Utvikler unikt kulturminne i Salten

Klikk for stort bildeSjønstå Gård Gaute Terjesson

Stiftelsen Sjønstå Gård innvilges 1,1 million kroner gjennomføring av utviklingsprosjektet «Sjønstå».

- Sjønstå Gård med sine nasjonalt unike kulturminner skal utvikles til en destinasjon for opplevelser, formidling av kunnskap og verdiskaping. Utviklingen skal gi nye tilbud til reiselivsnæringen i Salten og varige arbeidsplasser, sier fylkesråd for næring i Nordland, Arve Knutsen (KrF).

 

Med prosjektet skal det utvikles en modell for å tilby ulike opplevelser kommersielt og i samarbeid med andre aktører i området.

 

- Strekningen Finneid-Jakobsbakken i Fauske kommune har et potensiale til å bli et attraktivt reisemål og opplevelser tuftet på den rike historien i området. I tillegg til mangfoldet på Sjønstå er det naturlig å sette fokus på gruvesamfunnet Sulis og kinofilmen om arbeidsoppgjøret på Langvannsien i 1907, sier Knutsen.

 

Det finnes en spesiell geologi i området. Samtidig byr stedet på muligheter for å formidle kunnskap om tidlig industrihistorie av nasjonal betydning.

- I løpet av 64 år, mellom 1892 og 1956 fungerte blant annet Sjønstå som knutepunkt for malmtransporten, forteller Knutsen.

 

 

Klyngetunet Sjønstå Gård

Sjønstå Gård er en unik perle som ligger midtveis på veien mellom Fauske og Sulitjelma. De 22 husene på gården står slik de ble bygget for flere hundre år siden og den har røtter helt tilbake til 1665. Gården representerer en tunform som er typisk for Nordland før 1900. I dag er det få bevarte såkalte klyngetun tilbake i Norge, og Sjønstå Gård er sannsynligvis den eneste gjenværende i Nordland.

 

I 2006 ble husene på Sjønstå Gård, brua, innmarka og en del av utmarka, fredet av Riksantikvaren.

 

Stiftelsen Sjønstå Gård har i tidsperioden 2013-2014 gjennomført et forprosjekt med støtte fra Nordland fylkeskommune og Fauske kommune. Den nye bevilgningen gjelder utviklingsprosjektet «Sjønstå» gjennom 2015-2016.

 

- Vern gjennom bruk er den rådende ideologien innen kulturminneforvaltningen i Norge i dag, da dette har vist seg å være den beste måten å ta vare på verneverdige kulturminner. Dette prosjektet støtter opp rundt denne praksisen, avslutter en fornøyd Arve Knutsen.