SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET
Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til
biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet
Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.
Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN
Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.
Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.
UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN
Det er seks hovedområder i faget:
o Den unge biologen
o Energiomsetning
o Genetikk
o Bioteknologi
o Økologi
o Evolusjon
Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene
Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene
Økologi eller Evolusjon.
REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET
Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.
FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM
45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,
artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).
Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.
EKSAMENSSETTET
Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.
Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.
Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller
Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).
Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.
VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN
Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.
I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.
Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.
Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.