Privatist

En privatist er en kandidat som går opp til eksamen uten å være elev i faget. Privatisteksamen arrangeres normalt 2 ganger i året – i november/desember og i april/mai.

Førstegangsprivatister er de som ikke tidligere har vært vurdert som elev eller ikke tidligere har vært privatist i faget, og fag der kandidaten har karakteren 1 som elev eller privatist.
Forbedringsprivatister er kandidater som ønsker å forbedre en allerede bestått karakter som enten er oppnådd som privatist eller som elev.

Som privatist er du ansvarlig for å sette deg inn i vilkårene for oppmelding til privatisteksamen i Nordland. I tillegg til de opplysningene som er oppgitt her, har utdanningsdirektoratet mye nyttig informasjon på sin hjemmeside

Vilkår for oppmelding til privatisteksamen i Nordland

Oppmelding

Du er selv ansvarlig for korrekt oppmelding som omfatter:

  • Oppmelding innen fristen 1. februar (vår) og 15 september (høst)
  • Valg og registrering av riktige fag/fagkoder
  • At eksamensavgift er betalt innen fristens utløp
  • At oppmelding i skriftlige fag ikke har samme eksamensdato
  • Undersøke hvilke eksamensordninger og eventuelt særskilte regler som gjelder faget du melder deg opp i
  • Undersøke om fag du melder deg opp i har forberedelsedel (dag)
  • Registrere målform ved oppmelding. Registreringen bestemmer hvilke målform du må besvare eksamensoppgavene i norsk hovedmål og sidemål på. Bytter du målform må nye eksamener avlegges i begge målformer.
  • Sjekke at personopplysningene i skjemaet er korrekt før innsending. (navn, epost, mobilnummer, postadresse)

Andre viktige opplysninger:

Du kan ikke være oppmeldt i samme fag to steder. (elev på skole eller ved annet privatistkontor).

Det er ikke mulig å gjøre endringer/korreksjoner etter oppmeldingsfristens utløp

Nyttige linker: www.nfk.no, udir.no

Tid og sted

Eksamen blir arranger innenfor en fastsatt tidsperiode, fra begynnelsen av april til slutten av juni og fra begynnelsen av november til 23. desember.

Eksamensdato for skriftlig eksamen fastsettes både sentralt og lokalt.

Dato og sted for muntlig, muntlig/praktisk og praktisk eksamen publiseres på Iskole i mars for våreksamen og i oktober for høsteksamen. Informasjon om eksamen sendes til den epostadressen du oppgir i oppmeldingsskjema.

Skriftlig eksamen avvikles på alle videregående skoler i Nordland. Du kan fritt velge hvilken skole du ønsker å avlegge skriftlig eksamen på.

Muntlig, muntlig/praktisk og praktisk eksamen avvikles på bestemte skoler. Fire eksamensskoler administererer muntlig, muntlig/praktisk og praktisk eksamen i tre regioner.

Nordfylke: Narvik vgs og Hadsel vgs.

Midtfylket: Bodø vgs

Sørfylket: Polarsirkelen

Etter at du har valgt faget ditt i oppmeldingsskjemaet vil du få opp liste med eksamensskoler som administrere eksamen i det aktuelle faget. Du kan legge frem ønske å avlegge eksamen på en bestemt skole i regionen, men du må være forberedt på at eksamensskolen kan flyttet din eksamen til en annen skole dersom det er mest hensiktsmessig.

I særskilte tilfeller kan eksamenskontoret være nødt til å foreta endringer i eksamensplanen. Du vil få melding om endringer på SMS, epost eller brev.

Eksamensavgift

Eksamensavgiften for privatisteksamen fastsettes hvert år av Stortinget i Statsbudsjettet.

Eksamensavgiften må betales ved oppmelding.

Eksamensavgiften refunderes ikke ved feiloppmelding eller ved avmelding etter oppmeldingsfristens utløp.

Oppdaterte priser og mer informasjon om avgiften finner du i her.



 

 

Særskilt tilrettelegging

Særskilt tilrettelegging må søkes hvert semester med frist 01. mars (vår) og 01. oktober(høst)

Dersom det oppstår behov for å tilrettelegge etter søknadsfristen må den sakkyndige uttalelsen dokumentere at behovet er oppstått etter fristen.

Eksempel på søknad ved akutte behov kan være gipset arm grunnet benbrudd.

Privatister

Privatister søker på digitalt skjema for privatister. Vi anbefaler at vedlegg med sensitive opplysninger sendes i posten. Papirene skal da sendes til den skolen du i skjemaet oppgav som din privatistskole.

Søknadsskjema og informasjon om tilrettelegging av eksamen for privatister

Eksamensdagen

Før eksamensdagen må du:

  • Gjøre deg kjent med eksamensreglementet
  • Gjøre deg kjent med tillatte hjelpemidler i faget.
  • Passe på at egen PC fungerer, at du har nødvendig programvare installert og at du har med lader Du må kunne lagre besvarelsen din på egen datamaskin.

På eksamensdagen:

  • Du må forevise gyldig legitimasjon med fødselsnummer, bilde, navn og signatur. Kandidater uten gyldig legitimasjon får ikke avlegge eksamen.
  • Du må signere oppmøtelisten
  • I fag der du får levere besvarelsen fra egen datamaskin, aksepterer du gjeldende retningslinjer og vilkår når du signerer for oppmøte eksamensdagen.
  • Alle elektroniske enheter med funksjonalitet som muliggjør kommunikasjon, skal være avslått/deaktivert under eksamen
  • Bruk av annet enn tillatte hjelpemidler behandles som fusk/forsøk på fusk

 

Klage

Frist for klage på eksamensresultatet etter skriftlig eksamen er 10 - ti dager. Fristen løper fra det tidspunkt kandidaten har mottatt eller burde gjort seg kjent med eksamensresultatet. For hurtigklager (kun i enkelte fag) gjelder egne frister.

Avmelding og fravær på eksamensdagen

Påmelding til privatisteksamen er bindende. Du kan melde deg av eksamen om du ønsker det, men får ikke eksamensavgiften tilbake. For å melde deg av eksamen tar du kontakt med skolen du valgte i oppmeldingsskjema.

Dersom du er forhindret fra å møte til eksamen på grunn av sykdom eller annet fravær du ikke kan lastes for, må du levere gyldig dokumentasjon.

Da benytter du skjema for innlevering av gyldig dokumentasjon.

 

 

Eksamensavgift

Hvem skal betale?

Førstegangsprivatist - Faget(ene) er nye, du har ikke bestått faget(ene) verken som elev eller privatist tidligere.
Forbedringsprivatist - Du har bestått faget(ene) tidligere med karakter 2 eller bedre.

Alle privatister skal i utgangspunktet betale avgift, dette gjelder også:

Praksiskandidater som melder seg opp til teorieksamen for fag/svenneprøve uten å ha deltatt i opplæring i regi av Nordlands fylkeskommune.

Elev/lærling/lærekandidat som tar fag som privatist i tillegg til det ordinære opplæringstilbudet de er tatt inn på.

Elev/lærling/lærekandidat som ønsker å forbedre resultat har oppnådd som elev eller ved tidligere tidligere privatisteksamen.

Elev/lærling/lærekandidat som har hatt et undervisningstilbud i faget som elev, men har ikke fått vurdering i faget (IV)

Elev/lærling/lærekandiat som ikke benyttet retten til ny, særskilt eller utsatt eksamen ved første fastsatte tidspunkt.(Normalt påfølgende høst)

Hvem skal ikke betale?

 

  • Praksiskandidater som er tatt inn til opplæringstilbud betalt av fylkeskommunen, når opplæringa er retta mot den aktuelle teorieksamen.
  • Voksne elever eller privatister med dokumentert rett til voksenopplæringstilbud betalt av fylkeskommunen, jfr. opplæringslova §4A-3
  • Lærling/lærekandidat som skal avlegge skriflig teorieksamen i elektriker-/energimontør-/heisoperatør-/signalmontør-/telekommunikasjons-/dataelektroniker-/automatiker-/anleggsmaskinmekaniker- eller børsemakerfaget.
  • Lærling som tar Vg1 og/eller Vg2 i bedrift og skal avlegge teorieksamen.
  • Lærling som tar Vg1 og/eller Vg2 i bedrift og skal avlegge privatisteksamen i fellesfag.
  • Elev/lærling/lærekandidat som går opp til ny, særskilt eller utsatt eksamen ved første fastsatte tidspunkt. (Normalt påfølgende høst)
  • Privatist som går opp til utsatt eksamen ved første fastsatte tidspunkt.
  • Ungdommer som blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten.

Privatisten må dokumentere rett til gratis eksamen. Gyldig dokumentasjon kan være bekreftelse fra OT-koordinator om du er under oppfølging av oppfølgingstjenesten, bekreftelse fra skolen dersom du har avtale om å ta privatisteksamen i fag skolen ikke tilbyr undervisning i, lærekontrakten din, mm.

Hva koster det?

Eksamensavgiften for privatisteksamen fastsettes hvert år av Stortinget i Statsbudsjettet. Prisene er oppgitt for 2020.

- Nytt eller ikke bestått fag: 1150 kroner
- Forbedring av bestått fag: 2302 kroner

 

Eksamen i fremmedspråk det ikke tilbys undervisning i

Erstatte fellesfaget fremmedspråk med privatisteksamen i fremmedspråk det ikke tilbys undervisning i

Noen elever tar etter avtale med skolen, fremmedspråk fellesfag som privatist fordi språket ikke tilbys på skolen/språket tilbys bare som privatisteksamen. Elever med en slik avtale beholder status som fulltidselev, og kan få fullført/bestått Vg1 og eventuelt Vg2, selv om fremmedspråk mangler. Dette er en særordning som utdanningsdirektoratet tillater kun for fremmedspråk fellesfag.Elever som har inngått en slik avtale kan ikke samtidig være elev i fremmedspråk som undervises ved skolen.

Avtalen skrives sammen med rådgivere/avdelingsledere på egen skole.

 

Eksamensform og oppmelding

Det er krav om både skriftlig og muntlig eksamen i fremmedspråk. Skriftlig eksamen er sentralgitt og avvikles to ganger i året. Muntlig eksamen er lokalgitt og avvikles kun på høsten (Gjelder Nordland, Troms og Finnmark, andre fylker avvikler muntlig eksamen både høst og vår). 

Den skriftlige eksamen avvikles på egen skole, mens den muntlige avvikles via skype og administreres av Bodin videregående skole. Vær obs på at det kan være språk det ikke er mulig å skaffe sensorer til i Nordland. Dersom det ikke er mulig å skaffe sensorer i ditt språk, kan du få overført oppmeldingen til ett annet fylke om du ønsker det. Det kan hende at du må vente til påfølgende vår før du kan få avholdt eksamen i slike tilfeller. Du må betale for reise og opphold selv.

Fritak fra eksamensavgift

Elever som har særskilt språkopplæring, eller faller inn under reglene for kort botid og har inngått en avtale om å erstatte fellefaget fremmedspråk med privatisteksamen i fremmedspråk det ikke tilbys undervisning i, skal ikke betale eksamensavgift.

Fritaket gjelder kun det nivået som står i avtalen. Ønsker elever å ta privatisteksamen i flere nivåer, må de betale eksamensavgift for disse.

 

 

Eksamensformer

Skriftlig eksamen

Vanligvis starter skriftlig eksamen kl 09.00 og har normalt 4 eller 5 timers varighet. Fastsatt eksamenstid er oppgitt på eksamensoppgaven. I noen fag er det skriflig forberedelse. Du finner forberedelsen på udir.no kl 09.00 dagen før eksamen. Du arbeider med denne på egenhånd.

Du må møte i eksamenslokalet senest kl 08:30. Dersom du møter opp til eksamen for seint men før kl. 10.00, får du gjennomføre eksamen, men du får ikke kompensert for tapt tid.Hvis du møter kl. 10.00 eller seinere, får du ikke gjennomføre eksamen.
Som hovedregel er det ikke tillatt å forlate eksamenslokalet før kl. 10.00, av hensyn til sikker eksamensgjennomføring. Unntak kan gjøres dersom helsesituasjonen tilsier at du bør få dra tidligere.

Registrer deg hos en av eksamensvaktene og sett deg på anvist plass. På pulten din ligger det en bordlapp med navnet ditt, kandidatnummeret ditt og fagkoden du skal ta eksamen i. Du må legitimere deg før du får starte eksamen!

Etter registrering kan du ikke forlate plassen din uten tillatelse fra eksamensvakten.

Du må ta med din private bærbare datamaskin.
Programmene må kunne brukes offline og dokumenter må kunne lagres lokalt på pc`n.
Du kan ikke bruke nettbrett.

Under eksamen får du kun ha tillatte hjelpemidler på/ved pulten din.
- Mobiltelefon, smartklokke og nettbrett skal slåes helt av, ikke på lydløs eller i flymodus, og legges i sekk/veske som settes på anvist plass.

På eksamensdagen får du utlevert brukernavnet og passord til PGS (prøvegjennomføringssystemet)
Når du har logget deg inn på PGS vil eksamenspersonell ved skolen eller en vakter legge
inn et dagspassord for å bekrefte din identitet.

Sjekk at du har fått tildelt riktig eksamensoppgave ved å sammenligne fagkoden på bordlappen og fagkoden på eksamensoppgaven. Hvis du har fått feil fagkode på eksamensoppgaven, kontakt vakt med en gang.

Normalt skal besvarelsen skrives på PC og levere elektronisk i eksamensportalen PGS.
I noen fag er eksamen delt i to deler, en med og en uten hjelpemidler. Del en skal skrives for hånd på papir utdelt av skolen. Hvor lang tid du kan bruke på hver del står beskrevet i eksamensoppgaven.

Les mer viktig informasjon om skriftlig eksamen i eksamensreglementet.

 

 

 

 

 

 

Muntlig eksamen

Forberedelsesdel

Forberedelsestiden er 30 minutter. Tiden regnes fra når du setter deg på plassen du får tildelt. Forberedelsesdelen skal ta utgangspunkt i et tema som du enten trekker eller får tildelt. Du velger selv en avgrensning av temaet. Hele innholdet i selve eksamen blir ikke gjort kjent i forberedelsesdelen. Nye momenter kan trekkes inn under eksaminasjonen. Du kan ta notater på ett A4 ark under forberedelsestiden og ta dette med inn til eksaminering.
Det kan legges til rette for at privatister kan få lytteprøve i språkfagene. Lytteprøve skal gjennomføres som en del av forberedelsen før eksamen på selve eksamensdagen. Det er opp til sensorene om de benytter lytteprøver i forbindelse med eksamensgjennomføring for privatister. Skal du ha muntlig i andre fremmedspråk – det er som oftest morsmål – har vi ikke lytteprøve. De fleste slike muntligeksamener skjer i et studio der du snakker med eksaminator og sensor på lyd/bilde-overføring.

Du har anledning til å benytte datamaskin som hjelpemiddel i forberedelsesdelen. Du må ta med din private bærbare datamaskin. Du kan ikke bruke nettbrett.

Det er ikke tilgang til åpent Internett. Du vil kun ha tilgang til et begrenset utvalg nettbaserte hjelpemidler.
Dersom du vil bruke kursmateriell eller lignende som krever tilgang til sider som ikke er åpne under forberedelsen, må du ha lastet ned og lagret dette lokalt på din datamaskin før du møter på eksamensskolen.

Dersom du ønsker å benytte datamaskin som hjelpemiddel i forberedelsesdelen, må du sørge for å gjøre klar denne og logge deg på tillatt nettverk før du skal inn til forberedelse. Husk å slå av lyd.

Du er selv ansvarlig for å kunne bruke den datamaskinen du har med deg og at den virker som den skal. Du må sørge for å ha nok strøm på datamaskinen din under hele forberedelsen.

Hvis du får problemer med din datamaskin må du gjennomføre forberedelsen uten.

Fylkeskommunen tar forbehold om ustabil eller manglende nettverkstilgang. Hvis det oppstår problemer med nettverket, må du gjennomføre forberedelsen uten tilgang til nettbaserte hjelpemidler. Manglende nettverkstilgang er ikke klagegrunnlag.

Forberedelsen er individuell og samarbeid med andre er ikke tillatt. Alle hjelpemidler er tillatt, unntatt internett, mobiltelefon, smartklokke og nettbrett. Kommunikasjon og andre muligheter for å kunne utveksle informasjon med andre er ikke tillatt.

Bruk av oversettelsesprogram i språkfagene er ikke tillatt.

Hvis du har digitale læremidler og ikke bruker datamaskin under forberedelsen, må du selv sørge for å ha disse læremidlene i papirutgave.

Eksamineringen

Eksamen har en ramme på inntil 30 minutter. Du kan disponere inntil 10 minutter til framlegg av temaet fra forberedelsestiden. Framlegget etterfølges av en samtale mellom deg og sensorene. Samtalen skal ta utgangspunkt i ditt framlegg. Sensorene kan prøve deg i alle kompetansemål i læreplanen. 

Tillatt hjelpemiddel under hele eksamineringen, er A4-arket som du noterte på under forberedelsen.

 

Muntlig-praktisk eksamen

I mange fag er det muntlig-praktisk eksamensform. Dette gjelder på Idrettsfag, på Musikk, dans og drama, en del samfunnsfaglige og økonomiske programfag på studieforberedende, samt naturfag og realfag. Dersom du tar et yrkesfaglig Vg1som privatist, skal du dessuten ha en tverrfaglig muntlig-praktisk eksamen. 

I forberedelsestiden er alle hjelpemidler er tillatt, unntatt internett, mobiltelefon, smartklokke og nettbrett. Kommunikasjon og andre muligheter for å kunne utveksle informasjon med andre er ikke tillatt. Forberedelsen er individuell og samarbeid med andre er ikke tillatt.

I naturfag og realfag er det egne retningslinjer for eksamen:

Muntlig-praktisk eksamen i naturfag og realfag

NAT1001 Naturfag Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer”

og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

  • Forskerspiren
  • Bærekraftig utvikling
  • Energi for framtiden
  • Ernæring og helse

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også i mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulike hovedområder.

Én av de tre oppgavene skal ta utgangspunkt i hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

 

NAT1002 Naturfag Vg1 studieforberedende

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ”å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser”. Når det gjelder lesing, skal ”tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Ernæring og helse

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi.

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle de fem øvrige hovedområder prøves. For å oppnå stor faglig bredde under eksamen, deles disse hovedområdene i to grupper, A og B. Hver kandidat skal prøves både i minst ett hovedområde faggruppe A og minst ett fra gruppe B.

A: Stråling og radioaktivitet eller Energi for fremtiden

B: Bærekraftig utvikling eller Ernæring og helse eller Bioteknologi

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og har ei rammer på inntil 45 minutter,

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere. Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver.Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Det er valgfritt i hvilken del av eksamen Forskerspiren trekkes inn. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

NAT1003 Naturfag Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulikehovedområder.

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3001 Biologi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap er alle viktige aspekter ved hovedområdet Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet. Det skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat. Dette hovedmomentet vil også gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Cellebiologi

o Fysiologien til mennesket

o Funksjon og tilpassing

o Biologisk mangfold

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den unge biologen og Funksjon og tilpasning.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt også/eller diagrammer/tabeller/illustrasjoner/modeller/levende materiale. Materialet skal være av en slik art og sammensetning og formuleringen av eksamensoppgaven av en slik art at eleven har gode muligheter til å få vist bredde og dybde innen hovedmomentet

Funksjon og tilpassing.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Det er naturlig at hver av de to oppgavene innen et sett har en oppgave fra hovedmomentene Cellebiologi eller Fysiologien til mennesket eller

Biologisk mangfold og den andre oppgaven fra Den unge Biologien, med et praktisk innslag. Dette kan inkludere enkel klassifisering. Denne delen av oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold, enkel beskrivelse av annet materiale. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten og besvarer oppgaven på en slik måte at han/hun viser oversikt og forståelse i forhold til hovedmomentet Funksjon og tilpasning.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt, forståelse og evne til å se sammenhenger. Dette vektlegges i større grad enn svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3003 Biologi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet

Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Energiomsetning

o Genetikk

o Bioteknologi

o Økologi

o Evolusjon

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene

Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene

Økologi eller Evolusjon.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.

Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller

Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.

 

REA3004 Fysikk 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og” å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 både ha en oppgave fra hovedområdet Klassisk fysikk og en oppgave fra hovedområdet Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: Fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 består av ett emne fra hovedområdet Klassisk fysikk og ett emne fra ett av hovedområdene Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3006 Fysikk 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra et annet hovedområde enn de som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsen

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal dreie seg om ett emne fra et hovedområde som ikke er prøvd i del 1. Del 1 vil normalt være mer omfattende enn del 2.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3008 Geofag 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Naturkatastrofer

o Geofaglig verktøykasse

Alle kandidatene prøves i hovedområdene Geofaglig verktøykasse og Geoforskning gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglige informasjon. Dette skal analyseres og tolkes lys av læreplanens kompetansemål i hovedområdet Geoforskning.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene: Jorda i forandring og Naturkatastrofer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3010 Geofag 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

 

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

 

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Klimaendringer

o Georessurser

Alle kandidatene prøves i spørsmål i forbindelse med klima, havstrømmer eller ozonlag gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglig informasjon om klima, havstrømmer eller ozonlag. Dette skal analyseres og tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Det kan også stilles spørsmål i forbindelse med teori rundt disse fenomenene. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra et annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3011 Kjemi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” planlegging og gjennomføring av forsøk”,” bruke kjemifaglige begreper” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Språk og modeller i kjemi

o Metoder og forsøk

o Vannkjemi

o Syrer og baser

o Organisk kjemi 1

Alle kandidater prøves i hovedområdet Metoder og forsøk gjennom den praktiske delen. Denne delen vil hente sitt fagstoff fra ett av de andre fire hovedområdene.

Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Metoder og forsøk ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

 

REA3013 Kjemi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ” planlegging og gjennomføring av forsøk”, ”bruke kjemifaglige begreper” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskning

o Analyse

o Organisk kjemi 2

o Redoksreaksjoner

o Materialer

Alle kandidater prøves i praktisk/eksperimentelle ferdigheter. Denne hentes fra ett av hovedområdene. Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3018 Teknologi og forskningslære 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig praktisk og utforskende side, som må gjenfinnes i eksamen.

Det står også sentralt å vurdere teknologiens stilling i samfunnet.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer, fagterminologi og uttrykksformer er viktig ved eksamen. Å kunne rapportere og formidle produkter og resultater dreier seg både om muntlige og digitale ferdigheter.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Design og produktutvikling

o Den unge ingeniøren

o Den unge forskeren

o Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Alle kandidater prøves i hovedområdene Design og produktutvikling eller Den unge ingeniøren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: egne produkter, egne dokumentasjoner og egne presentasjoner fra oppgaver gjort i løpet av skoleåret. Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium.

Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere ett av produktene som er laget i løpet av skoleåret.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal hentes fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Eksamenssettets del 1 tar utgangspunkt i et produkt eleven har arbeidet med tidligere i skoleåret. Dette arbeidet er tidligere vurdert i standpunktkarakteren. Man må derfor være klar over at det ikke er arbeidet i seg selv som skal vurderes ved eksamen, men hvordan eleven gjør rede for det, reflekterer over det, vurderer og drøfter. Ved tvil om karakteren vektlegges del 2.

Bruk av presise formuleringer, fagterminologi og matematiske uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet. Man skal legge mer vekt på et klart, godt innhold i presentasjonen enn en kreativ utforming.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av prosessens gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer produktet og prosessen. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teori.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

REA3020 Teknologi og forskningslære 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig teoretisk tilnærming til begrepet naturvitenskap, i tillegg til en praktisk side.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Naturvitenskapelige metoder

o Forskning, teknologi og samfunn

o Den unge forskeren

o Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Alle kandidatene prøves i hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal for hver kandidat både omfatte aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: læreplanen, alle skriftlige hjelpemidler.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av eksperimentell kompetanse i oppgavens praktiske del.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får en naturvitenskapelig artikkel eller publikasjon. Denne skal drøftes i lys av læreplanens kompetansemål og være særlig knyttet til hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for den vitenskapelige teksten fra del 1. Del 2 består av to oppgaver som gis under eksamen. De skal hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal omfatte både aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved et enkelt referat av teksten. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte trekker ut, tolker og reflektere over informasjonen i teksten, og drøfter den i et samfunnsmessig og vitenskapsteoretisk perspektiv.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

Forberedelse:

Forberedelsestiden er 45 minutter. Forberedelsedelen skal ta utgangspunkt i et tema som du enten trekker eller får tildelt. Du velger selv en avgrensning på temaet. Hele innholdet i selve eksamen blir ikke gjort kjent i forberedelsedelen. Nye momenter kan trekkes inn under eksaminasjonen. Du kan ta med deg ett A4-ark med notater fra forberedelsedelen inn til eksaminering.

Gjennomføring:

Eksamen har en ramme på inntil 45 minutter. Du kan disponere inntil 10 minutter til framlegg av temaet fra forberedelsedelen. Fremlegget etterfølges av en samtale mellom deg og sensorene. Samtalen skal ta utgangspunkt i ditt fremlegg. Sensorene kan prøve deg i alle kompetansemålene i læreplanen. Det skal være et praktisk innslag under eksamineringen. Det kan være fordelaktig å ha kjennskap til vitenskapelig teori og metode (forsøk) fra videregående skole.

Utover dette gjennomføres eksamen i henhold til rammeverk for den respektive fagkode.

 

Praktisk eksamen

Forberedelse:

Forberedelsestiden varierer fra fag til fag. Ta kontakt med skolen du meldte deg opp på for mer informasjon.

Eksamensgjennomføring:

Generelt: praktisk eksamen har en ramme på inntil 5 timer. Eksamen gjennomføres fortrinnsvis individuelt. Den består av en praktisk del med utgangspunkt i oppgaven, og praktisk del kan etterfølges av en samtale. Sensorene er tilstede på eksamensområdet og stiller deg spørsmål underveis i eksamen, eventuelt i etterkant av den praktiske gjennomføringen hvis det er naturlig. Sensorene kan prøve deg i alle kompetansemålene i læreplanen. Det vil si at du kan prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses ut av oppgaven. Det er privatistens helhetlige kompetanse slik den kommer til syne under eksamineringen som skal vurderes. Sensorene skal lete etter den kompetansen du har og ikke etter den kompetansen du ikke har.

Alle hjelpemidler er tillatt, unntatt internett, mobiltelefon/smartklokke og nettbrett. Kommunikasjon er ikke tillatt. Det gjelder ikke kommunikasjon som er nødvendig for å gjennomføre eksamen.

Karakterer skal settes på individuelt grunnlag. Sensorene kan bestemme når karakterene formidles til privatistene. Når karakteren er bekjentgjort har du har krav på en begrunnelse for karakteren.

Spesielle forhold:

Du må ha kunnskap og fagseosifikk programvare der dette er påkrevd.

Behov for utstyr og hjelpemidler for å gjennomføre eksamen varierer fra fag til fag. Det samme gjelder om du må ta med deg nødvendig personlig utstyr. Ta kontakt med skolen du meldte deg opp på for mer informasjon.

 

Vurderingsrettledninger og tillatte hjelpemidler

Vurderingsrettledinger og læreplaner

Det skal vere tilgjengeleg for privatistar kva som er måla for opplæringa og kva som blir lagt vekt på i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. (Forskrift § 3-10).

Når du går opp til eksamen som privatist, er du sjøl ansvarlig for å skaffe deg informasjon om fagets læreplaner og om hva som kreves for å oppnå ulike karakterer i faget. På udir.no finner du mye informasjon om dette. I læreplanverket, kan du søke etter læreplaner i alle fag. Du finner eksamensveiledninger og gamle eksamensoppgaver, og rettledning til sentralt gitt skriftlig eksamen for yrkesfag. Eksamensveiledninger til lokalgitt skriftlig eksamen finner du på vigoiks.no

For muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen er det vanskelig å lage felles retningslinjer. Dette fordi det er store forskjeller i læreplanmålene i de forskjellige fagene. Det er læreplanen i faget som styrer hvordan vurderinga skjer. De følgende rettledningene kan allikevel være til hjelp for privatisten når det gjelder å forstå hva som sensorene legger vekt på når eksamenskarakter fastsettes:

(Tverrfaglig) praktisk eksamen

Muntlig eksamen i fremmedspråk

Muntlig eksamen i engelsk

Muntlig eksamen i norsk, historie, samfunnsfag, religion, samfunnsfaglige programfag

Muntlig-praktisk eksamen i naturfag og realfag:

Muntlig-praktisk eksamen i naturfag og realfag

NAT1001 Naturfag Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer”

og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

  • Forskerspiren
  • Bærekraftig utvikling
  • Energi for framtiden
  • Ernæring og helse

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også i mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulike hovedområder.

Én av de tre oppgavene skal ta utgangspunkt i hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

 

NAT1002 Naturfag Vg1 studieforberedende

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ”å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser”. Når det gjelder lesing, skal ”tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Ernæring og helse

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi.

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle de fem øvrige hovedområder prøves. For å oppnå stor faglig bredde under eksamen, deles disse hovedområdene i to grupper, A og B. Hver kandidat skal prøves både i minst ett hovedområde faggruppe A og minst ett fra gruppe B.

A: Stråling og radioaktivitet eller Energi for fremtiden

B: Bærekraftig utvikling eller Ernæring og helse eller Bioteknologi

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og har ei rammer på inntil 45 minutter,

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere. Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver.Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Det er valgfritt i hvilken del av eksamen Forskerspiren trekkes inn. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

NAT1003 Naturfag Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulikehovedområder.

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3001 Biologi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap er alle viktige aspekter ved hovedområdet Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet. Det skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat. Dette hovedmomentet vil også gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Cellebiologi

o Fysiologien til mennesket

o Funksjon og tilpassing

o Biologisk mangfold

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den unge biologen og Funksjon og tilpasning.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt også/eller diagrammer/tabeller/illustrasjoner/modeller/levende materiale. Materialet skal være av en slik art og sammensetning og formuleringen av eksamensoppgaven av en slik art at eleven har gode muligheter til å få vist bredde og dybde innen hovedmomentet

Funksjon og tilpassing.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Det er naturlig at hver av de to oppgavene innen et sett har en oppgave fra hovedmomentene Cellebiologi eller Fysiologien til mennesket eller

Biologisk mangfold og den andre oppgaven fra Den unge Biologien, med et praktisk innslag. Dette kan inkludere enkel klassifisering. Denne delen av oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold, enkel beskrivelse av annet materiale. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten og besvarer oppgaven på en slik måte at han/hun viser oversikt og forståelse i forhold til hovedmomentet Funksjon og tilpasning.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt, forståelse og evne til å se sammenhenger. Dette vektlegges i større grad enn svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3003 Biologi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet

Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Energiomsetning

o Genetikk

o Bioteknologi

o Økologi

o Evolusjon

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene

Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene

Økologi eller Evolusjon.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.

Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller

Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.

 

REA3004 Fysikk 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og” å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 både ha en oppgave fra hovedområdet Klassisk fysikk og en oppgave fra hovedområdet Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: Fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 består av ett emne fra hovedområdet Klassisk fysikk og ett emne fra ett av hovedområdene Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3006 Fysikk 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra et annet hovedområde enn de som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsen

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal dreie seg om ett emne fra et hovedområde som ikke er prøvd i del 1. Del 1 vil normalt være mer omfattende enn del 2.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3008 Geofag 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Naturkatastrofer

o Geofaglig verktøykasse

Alle kandidatene prøves i hovedområdene Geofaglig verktøykasse og Geoforskning gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglige informasjon. Dette skal analyseres og tolkes lys av læreplanens kompetansemål i hovedområdet Geoforskning.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene: Jorda i forandring og Naturkatastrofer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3010 Geofag 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

 

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

 

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Klimaendringer

o Georessurser

Alle kandidatene prøves i spørsmål i forbindelse med klima, havstrømmer eller ozonlag gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglig informasjon om klima, havstrømmer eller ozonlag. Dette skal analyseres og tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Det kan også stilles spørsmål i forbindelse med teori rundt disse fenomenene. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra et annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3011 Kjemi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” planlegging og gjennomføring av forsøk”,” bruke kjemifaglige begreper” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Språk og modeller i kjemi

o Metoder og forsøk

o Vannkjemi

o Syrer og baser

o Organisk kjemi 1

Alle kandidater prøves i hovedområdet Metoder og forsøk gjennom den praktiske delen. Denne delen vil hente sitt fagstoff fra ett av de andre fire hovedområdene.

Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Metoder og forsøk ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

 

REA3013 Kjemi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ” planlegging og gjennomføring av forsøk”, ”bruke kjemifaglige begreper” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskning

o Analyse

o Organisk kjemi 2

o Redoksreaksjoner

o Materialer

Alle kandidater prøves i praktisk/eksperimentelle ferdigheter. Denne hentes fra ett av hovedområdene. Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3018 Teknologi og forskningslære 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig praktisk og utforskende side, som må gjenfinnes i eksamen.

Det står også sentralt å vurdere teknologiens stilling i samfunnet.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer, fagterminologi og uttrykksformer er viktig ved eksamen. Å kunne rapportere og formidle produkter og resultater dreier seg både om muntlige og digitale ferdigheter.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Design og produktutvikling

o Den unge ingeniøren

o Den unge forskeren

o Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Alle kandidater prøves i hovedområdene Design og produktutvikling eller Den unge ingeniøren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: egne produkter, egne dokumentasjoner og egne presentasjoner fra oppgaver gjort i løpet av skoleåret. Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium.

Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere ett av produktene som er laget i løpet av skoleåret.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal hentes fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Eksamenssettets del 1 tar utgangspunkt i et produkt eleven har arbeidet med tidligere i skoleåret. Dette arbeidet er tidligere vurdert i standpunktkarakteren. Man må derfor være klar over at det ikke er arbeidet i seg selv som skal vurderes ved eksamen, men hvordan eleven gjør rede for det, reflekterer over det, vurderer og drøfter. Ved tvil om karakteren vektlegges del 2.

Bruk av presise formuleringer, fagterminologi og matematiske uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet. Man skal legge mer vekt på et klart, godt innhold i presentasjonen enn en kreativ utforming.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av prosessens gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer produktet og prosessen. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teori.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

REA3020 Teknologi og forskningslære 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig teoretisk tilnærming til begrepet naturvitenskap, i tillegg til en praktisk side.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Naturvitenskapelige metoder

o Forskning, teknologi og samfunn

o Den unge forskeren

o Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Alle kandidatene prøves i hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal for hver kandidat både omfatte aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: læreplanen, alle skriftlige hjelpemidler.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av eksperimentell kompetanse i oppgavens praktiske del.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får en naturvitenskapelig artikkel eller publikasjon. Denne skal drøftes i lys av læreplanens kompetansemål og være særlig knyttet til hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for den vitenskapelige teksten fra del 1. Del 2 består av to oppgaver som gis under eksamen. De skal hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal omfatte både aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved et enkelt referat av teksten. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte trekker ut, tolker og reflektere over informasjonen i teksten, og drøfter den i et samfunnsmessig og vitenskapsteoretisk perspektiv.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

 

Tillatte hjelpemidler under skriftlig eksamen

Pc er eksamensmateriell som kandidaten selv må medbringe. Elever skal benytte sin skole-pc ved eksamen.

Vi anbefaler alle å benytte medbrakt datamaskin der det er tillatt (ikke del 1 ved todelt eksamen og ved eksamen i brønnteknikk)

  • På todelt eksamen er skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler tillatt under del 1 
  • For andre fag og på del 2 på todelt eksamen er alle hjelpemidler tillatt, unntatt samskriving, chat og andre muligheter for å kunne utveksle informasjon med andre. 
  • Vi anbefaler alle å benytte medbrakt datamaskin der det er tillatt. All programvare du skal bruke må ligge lokalt lagret på din maskin.
  • Oversettelsesprogrammer er ikke tillatt i norsk, samisk, finsk som andrespråk, engelsk og fremmedspråk.
  • I matematikk er det obligatorisk bruk av digitale verktøy på datamaskin i del 2.
  • Åpent internett i noen fag

Les mer om tillatte hjelpemidler til eksamen (udir.no).

Liste over lokalgitte skriftlige fag med spesielle krav til hjelpemidler

Digitale nettressurser

Enkelte digitale nettressurser er tillat ved eksamen i Nordland. Vi anbefaler at du gjør deg kjent med disse nettstedene  og i tillegg tar med andre nødvendige hjelpemidler. 

Dersom de åpne nettstedene har lenker til andre nettsteder eller videoer fra for eksempel Vimeo og YouTube, vil du ikke få tilgang til disse under eksamen.

Du kan ikke benytte digitale ressurser som kan forstyrre andre i eksamenslokalet.

Nettsidene driftes av eksterne leverandører og eksamensskolen kan derfor ikke garantere at nettstedene er tilgjengelige på eksamensdagen. 

Åpne nettsteder du kan bruke

Tilgjengelige nettsider ved eksamen

Tillatte hjelpemidler under muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Det er forskjellig lengde på forberedelsestiden for elever og privatister i mange fag.

For privatister er det obligatorisk 30 minutters forberedelsedel til de fleste muntlige eksamener, og 45 minutter forberedelse for muntlig-praktiske eksamener. På eksamensstedet stilles det et forberedelsesrom til disposisjon for kandidatene. Ved muntlig eksamen er det ikke tillatt å kommunisere med andre i forberedelsestiden. Du kan benytte PC under forberedelsen og kan få tilgang til nettressurser. For muntlig-praktisk eksamen i realfag er det egne rettningslinjer:

Muntlig-praktisk eksamen i naturfag og realfag

NAT1001 Naturfag Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer”

og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

  • Forskerspiren
  • Bærekraftig utvikling
  • Energi for framtiden
  • Ernæring og helse

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også i mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulike hovedområder.

Én av de tre oppgavene skal ta utgangspunkt i hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

 

NAT1002 Naturfag Vg1 studieforberedende

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ”å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser”. Når det gjelder lesing, skal ”tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Ernæring og helse

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi.

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle de fem øvrige hovedområder prøves. For å oppnå stor faglig bredde under eksamen, deles disse hovedområdene i to grupper, A og B. Hver kandidat skal prøves både i minst ett hovedområde faggruppe A og minst ett fra gruppe B.

A: Stråling og radioaktivitet eller Energi for fremtiden

B: Bærekraftig utvikling eller Ernæring og helse eller Bioteknologi

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og har ei rammer på inntil 45 minutter,

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere. Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver.Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Det er valgfritt i hvilken del av eksamen Forskerspiren trekkes inn. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

NAT1003 Naturfag Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulikehovedområder.

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3001 Biologi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap er alle viktige aspekter ved hovedområdet Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet. Det skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat. Dette hovedmomentet vil også gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Cellebiologi

o Fysiologien til mennesket

o Funksjon og tilpassing

o Biologisk mangfold

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den unge biologen og Funksjon og tilpasning.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt også/eller diagrammer/tabeller/illustrasjoner/modeller/levende materiale. Materialet skal være av en slik art og sammensetning og formuleringen av eksamensoppgaven av en slik art at eleven har gode muligheter til å få vist bredde og dybde innen hovedmomentet

Funksjon og tilpassing.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Det er naturlig at hver av de to oppgavene innen et sett har en oppgave fra hovedmomentene Cellebiologi eller Fysiologien til mennesket eller

Biologisk mangfold og den andre oppgaven fra Den unge Biologien, med et praktisk innslag. Dette kan inkludere enkel klassifisering. Denne delen av oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold, enkel beskrivelse av annet materiale. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten og besvarer oppgaven på en slik måte at han/hun viser oversikt og forståelse i forhold til hovedmomentet Funksjon og tilpasning.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt, forståelse og evne til å se sammenhenger. Dette vektlegges i større grad enn svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

REA3003 Biologi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet

Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Energiomsetning

o Genetikk

o Bioteknologi

o Økologi

o Evolusjon

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene

Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene

Økologi eller Evolusjon.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.

Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller

Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.

 

REA3004 Fysikk 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og” å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 både ha en oppgave fra hovedområdet Klassisk fysikk og en oppgave fra hovedområdet Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: Fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 består av ett emne fra hovedområdet Klassisk fysikk og ett emne fra ett av hovedområdene Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3006 Fysikk 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra et annet hovedområde enn de som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsen

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal dreie seg om ett emne fra et hovedområde som ikke er prøvd i del 1. Del 1 vil normalt være mer omfattende enn del 2.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3008 Geofag 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Naturkatastrofer

o Geofaglig verktøykasse

Alle kandidatene prøves i hovedområdene Geofaglig verktøykasse og Geoforskning gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglige informasjon. Dette skal analyseres og tolkes lys av læreplanens kompetansemål i hovedområdet Geoforskning.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene: Jorda i forandring og Naturkatastrofer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3010 Geofag 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

 

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

 

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Klimaendringer

o Georessurser

Alle kandidatene prøves i spørsmål i forbindelse med klima, havstrømmer eller ozonlag gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglig informasjon om klima, havstrømmer eller ozonlag. Dette skal analyseres og tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Det kan også stilles spørsmål i forbindelse med teori rundt disse fenomenene. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra et annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3011 Kjemi 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” planlegging og gjennomføring av forsøk”,” bruke kjemifaglige begreper” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Språk og modeller i kjemi

o Metoder og forsøk

o Vannkjemi

o Syrer og baser

o Organisk kjemi 1

Alle kandidater prøves i hovedområdet Metoder og forsøk gjennom den praktiske delen. Denne delen vil hente sitt fagstoff fra ett av de andre fire hovedområdene.

Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Metoder og forsøk ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

 

REA3013 Kjemi 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ” planlegging og gjennomføring av forsøk”, ”bruke kjemifaglige begreper” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskning

o Analyse

o Organisk kjemi 2

o Redoksreaksjoner

o Materialer

Alle kandidater prøves i praktisk/eksperimentelle ferdigheter. Denne hentes fra ett av hovedområdene. Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

REA3018 Teknologi og forskningslære 1

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig praktisk og utforskende side, som må gjenfinnes i eksamen.

Det står også sentralt å vurdere teknologiens stilling i samfunnet.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer, fagterminologi og uttrykksformer er viktig ved eksamen. Å kunne rapportere og formidle produkter og resultater dreier seg både om muntlige og digitale ferdigheter.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Design og produktutvikling

o Den unge ingeniøren

o Den unge forskeren

o Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Alle kandidater prøves i hovedområdene Design og produktutvikling eller Den unge ingeniøren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: egne produkter, egne dokumentasjoner og egne presentasjoner fra oppgaver gjort i løpet av skoleåret. Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium.

Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere ett av produktene som er laget i løpet av skoleåret.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal hentes fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Eksamenssettets del 1 tar utgangspunkt i et produkt eleven har arbeidet med tidligere i skoleåret. Dette arbeidet er tidligere vurdert i standpunktkarakteren. Man må derfor være klar over at det ikke er arbeidet i seg selv som skal vurderes ved eksamen, men hvordan eleven gjør rede for det, reflekterer over det, vurderer og drøfter. Ved tvil om karakteren vektlegges del 2.

Bruk av presise formuleringer, fagterminologi og matematiske uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet. Man skal legge mer vekt på et klart, godt innhold i presentasjonen enn en kreativ utforming.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av prosessens gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer produktet og prosessen. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teori.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

REA3020 Teknologi og forskningslære 2

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig teoretisk tilnærming til begrepet naturvitenskap, i tillegg til en praktisk side.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Naturvitenskapelige metoder

o Forskning, teknologi og samfunn

o Den unge forskeren

o Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Alle kandidatene prøves i hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal for hver kandidat både omfatte aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: læreplanen, alle skriftlige hjelpemidler.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av eksperimentell kompetanse i oppgavens praktiske del.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får en naturvitenskapelig artikkel eller publikasjon. Denne skal drøftes i lys av læreplanens kompetansemål og være særlig knyttet til hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for den vitenskapelige teksten fra del 1. Del 2 består av to oppgaver som gis under eksamen. De skal hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal omfatte både aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved et enkelt referat av teksten. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte trekker ut, tolker og reflektere over informasjonen i teksten, og drøfter den i et samfunnsmessig og vitenskapsteoretisk perspektiv.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

Privatisten skal normalt ikke forlate forberedelsesrommet i forberedelsestiden dersom det ikke er helt nødvendig (f.eks. for å gå på wc). Privatisten har selv ansvar for å ha med nødvendige hjelpemidler. Forberedelsedelen skal normalt ikke vurderes (Forskrift til opplæringsloven § 3-30). 

Notater fra forberedelsedelen kan tas med inn under selve eksaminasjonen (Forskrift til opplæringsloven § 3-31). Notatene er kun ment som en støtte under eksaminasjonen. Direkte opplesing fra notatene kan innvirke negativt på vurderingen.

 

Oppmelding til eksamen

Om Generell studiekompetanse

Om Fritak