Privatist

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer”

og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

• Forskerspiren
• Bærekraftig utvikling
• Energi for framtiden
• Ernæring og helse

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også i mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulike hovedområder.

Én av de tre oppgavene skal ta utgangspunkt i hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ”å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser”. Når det gjelder lesing, skal ”tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Ernæring og helse

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi.

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle de fem øvrige hovedområder prøves. For å oppnå stor faglig bredde under eksamen, deles disse hovedområdene i to grupper, A og B. Hver kandidat skal prøves både i minst ett hovedområde faggruppe A og minst ett fra gruppe B.

A: Stråling og radioaktivitet eller Energi for fremtiden

B: Bærekraftig utvikling eller Ernæring og helse eller Bioteknologi

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og har ei rammer på inntil 45 minutter,

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere. Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver.Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Det er valgfritt i hvilken del av eksamen Forskerspiren trekkes inn. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulikehovedområder.

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap er alle viktige aspekter ved hovedområdet Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet. Det skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat. Dette hovedmomentet vil også gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Cellebiologi

o Fysiologien til mennesket

o Funksjon og tilpassing

o Biologisk mangfold

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den unge biologen og Funksjon og tilpasning.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt også/eller diagrammer/tabeller/illustrasjoner/modeller/levende materiale. Materialet skal være av en slik art og sammensetning og formuleringen av eksamensoppgaven av en slik art at eleven har gode muligheter til å få vist bredde og dybde innen hovedmomentet

Funksjon og tilpassing.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Det er naturlig at hver av de to oppgavene innen et sett har en oppgave fra hovedmomentene Cellebiologi eller Fysiologien til mennesket eller

Biologisk mangfold og den andre oppgaven fra Den unge Biologien, med et praktisk innslag. Dette kan inkludere enkel klassifisering. Denne delen av oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold, enkel beskrivelse av annet materiale. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten og besvarer oppgaven på en slik måte at han/hun viser oversikt og forståelse i forhold til hovedmomentet Funksjon og tilpasning.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt, forståelse og evne til å se sammenhenger. Dette vektlegges i større grad enn svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet

Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Energiomsetning

o Genetikk

o Bioteknologi

o Økologi

o Evolusjon

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene

Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene

Økologi eller Evolusjon.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.

Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller

Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og” å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 både ha en oppgave fra hovedområdet Klassisk fysikk og en oppgave fra hovedområdet Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: Fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 består av ett emne fra hovedområdet Klassisk fysikk og ett emne fra ett av hovedområdene Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra et annet hovedområde enn de som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsen

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal dreie seg om ett emne fra et hovedområde som ikke er prøvd i del 1. Del 1 vil normalt være mer omfattende enn del 2.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Naturkatastrofer

o Geofaglig verktøykasse

Alle kandidatene prøves i hovedområdene Geofaglig verktøykasse og Geoforskning gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglige informasjon. Dette skal analyseres og tolkes lys av læreplanens kompetansemål i hovedområdet Geoforskning.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene: Jorda i forandring og Naturkatastrofer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Klimaendringer

o Georessurser

Alle kandidatene prøves i spørsmål i forbindelse med klima, havstrømmer eller ozonlag gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglig informasjon om klima, havstrømmer eller ozonlag. Dette skal analyseres og tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Det kan også stilles spørsmål i forbindelse med teori rundt disse fenomenene. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra et annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” planlegging og gjennomføring av forsøk”,” bruke kjemifaglige begreper” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Språk og modeller i kjemi

o Metoder og forsøk

o Vannkjemi

o Syrer og baser

o Organisk kjemi 1

Alle kandidater prøves i hovedområdet Metoder og forsøk gjennom den praktiske delen. Denne delen vil hente sitt fagstoff fra ett av de andre fire hovedområdene.

Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Metoder og forsøk ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ” planlegging og gjennomføring av forsøk”, ”bruke kjemifaglige begreper” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskning

o Analyse

o Organisk kjemi 2

o Redoksreaksjoner

o Materialer

Alle kandidater prøves i praktisk/eksperimentelle ferdigheter. Denne hentes fra ett av hovedområdene. Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig praktisk og utforskende side, som må gjenfinnes i eksamen.

Det står også sentralt å vurdere teknologiens stilling i samfunnet.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer, fagterminologi og uttrykksformer er viktig ved eksamen. Å kunne rapportere og formidle produkter og resultater dreier seg både om muntlige og digitale ferdigheter.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Design og produktutvikling

o Den unge ingeniøren

o Den unge forskeren

o Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Alle kandidater prøves i hovedområdene Design og produktutvikling eller Den unge ingeniøren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: egne produkter, egne dokumentasjoner og egne presentasjoner fra oppgaver gjort i løpet av skoleåret. Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium.

Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere ett av produktene som er laget i løpet av skoleåret.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal hentes fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Eksamenssettets del 1 tar utgangspunkt i et produkt eleven har arbeidet med tidligere i skoleåret. Dette arbeidet er tidligere vurdert i standpunktkarakteren. Man må derfor være klar over at det ikke er arbeidet i seg selv som skal vurderes ved eksamen, men hvordan eleven gjør rede for det, reflekterer over det, vurderer og drøfter. Ved tvil om karakteren vektlegges del 2.

Bruk av presise formuleringer, fagterminologi og matematiske uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet. Man skal legge mer vekt på et klart, godt innhold i presentasjonen enn en kreativ utforming.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av prosessens gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer produktet og prosessen. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teori.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig teoretisk tilnærming til begrepet naturvitenskap, i tillegg til en praktisk side.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Naturvitenskapelige metoder

o Forskning, teknologi og samfunn

o Den unge forskeren

o Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Alle kandidatene prøves i hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal for hver kandidat både omfatte aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: læreplanen, alle skriftlige hjelpemidler.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av eksperimentell kompetanse i oppgavens praktiske del.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får en naturvitenskapelig artikkel eller publikasjon. Denne skal drøftes i lys av læreplanens kompetansemål og være særlig knyttet til hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for den vitenskapelige teksten fra del 1. Del 2 består av to oppgaver som gis under eksamen. De skal hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal omfatte både aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved et enkelt referat av teksten. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte trekker ut, tolker og reflektere over informasjonen i teksten, og drøfter den i et samfunnsmessig og vitenskapsteoretisk perspektiv.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer”

og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

• Forskerspiren
• Bærekraftig utvikling
• Energi for framtiden
• Ernæring og helse

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også i mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulike hovedområder.

Én av de tre oppgavene skal ta utgangspunkt i hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ”å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser”. Når det gjelder lesing, skal ”tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Ernæring og helse

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi.

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle de fem øvrige hovedområder prøves. For å oppnå stor faglig bredde under eksamen, deles disse hovedområdene i to grupper, A og B. Hver kandidat skal prøves både i minst ett hovedområde faggruppe A og minst ett fra gruppe B.

A: Stråling og radioaktivitet eller Energi for fremtiden

B: Bærekraftig utvikling eller Ernæring og helse eller Bioteknologi

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og har ei rammer på inntil 45 minutter,

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere. Del 2 gis under eksamen, og består av to oppgaver.Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Det er valgfritt i hvilken del av eksamen Forskerspiren trekkes inn. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med

i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskerspiren

o Bærekraftig utvikling

o Stråling og radioaktivitet

o Energi for framtiden

o Bioteknologi

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Forskerspiren. Hver kandidat prøves også mål fra to andre hovedområder.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Forskerspiren ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, naturfaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere med utgangspunkt i teksten. Teksten bør væreaktuell og/eller verdt å diskutere.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra to ulikehovedområder.

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Forskerspiren og ha et praktisk innslag. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkelgjenfortelling av tekstens innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap er alle viktige aspekter ved hovedområdet Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet. Det skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat. Dette hovedmomentet vil også gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Cellebiologi

o Fysiologien til mennesket

o Funksjon og tilpassing

o Biologisk mangfold

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den unge biologen og Funksjon og tilpasning.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt også/eller diagrammer/tabeller/illustrasjoner/modeller/levende materiale. Materialet skal være av en slik art og sammensetning og formuleringen av eksamensoppgaven av en slik art at eleven har gode muligheter til å få vist bredde og dybde innen hovedmomentet

Funksjon og tilpassing.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Det er naturlig at hver av de to oppgavene innen et sett har en oppgave fra hovedmomentene Cellebiologi eller Fysiologien til mennesket eller

Biologisk mangfold og den andre oppgaven fra Den unge Biologien, med et praktisk innslag. Dette kan inkludere enkel klassifisering. Denne delen av oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling av tekstens innhold, enkel beskrivelse av annet materiale. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til teksten og besvarer oppgaven på en slik måte at han/hun viser oversikt og forståelse i forhold til hovedmomentet Funksjon og tilpasning.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt, forståelse og evne til å se sammenhenger. Dette vektlegges i større grad enn svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne og diskutere

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Biofaglige arbeidsmåter i felt og på laboratoriet, kjennskap til og drøfting av miljøutfordringer slik de presenteres i media, samt etiske problemstillinger knyttet til

biokunnskap, er alle viktige aspekter ved hovedmomentet Den unge biologen. Dette vil gripe inn i de fleste/alle de andre hovedmomentene i læreplan. Hovedområdet

Den unge biologen er derfor vesentlig for biologifaget som helhet, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

Fordi tilfanget av kunnskap innen biofagene øker raskt er det viktig at elevene øves i å kunne bruke kjent fagkunnskap for å beskrive og forstå nye fenomener. Det å gjøre rede for, drøfte og ta stilling til en aktuell biofaglig tekst bør være del av eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å bruke biofaglige begreper og uttrykksformer” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser”.

Når det gjelder lesing, skal” observasjon, diskusjon, kritisk vurdering og krav til grunngivinger” alltid prøves.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er seks hovedområder i faget:

o Den unge biologen

o Energiomsetning

o Genetikk

o Bioteknologi

o Økologi

o Evolusjon

Alle kandidater skal prøves i hovedområdet Den Unge biologen. Det vil så være naturlig at oppgavesettet har én oppgave fra ett av hovedområdene

Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi og én oppgave fra hovedområdene

Økologi eller Evolusjon.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Den unge Biologen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler kan være systematisk litteratur,

artsprøver, eksperimentelle data (egne eller eksterne).

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis til forberedelsesdelen. Det gis en ukjent, biofaglig tekst, eventuelt diagrammer/tabeller. Eleven skal gjøre greie for emnet teksten (diagrammer/tabeller) dreier seg om, og ta stilling til / vurdere / argumentere i forhold til sider ved teksten.

Teksten bør være aktuell og/eller verdt å diskutere og ha et rimelig faglig nivå.

Del 2 inneholder gis under eksamen, og består av to oppgaver fra forskjellige hovedområder. Her skal én oppgave være fra hovedmomentene Økologi og/eller

Evolusjon og én oppgave fra ett av hovedmomentene Energiomsetning, Genetikk eller Bioteknologi (men med tanke på hva som er tema i del 1).

Én av de tre oppgavene skal dreie seg om hovedområdet Den unge Biologien og ha et praktisk aspekt. Denne oppgaven bør kunne gi anledning til å vise kompetanse på flere nivåer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke biofaglige begreper og uttrykksformer er et viktig kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel gjenfortelling og eller beskrivelse av tekstens/diagrammets innhold. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker, reflekterer og argumenterer i forhold til materialet.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og prinsipiell forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

Når det gjelder oppgaven med praktisk innslag, er det for eksempel kompetanse på lavt nivå å kunne beskrive et forsøk, en demonstrasjon eller ekskursjon, kompetanse på middels nivå å kunne beskrive hensikt/hypotese, tolkninger og konklusjon, og kompetanse på høyt nivå å kunne begrunne, diskutere og reflektere rundt innslaget.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og” å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 både ha en oppgave fra hovedområdet Klassisk fysikk og en oppgave fra hovedområdet Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: Fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter.

Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 består av ett emne fra hovedområdet Klassisk fysikk og ett emne fra ett av hovedområdene Moderne fysikk eller Fysikk og teknologi.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgavene i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Beskrivelsen av hovedområdene påpeker at fysikk er et eksperimentelt fag, og at matematikk brukes i faget. Disse elementene er derfor alltid med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” å beherske et presist og entydig språk”,” å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer” og ”å skille mellom dagliglivets bruk av begreper og fysikkens bruk av de samme begrepene”.

Regneferdigheter prøves også: tolking/bearbeiding av data, bruk av metoder fra matematikkfaget.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Klassisk fysikk

o Moderne fysikk

o Å beskrive naturen med matematikk

o Den unge forskeren

o Fysikk og teknologi

Hovedområdet Klassisk fysikk må anses å være svært innholdsrikt.

Alle kandidater prøves i hovedområdene Å beskrive naturen med matematikk og/eller

Den unge forskeren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra et annet hovedområde enn de som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: fysikk – formelsamling med tabeller, matematisk formelsamling.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsen

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk og/eller tolke og vurdere oppgitte observasjonsdata og/eller lage matematiske modeller ut fra dem.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal dreie seg om ett emne fra et hovedområde som ikke er prøvd i del 1. Del 1 vil normalt være mer omfattende enn del 2.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Bruk av presist og entydig språk, og bruk av fysikkfaglige begreper og uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, hvor bruk av metoder fra matematikkfaget skjer på en reflektert måte. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Naturkatastrofer

o Geofaglig verktøykasse

Alle kandidatene prøves i hovedområdene Geofaglig verktøykasse og Geoforskning gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglige informasjon. Dette skal analyseres og tolkes lys av læreplanens kompetansemål i hovedområdet Geoforskning.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra ett av de to øvrige hovedområdene: Jorda i forandring og Naturkatastrofer.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Fordelingen og betydningen av geofaglige fenomener og ressurser er sentralt i faget.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig. Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger.

Å kunne lese dreier seg her om å trekke ut, tolke og reflektere over forskjellige faglige eller populære tekster om emnene, å forstå ulike kart og å vurdere kvaliteten på geofaglig informasjon.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Geoforskning

o Jorda i forandring

o Klimaendringer

o Georessurser

Alle kandidatene prøves i spørsmål i forbindelse med klima, havstrømmer eller ozonlag gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra ett annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: utdelte kart og geofaglige tekster, atlas.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av praktisk kompetanse.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får utdelt ulike kart og geofaglig informasjon om klima, havstrømmer eller ozonlag. Dette skal analyseres og tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for analysen og tolkingen av materialet fra del 1. Det kan også stilles spørsmål i forbindelse med teori rundt disse fenomenene. Del 2 består av en oppgave som gis under eksamen. Den skal hentes fra et annet fagfelt innen hovedområdene Georessurser eller Geoforskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom å bruke geofaglige begreper er viktig ved eksamen.

Videre å forholde seg kritisk til geofaglig informasjon, og å kunne argumentere for løsninger. Å kunne analysere og tolke kart og annen geofaglig informasjon blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved enkel beskrivelse av hva kart og materiale viser. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte analyserer, tolker og reflektere over informasjonen i materialet, finner sammenhenger i det og drøfter mulige årsakssammenhenger.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges” planlegging og gjennomføring av forsøk”,” bruke kjemifaglige begreper” og” å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Språk og modeller i kjemi

o Metoder og forsøk

o Vannkjemi

o Syrer og baser

o Organisk kjemi 1

Alle kandidater prøves i hovedområdet Metoder og forsøk gjennom den praktiske delen. Denne delen vil hente sitt fagstoff fra ett av de andre fire hovedområdene.

Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til hovedområdet Metoder og forsøk ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Praktisk laboratoriearbeid er vesentlig for kjemi, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven for hver kandidat.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Av muntlige ferdigheter vektlegges ” planlegging og gjennomføring av forsøk”, ”bruke kjemifaglige begreper” og ”å kunne formulere spørsmål og hypoteser og presentere resultater”.

Regneferdigheter som beregninger, vurdering av svar og anvendelse av formler, modeller og data er også aktuelt til eksamen.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fem hovedområder i faget:

o Forskning

o Analyse

o Organisk kjemi 2

o Redoksreaksjoner

o Materialer

Alle kandidater prøves i praktisk/eksperimentelle ferdigheter. Denne hentes fra ett av hovedområdene. Eksamensoppgavens del 2 skal hentes fra et annet hovedområde enn det som prøves i del 1.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemiddel: det periodiske system, kjemiske tabeller.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamen foregår på laboratorium. Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere et praktisk forsøk. En kan gjerne levere ut observasjonsdata som skal tolkes.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg kan en ta opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å kunne bruke kjemifaglige begreper og å kunne vurdere og argumentere presist i faglige sammenhenger er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av forsøkets gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer forsøket og resultatene, inkludert relevante risikofaktorer og feilkilder. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teorien.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig praktisk og utforskende side, som må gjenfinnes i eksamen.

Det står også sentralt å vurdere teknologiens stilling i samfunnet.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer, fagterminologi og uttrykksformer er viktig ved eksamen. Å kunne rapportere og formidle produkter og resultater dreier seg både om muntlige og digitale ferdigheter.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Design og produktutvikling

o Den unge ingeniøren

o Den unge forskeren

o Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Alle kandidater prøves i hovedområdene Design og produktutvikling eller Den unge ingeniøren gjennom den praktisk-eksperimentelle delen. For hver kandidat skal eksamensoppgavens del 2 ha en oppgave fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2. Man må være særlig oppmerksom på at oppgaven knyttet til den praktiske delen ikke blir for enkel og banal.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: egne produkter, egne dokumentasjoner og egne presentasjoner fra oppgaver gjort i løpet av skoleåret. Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Eksamenen foregår på laboratorium.

Eventuelt bør også laboratorium brukes også i forberedelsesdelen.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Eleven forbereder seg på å demonstrere, beskrive og vurdere ett av produktene som er laget i løpet av skoleåret.

Eksamen består av to deler. Først gjør eleven greie for den praktiske og eksperimentelle oppgaven fra del 1. I tillegg tar en opp faglige emner som er knyttet til den praktiske delen. Del 2 er en oppgave som gis under eksamen. Del 2 skal hentes fra hovedområdene Den unge forskeren og/eller Teknologi, naturvitenskap og samfunn.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Eksamenssettets del 1 tar utgangspunkt i et produkt eleven har arbeidet med tidligere i skoleåret. Dette arbeidet er tidligere vurdert i standpunktkarakteren. Man må derfor være klar over at det ikke er arbeidet i seg selv som skal vurderes ved eksamen, men hvordan eleven gjør rede for det, reflekterer over det, vurderer og drøfter. Ved tvil om karakteren vektlegges del 2.

Bruk av presise formuleringer, fagterminologi og matematiske uttrykksformer er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet. Man skal legge mer vekt på et klart, godt innhold i presentasjonen enn en kreativ utforming.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved en enkel beskrivelse av prosessens gang og resultat. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte tolker og vurderer produktet og prosessen. Kandidaten vurderer også i hvilken grad man kan sette forsøket i sammenheng med teori.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper.

SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET

Faget har en betydelig teoretisk tilnærming til begrepet naturvitenskap, i tillegg til en praktisk side.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG EKSAMEN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

UTVALG AV EMNER TIL EKSAMEN

Det er fire hovedområder i faget:

o Naturvitenskapelige metoder

o Forskning, teknologi og samfunn

o Den unge forskeren

o Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Alle kandidatene prøves i hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder gjennom eksamensoppgavens del 1. Eksamensoppgavens del 2 hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal for hver kandidat både omfatte aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

I et samlet eksamenssett for ett parti skal normalt alle hovedområdene prøves.

REFLEKSJON OG FORDYPNING I FAGET

Refleksjon og fordypning blir særlig ivaretatt gjennom oppgaven gitt i forberedelsesdelen. Det bør imidlertid også være noen slike muligheter i oppgavene i eksamensoppgavens del 2.

FORBEREDELSESDEL, HJELPEMIDLER, EKSAMENSFORM

45 minutters forberedelsestid. Hjelpemidler: læreplanen, alle skriftlige hjelpemidler.

Selve eksamen er muntlig-praktisk, og er på inntil 45 minutter. Oppgaven i forberedelsesdelen ivaretar prøvingen av eksperimentell kompetanse i oppgavens praktiske del.

EKSAMENSSETTET

Del 1 gis i forberedelsesdelen. Kandidaten får en naturvitenskapelig artikkel eller publikasjon. Denne skal drøftes i lys av læreplanens kompetansemål og være særlig knyttet til hovedområdet Naturvitenskapelige arbeidsmetoder.

Eksamen består av to deler. Først gjør kandidaten greie for den vitenskapelige teksten fra del 1. Del 2 består av to oppgaver som gis under eksamen. De skal hentes fra de øvrige hovedområdene, og skal omfatte både aktuelle og prinsipielle sider ved vitenskap og forskning.

VURDERINGSKRITERIER, KJENNETEGN

Å uttrykke seg muntlig gjennom presise formuleringer og fagterminologi er viktig ved eksamen. Å kunne trekke ut, tolke og reflektere over skriftlig informasjon i teknologiske og naturvitenskapelige tekster blir også vektlagt.

Bruk av presise formuleringer og fagterminologi er viktige kjennetegn. Dette kan variere fra en lav kompetanse med manglende, upresis og feilaktig bruk, til en høy kompetanse hvor begrepene brukes flytende med en naturlig selvfølgelighet.

I oppgaven fra forberedelsesdelen vil lav kompetanse vise seg ved et enkelt referat av teksten. Høy kompetanse vil si at kandidaten på en selvstendig måte trekker ut, tolker og reflektere over informasjonen i teksten, og drøfter den i et samfunnsmessig og vitenskapsteoretisk perspektiv.

Til oppgaven i del 2 vil det hovedsakelig forventes at kandidaten viser oversikt og forståelse i emnene. Det er her viktigere å legge vekt på oversikt og forståelse enn på svært detaljerte faktakunnskaper