De tre studentene har i forbindelse med sommerjobben vært ute og reist, og intervjuet fem forskjellige mennesker med ulik tilknytning til Nordland. To personer som er fast bosatte, to som er tilbakeflyttere og en som er tilflytter. De har snakket med alle og fått høre hva det er som gjør at de bor i Nordland, hvorfor de trives, og om det er noe som skal til for at trivselen skal øke.
Rapport om bolyst og trivsel i Nordland (PDF, 637 kB)
Rolf Ivan Iversen (60) – Fast bosatt
Rolf Ivan Iversen, fra Narvik, flyttet til Vesterålen i 1991 og har bodd der siden. Han har altså bodd i Nordland hele livet, og vi synes derfor det var interessant å høre hva som gjør at han har valgt å bli værende her så lenge.
Rolf Ivan kan fortelle oss at det er flere ting som gjør at han har blitt værende i Vesterålen, nærmere bestemt Stokmarknes. Alle mulighetene han har rundt fritiden er en av grunnene. «Nordland er et fylke full av nydelig natur og mange muligheter omkring det. Blant annet har vi organiserte friluftsturer, sykkelstier og tilrettelagte turstier for alle, både unge, eldre og funksjonshemmede». Han legger til at folket som bor der er ekstremt inkluderende: «Jeg har selv erfart at jo lengre ut mot kysten man kommer, jo enklere er det å bli inkludert».
Hvordan kan Nordland bli mer attraktiv?
Å få et bedre flytilbud er noe Rolf Ivan mener vil gjøre det mer attraktivt å bo i Nordland, særlig på småplasser. Skal man en helgetur til Oslo vil man måtte betale opptil 5000 kr per person bare for flybilletter, og for mange familier vil det være helt umulig.
Rolf Ivan nevner også at man må bli flinkere å tilrettelegge arbeid til de som trenger det. «Det kan være mange forskjellige utfordringer folk har, men de har likevel et kjempegodt potensial i arbeidslivet. Problemet derimot er at fylket og kommunen må frigjøre slike stillinger.» Rolf Ivan driver selv Trykkmann på Stokmarknes og kan fortelle at han har hatt ansatte med ulike utfordringer, men de har likevel gjort en kjempegod jobb med bare enkel tilrettelegging.
Han kan også fortelle at det skjer en god del ting rundt industrien på Stokmarknes. Noe han tror vil ha god innvirkning på tilflyttingen. De har selv nettopp flyttet inn i en splitter ny leilighet, og det dukker stadig opp nye boligprosjekter der.
Rolf Ivan er selv er veldig fornøyd med kommunen og plassen han bor på. Han mener de gjør mye bra for lokalbefolkningen, for tilflyttingen og for turister. Plassen han bor på har masse fint å tilby, og til slutt legger han til: «Jeg vil påstå at det ikke finnes mer kortreist hygge enn det det gjør i Vesterålen».
Eirik Holdal (28) - Tilbakeflytter
Eirik Holdal, fra Ørnes, Meløy kommune, kom tilfeldigvis tilbake til Nordland rett før koronapandemien og ble siden. Nå kan han fortelle hvorfor han ble boende i kommunen etter flere år borte.
«Det var tilfeldig at jeg kom tilbake», forteller Eirik. Han skulle jobbe som e-sport journalist i Europa, men det var dessverre ikke nok penger i det til å gjøre det på fulltid. Dermed tok han en deltidsjobb i Ørnes som gav han økonomisk- og tidsfrihet til å fortsette drømmejobben. Da korona traff ble han værende da det var vanskelig å reise utenlands. Eirik forteller at, selv om mange unge flytter bort, så han muligheter i å realisere egne idéer på hjemplassen. Nå har han etablert et frisbeegolftilbud og vært engasjert i etablering av e-sport turnering av bilspillet «Trackmania» i Ørnes.
«Folk tok fart i idéene mine, så hvorfor flytte?», forteller Eirik. Han har opplevd stor støtte og oppfordring fra kommune, fylkeskommune og lokalbefolkning for sitt engasjement. Eirik forteller at det er store muligheter for å etablere ting i en liten kommune. Han påpeker at konkurransen er mindre, og støtten er større på grunn av at tilbudet og engasjementet er mer verdt blant et mindre innbyggertall. Han sier videre at man kan ta inspirasjon i hva man selv liker å gjøre, for så å sette det inn i lokalmiljøet. Slik skaper man et mer levende lokalsamfunn og hverdagsliv. «Om du gjør noe så får du takknemlighet av de lokale. Da merker du at de vil ha deg der, og da blir du. Da blir det vanskelig å flytte».
Eirik mener at man må fremsnakke det attraktive med små tettsteder som Ørnes, og vise at ting er mulig. Selv liker han å snakke om alle investeringene i næringslivet, og at kvaliteten er av stor grad. Industrien vokser og Ørnes vil ha mange kule og sikre arbeidsplasser, i tillegg til fantastisk natur og andre tilbud.
Nan-Iren Erdal (32) - Innflytter
Nan-Iren Erdal kommer opprinnelig fra Stryn i det gamle Sogn og Fjordane, nå Vestland fylke. Hun flyttet til Sortland i Vesterålen for sju år siden og har blitt værende siden. Da vi snakket med henne, kunne hun fortelle hvorfor hun i det hele tatt kom til Nordland og hvorfor hun har blitt værende så lenge.
Nan-Iren er utdannet sivilingeniør, og når jobbsøkingen sto for tur var det ikke like enkelt å få tak i jobb. Hun og mannen fant da ut at de måtte utvide søkefeltet sitt, og søkte da jobb i Nord-Norge, og hun endte opp hos Lerøy Norway Seafood på Melbu.
Trives du i Nordland?
Nan-Iren kan fortelle oss at hun trives veldig godt i Nordland. Hun flyttet til Vesterålen på grunn av jobb, og karriere er dermed viktig for henne. Da hun først flyttet hit så hun ikke for seg å bli i veldig mange år, fordi hun ikke kjente til det spennende næringslivet i regionen.
«Men når vi kom nordover fant vi fort ut at det bugnet av bedrifter og næring. Dette var noe som var helt nytt for meg når jeg flyttet hit. Det er faktisk et hav av muligheter her, og man har muligheten til å bygge en karriere, det er åpenbart ikke bare storbyer som byr på det. Mulighetene vi har her spiller en stor rolle i trivselen vår».
Hun vil også legge til den nydelige naturen som en grunn til trivselen hennes. At man kan gjøre så mye forskjellig slik som å stå på ski, dra ut i båt, fiske og gå turer.
Hva skal til for at trivselen din skal øke?
«Kanskje tilgang til en internasjonal flyplass. Vi er reiselystne mennesker så det er noe vi savner. Bare det å kunne ta seg en helgetur sørover for å besøke familie kan være utfordrende med tanke på tid og kostnader. Man er jo selvfølgelig bofast i denne regionen og det er jo her man ønsker å være store deler av året. Men det handler litt om det å kunne ha resten av verden litt nærmere. Vi merker at vi går glipp av en del av tingene som skjer i livene til vennene og familiene våre sørpå. Det krever mye tilrettelegging for å kunne besøke dem».
Hvordan ble du tatt imot av lokalbefolkningen?
«Vi har blitt tatt veldig godt imot av de menneskene vi har rundt oss her. Vi merket allerede fra første dag at det er et veldig varmt folk som bor her. Trenger man noe er det alltid noen som stiller opp, man tar vare på hverandre. Trivelig er det også når man plutselig blir tilbydd både høstens elgkjøtt og multer av en god bekjent». Hun kan videre fortelle at de har et godt miljø på jobben, og at flere av relasjonene man får her, videreutvikles også utenfor jobb. «Folk her oppe er utrolig imøtekommende».
Hvordan kan Nordland bli mer attraktivt?
Når vi stiller dette spørsmålet, svarer Nan-Iren blant annet kollektivtransporten. «Ønsker jeg for eksempel å være med på en konsert som skjer på Melbu etter jobb, må man alltid være sjåfør». Hun sier også at bussmulighetene ikke er de beste. De selv har bil, men hun kan fortelle at på jobben har de nylig hatt en internship-kandidat fra Frankrike som ikke hadde bil, men jobbet på Melbu. Det gjorde at hun hadde begrenset mulighet til å oppleve alle de spennende tilbudene rundt om i regionen.
«Regionen trenger å bli mer tilgjengelig for alle, uavhengig av om de har bil eller førerkort. Det finnes enormt mange tilbud her, men et bedre kollektivtilbud hadde nok gjort at man fikk bedre tilgang på dem».
Helt til slutt snakker Nan-Iren litt om naturen i Vesterålen og hvor fantastisk den er. «Vi har oppdaget så mange nydelige plasser her, både gjennom fotturer, ski og båt. Hvis man har mulighet anbefaler jeg å bruke tilbudene vi har her, for å oppleve det unike mangfoldige dyrelivet - se på hval og kanskje til og med snorkle med spekkhoggere. Det er noe som kan gi magiske øyeblikk». Hun legger også til at man kanskje må bli litt flinkere til å ta i bruk de kulturtilbudene vi har og sikre at disse fortsetter å vokse.
Jan Georg Gulstad (40) - Tilbakeflytter
Jan Georg Gulstad er vokst opp i Bodø, men har bodd og jobbet utenfor Nordland store deler av sitt voksne liv. Nylig flyttet han tilbake til Bodø, og vi synes derfor det er interessant å høre med Jan om hvordan han oppfatter å være en tilbakeflytter.
Hvorfor har du valgt å bosette deg tilbake i Nordland?
Jan Georg forteller at hovedgrunnen til tilbakeflyttingen var som følge av en identitet til fylket, samt naturen og familie. «Når man flytter i fra en by som Bodø så tenker man at kanskje man aldri skal tilbake eller at man er lei av de litt tunge vintrene, men når årene går så begynner man å savne tingene som man faktisk ville flytte i fra. Været, årstidene, muligheten til å kunne gå tur langs havet. Man tar det som en selvfølge.»
Jan påpeker videre at det er det store turutvalget og mulighetene omkring byene i Nordland som er fantastisk, og at det er noe med folkene som bor her, og deres gode mentalitet.
Hvordan ble du mottatt av lokalbefolkningen ved tilbakeflyttingen?
Jan forteller at etter mange år siden utflytting kan man føle at man har mistet kontakt med venner og bekjente og at man kan kjenne seg litt ny. Men at man samtidig kjenner at mange ting er ved det samme, og det er samme byen. Videre forteller han at man må gjøre en innsats for å kunne få et sosialt nettverk som på samme måte som det man hadde før man flyttet. Imidlertid forklarer Jan at han hadde en veldig god opplevelse under tilbakeflyttingen, og ble godt mottatt av jobben med det sosiale i arbeidstiden og etter arbeidstiden, det kunne for eksempel være en vinkveld eller ettermiddag/helgetur. Dette påpeker han er veldig positivt og viktig.
Hvordan kan Nordland bli et mer attraktivt og inkluderende fylke?
Utdanningsmuligheter og et godt tilbud for tilflyttere er arenaer Jan tenker som nyttige for å skape et mer attraktivt Nordland. Videre har han et forslag om å lage en egen nettside for nye innbyggere for å inkludere dem på tilbudene som finnes i fylket fra et tidlig tidspunkt. Jan avslutter med refleksjoner omkring hvordan flere kan delta i arbeids- og samfunnslivet. «Man kunne hatt en mentorordning, ikke som støttekontakt, men som en kontakt for å få hjelp. Videre er det viktig å legge vekt på det som er mulig, i stedet for det som ikke er mulig.»
Sigurd Stormo (52) – Bofast
Sigurd Stormo er ordfører i Meløy kommune, og har vært det siden 2015. Han kommer fra Meløy, og har bodd i Nordland hele livet.
Hvorfor har du valgt å bosette deg her?
Sigurd snakker en del om at han er vokst opp på Meløy og hatt en fantastisk barndom der. Han har gjennom oppveksten vært veldig engasjert i det som skjedde der, blant annet idretten og kulturlivet. «Det falt seg derfor bare naturlig for meg å bli igjen her, jeg har aldri hatt et spesielt ønske om å flytte vekk. Jeg trives veldig godt her med naturen, og at jeg bor nært havet. Jeg liker roen som er her. Det er fint å være i byen, men jeg får som regel nok av det livet etter en stund».
Han kan også fortelle at tilgangen til jobb er veldig viktig for at han skal ha blitt boende. Han har noen år bodd i nabokommunen fordi han ikke hadde jobb i Meløy, men flyttet tilbake da det dukket opp et jobbtilbud der.
«Jeg trives veldig godt i jobben jeg har nå. Er i min andre periode som ordfører. Jeg lærer veldig mye, og jeg møter mange nye mennesker. Det er noe jeg synes er det beste med jobben min».
Har du noen tips til noe gøy å gjøre der du bor?
«Vi har mye aktivitet i kommunen på kultursiden. Revy og nordnorsk revyfestival som har vært arrangert annet hvert år. Vi har også mange tilbud når det kommer til idrett». Han mener de har mye aktiviteter å tilby, både fotballhall, svømmehall og en god del kulturliv, men problemet er at det blir færre og færre unge i kommunen som kan benytte tilbudene.
«Man peker ofte på at det skjer mest i byer, men vi har faktisk en god bredde på ting å finne på her også».
Hvis det er noe som kunne vært annerledes nevner Sigurd at den interne transporten ikke er den beste. Slik som det er i byer, er det ikke i distriktet. Han nevner at det er forholdsvis enkelt å komme seg til Bodø, men om man skal reise innad i kommunen er det litt mer utfordrende. «De forskjellige tilbudene kommunen har ligger spredt rundt omkring. Hadde vi hatt litt bedre kollektivtilbud som gjør at man kan reise enklere imellom ville alle kunne nådd den bredde av tilbud vi har.
Hva skal til for at trivselen din skal øke?
«Jeg stortrives på plassen jeg bor. Jeg liker at det skjer nye ting, og det er noe jeg tror vil være med å drive samfunnet fremover. Man må tørre å satse på nye ting. Hvis det er noe jeg håper vi får til i framtida er det å tilrettelegge bedre for de som skal etablere seg». Han sikter da spesielt til unge. De som kanskje har reist ut for å studere og få annen livserfaring. Det må tilrettelegges slik at de ønsker å komme tilbake til kommunen.
«Ting som vi da mangler er boliger».
Han nevner at samferdselen i et så langstrakt fylke er avgjørende for at Nordland skal bli mer attraktivt og inkluderende. Han nevner også at samfunnene må være i stand til å ta imot folk som kommer hit. Både tilflyttere og tilbakeflyttere.
Hvordan får vi flere til å bidra i jobb og samfunnslivet?
«Vi må senke terskelen for å gi folk mulighet til å få jobb. Det er en stor gruppe mennesker som blir stående utenfor arbeidslivet, fordi kravene er for høye. Det er kapasitet i absolutt alle mennesker uansett. Det er iallfall noe jeg mener».
Etter dette intervjuet sitter vi igjen med en følelse av at Sigurd generelt er veldig fornøyd med plassen han bor på.