsettelse av finnerlønn for løse kulturminner, dette gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år. Finnerlønn fastsettes skjønnsmessig av Riksantikvaren og fordeles likt mellom finner og grunneier.
Riksantikvarens retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn finner du ved å trykke her