Cookie Consent by TermsFeed Akvakultur - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Akvakultur

Akvakultur eller havbruk er kultivering av organismer i vann, og omfatter dyrking av planteralger og skjell og oppdrett av fisk. De tidligste eksemplene på akvakultur var oppdrett av karper i Kina, som man kjenner til har foregått fra ca. år 2500 f. Kr. Akvakultur har hatt en stor vekst i moderne tid og står i dag for rundt en tredjedel av verdens uttak av sjømat.

Et av FNs bærekraftmål er å utrydde sult innen 2030. Verdens befolkning forventes å øke i fremtiden, og politikere ønsker mer mat fra akvakultur. Akvakultur er den hurtigste voksende matindustrien i verden, og havbruk kan spille en viktig rolle i økt matproduksjon fra havet. Havbruk kan også bidra til et redusert klimaavtrykk siden havbruk har lavere CO2-utslipp enn mye annen kjøttproduksjon.

I Norge ønsker politikere at det skal oppdrettes flere arter enn kun laksefisk. Det har derfor i mange tiår vært forsøkt å utvikle oppdrett av marine fiskearter (torsk, kveite, piggvar), dyrking av bløtdyr, krepsdyr og alger, men foreløpig med begrenset kommersiell suksess. Fremdeles står oppdrett av laksefisk for over 99 prosent av norsk havbruk i dag.

Utslipp av organisk materiale som fiskeslam og fôrrester kan hope seg opp under oppdrettsanlegg, og kan føre til uønskede kjemiske og biologiske endringer i bunnsedimentene. I tillegg er organiske utslipp en tapt ressurs. Av den grunn forskes det på om alger og andre marine organismer som kan nyttiggjøre seg av avfallet fra fiskeoppdrett. En slik polykultur kan føre til bedre ressursutnyttelse i havbruk og mindre uønskede miljøeffekter på bunnsedimentene.

Det er i dag en del miljøutfordringer fra havbruk, både i Norge og globalt. I Norge er forskere bekymret for negative effekter fra lakselus og rømming på vill laksefisk. Veterinærer er bekymret for sykdom og lakselus på oppdrettslaks, og lav trivsel og høy dødelighet på rensefisk som brukes i lakseoppdrett. På verdensbasis er forskere bekymret for sykdom, høy dødelighet og høyt bruk av antibiotika. Norge er svært langt fram i forskning og utvikling av akvakulturnæringen, spesielt på laksefisk, og det foregår til enhver tid et enormt stort spenn av forskjellige nyutviklinger og forskningsprosjekter som søker å løse disse utfordringene.