Klimaomstilling handler om å redusere klimagassutslipp og å tilpasse seg de klimaendringene som skjer og som kommer til å skje. Dette kan bety større endringer i samfunnet og næringslivet, som for eksempel gjennom nye forretningsmodeller, finansielle strukturer, regelverk og praksis. Klimaomstilling omfatter både utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, det vil si å kutte eller redusere klimagassutslipp, og samtidig forberede samfunnet på konsekvensene av klimaendringer, som mer ekstremvær, endringer i temperaturer og nedbørsmønstre.
Fylkeskommunens rolle er å veilede i arbeidet. Som en del av dette arbeidet, har vi på denne siden samlet ulike veiledere, rapporter og verktøy som kan støtte ulike aktører i klimaarbeidet.
Hilde Olsen
Hvorfor bør min bedrift jobbe med klima?
Gjennom EU stilles en rekke forventninger og krav til at næringslivet skal jobbe med klimaomstilling. Det stilles krav til de største bedriftene, men mindre aktører kan også bli bedt om å rapportere på sine utslipp, da de kan være del av en større aktørs verdikjede. I tillegg er klimaarbeidet viktig for å sikre fremtidig relevans, økonomi og konkurransekraft, og gjøre det mulig for bedriftene å kvalifisere for grønne lån og annen finansiering. Også i anbudskonkurranser vil klima spille en viktig rolle, da kravet om 30% vekting av klima i offentlige anskaffelser trådte i kraft den 1.januar 2024. Klimarisiko er en annen faktor som bedriftene må ta stilling til.
Hvordan komme i gang med klimaarbeidet i egen bedrift?
Å starte systematisk arbeid med klima og miljø kan for mange virke som å bestige Mount Everest, spesielt dersom man er en liten fiskebedrift eller et enmannsforetak i Nordland. Man hører til stadighet om krav fra EU, nye krav og lover nasjonalt, og det er mange fine ord og utrykk bestående av diverse bokstaver og symboler.
Det er flere ting man kan starte med selv i egen bedrift. Det første handler om å få en oversikt over hva virksomheten påvirker, og hva som påvirker virksomheten.
- En god start er å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse.
- Flere bedrifter fører klimaregnskap, og følger opp med tiltak basert på regnskapet.
Arbeidet med klima og miljø fører til flere fordeler. Vi har samlet noen tips og veiledere som kan hjelpe bedrifter med oppstarten.
Begreper i klimaarbeidet
Klimarisiko skyldes usikkerhet om fremtidig klima og klimapolitikk, og deles ofte inn i tre hovedkategorier:
- Fysisk risiko – knyttet til klimaendringer som ekstremvær, flom, tørke, havnivåstigning osv.
- Overgangsrisiko – knyttet til endringer i politikk, teknologi, marked og samfunn som følge av det grønne skiftet (f.eks. nye reguleringer, karbonprising, endrede kundepreferanser).
- Ansvarsrisiko - Ansvarsrisiko handler om at bedriften din kan bli stilt til ansvar fordi man ikke har tatt hensyn til klimarisiko. En variant kan være at selskaper saksøkes fordi de har tilbakeholdt, eller unnlatt å ta hensyn til, informasjon om hvordan klimaendringer eller klimapolitikk kan ha påvirket virksomheten. EN annen variant kan være at noen andre har tatt skade på eiendom og utstyr fordi egen virksomhet ikke har tatt hensyn til klimarisiko.
Arbeid med klimarisiko er viktig for små og mellomstore bedrifter av flere årsaker:
- Økonomisk robusthet
- Ekstremvær kan skade eiendom, infrastruktur og forsyningskjeder.
- Uforutsette kostnader kan oppstå hvis bedriften ikke er forberedt.
- Forsikringskostnader kan øke eller dekning kan falle bort.
- Konkurranseevne og markedstilgang
- Flere store aktører krever klimarisikovurderinger fra sine leverandører.
- Offentlige anbud og investorer/banker stiller krav om bærekraft og risikohåndtering.
- Bedrifter som kan dokumentere klimarisikoarbeid får et fortrinn.
- Regulatoriske krav
- EU og Norge innfører stadig strengere krav til rapportering og bærekraft (f.eks. CSRD, taksonomien).
- Selv om SMBer ikke alltid omfattes direkte, kan de bli indirekte berørt gjennom verdikjeden.
- Omdømme og tillit
- Kunder, ansatte og samarbeidspartnere forventer ansvarlighet.
- Klimarisikoarbeid viser at bedriften tar fremtiden på alvor.
- Strategisk styring og innovasjon
- Å forstå klimarisiko gir innsikt som kan brukes til å utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller.
- Det gir bedre beslutningsgrunnlag og langsiktig planlegging.
Trykk her om du vil lese mer om klimarisiko
Bærekraftsrapportering er en prosess der bedrifter dokumenterer og kommuniserer sin påvirkning på miljø, sosiale forhold og styring. Målet med bærekraftsrapporteringen er å gi innsyn i hvordan en virksomhet arbeider med bærekraftsmål, forbedre åpenhet og møte nye regulatoriske krav fra EU (som CSRD over) og norsk lov.
Rapporteringen skjer ved at bedriften samler inn data om bedriftens tiltak og resultater innen klima, ressurser, menneskerettigheter, etikk og styring. Informasjonen presenteres i en rapport som kan publiseres på selskapets nettsider. Rapporteringen bør gjøres i henhold til nye standarder og krav - for eksempel CSRD for store selskap, eller VSME for små bedrifter.
Nye regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og verdipapirloven innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Målet er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko som selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Les mer om innføring av krav om bærekraftsrapportering på regjeringens nettside.
NSRS (Nordic Sustainability Reporting for SMEs) er en nordisk standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter.
En vesentlighetsanalyse er en prosess der en virksomhet identifiserer og vurderer hvilke temaer innen bærekraft som er mest betydningsfulle for virksomheten. Analysen gjelder påvirkning både på virksomheten og virksomhetens interessenter. Analysen identifiserer de mest vesentlige faktorene som kan påvirke en virksomhet, som miljømessige, sosiale, økonomiske og styringsmessige faktorer.
Vesentlighetsanalysen har fokus på hvilke bærekraftseffekter som er viktige for virksomheten og dens interessenter.
Miljødirektoratet har utarbeidet en nettside med fokus på hvordan statlige virksomheter kan gjøre en vesentlighetsanalyse: Veileder: Bærekraftsrapportering for statlige virksomheter - Vesentlighetsanalyse - miljodirektoratet.no
Analysen brukes for å identifisere hvilke ESG-faktorer sin er nest relevante. Etter rapporteringskravene i CSRD er vesentlighetsanalysen viktig for å rapportere om miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold. Analysen bidrar til at virksomheter gjennomfører informerte beslutninger og rapporterer på de temaene som virkelig betyr noe.
En dobbelt vesentlighetsanalyse går et skritt videre. I en dobbelt vesentlighetsanalyse vurderes også virksomhetens innvirkning på omverdenen, og hvordan omverdenen påvirker virksomheten. En dobbelt vesentlighetsanalyse blir stadig viktigere i en tid der virksomheter blir holdt ansvarlige for sine bidrag til bærekraftig utvikling. Risikoen for foretaket og foretakets innvirkning på omverdenen representerer ulike perspektiver på vesentlighet.
Vesentlig.no er et gratis verktøy som er utviklet for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjennomføre en forenklet dobbel vesentlighetsanalyse. Verktøyet består av en stegvis prosess for å kartlegge, vurdere og prioritere bedriftens påvirkninger på miljø, arbeidsmiljø og samfunn, samt å kartlegge eksterne faktorer som kan påvirke bedriften. Verktøyet er utviklet i samarbeid mellom Stiftelsen Miljøfyrtårn og UN Global Compact Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør.
ERFRAG publiserte i 2024 en veiledning om vurderinger av dobbelt vesentlighet rettet mot store foretak.
Hvordan komme i gang med klimaarbeidet
Hensikten med et klimabudsjett er å utvikle et styringsverktøy som hjelper kommunen med å redusere klimagassutslipp og oppnå vedtatte klimamål.
Klimabudsjettet er en oversikt over tiltak kommunen gjør for å kutte klimagassutslipp. Tiltak i klimabudsjettet skal gjenspeile og kvantifisere CO2-utslipp og CO2-reduksjoner fra de aktiviteter som ligger i kommunens økonomiske budsjett. Klimabudsjettet lager dermed en ramme for CO2-utslipp, som fastsetter den maksimale mengden CO2-utslipp kommunen skal ha det året, med CO2 som verdi, ikke kroner og øre.
Klimabudsjettarbeidet kan deles opp i fire faser:
- Oppstart av klimabudsjettarbeidet
- Organisering, avgrensing og integrering
- De kommunene som skal i gang med sitt første klimabudsjett, anbefales å avgrense klimabudsjettet til å gjelde direkte utslipp innenfor kommunegrensen. Miljødirektoratet har laget kommunefordelte klimagassregnskap og beregningsmaler innenfor disse grensene.
- Utarbeide og effektberegne tiltak
- Kartlegge utslipssektorer, beregne effekt av tiltak, utvikle resultatindikatorer og aggregere tiltakseffektene.
- Klimabudsjettet kan også fremstilles grafisk med grafer for historiske utslipp, referansebaner, utslippsrammer og tiltaksbaner. En forenklet versjon er å presentere resultatene med tall i tabeller.
- Utarbeide klimabudsjett
- Ofte ligger klimabudsjettet som et kapittel i kommunebudsjettet.
- Kan inneholde kommunens klimamål, historiske utslipp, en situasjonsbeskrivelse, en referansebane og tiltaksbane, tabeller som presenterer eksisterende og foreslåtte klimatiltak og beregnet utslippsreduserende effekt og beskrivelse av finansiering og ansvar for gjennomføring av klimatiltak.
- Rapportering og oppfølging
- Følge opp kommunens rapportering på klimatiltak og evaluering av klimabudsjettet.
Sirkulærøkonomi er et system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Den tar utgangspunkt i at alle ressurser har en anvendelse, og at det dermed ikke skapes avfall. I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, og ressursene går et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. The Ellen MacArthur Foundation har utviklet en modell som visualiserer sirkulær økonomi (The Butterfly Diagram: Visualising the Circular Economy | Ellen MacArthur Foundation). Modellen illustrerer flyten av materialer i en sirkulær økonomi, representert gjennom to hovedstrømmer.
Det er viktig både for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes effektivt, slik at det ikke er behov for å ta ut nye ressurser. I en sirkulær økonomi er det fokus på at produkter varer så lenge som mulig, at de repareres, oppgraderes og kan brukes om igjen i større grad. Når produktene ikke lengre kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon - og på den måten kan de samme ressursene brukes om igjen flere ganger. I dette arbeidet vises det ofte til avfallshierarkiet (avfallshierarki – Store norske leksikon). I denne sammenheng trekkes ofte UFF-rammeverket fram.
I tillegg vil en mer effektiv bruk av ressurser bidra til reduserte klimagassutslipp, bremse tapet av naturmangfold, redusere forurensningsbelastningen og bidra til nye grønnere arbeidsplasser og forretningsmodeller.
KS har utarbeidet en veileder for sirkulærøkonomi som viser hvordan kommuner og fylkeskommuner kan komme i gang med arbeidet. Siden inneholder også en eksempelbank som viser konkret hva som er mulig å få til i kommunesektoren.
Nasjonale rapporter:
Andre kilder:
Hvilke nasjonale og europeiske krav må næringene forholde seg til?
Paris-avtalen er en internasjonal avtale fra 2015 som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Under følger hovedpunktene i avtalen:
- Alle land har forpliktelser.
- Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5.
- Landene har en plan for hvordan de skal greie dette.
- De rike landene må betale, de mindre rike landene kan betale.
- Alle land må tilpasse seg klimaendringene.
Les mer om de enkelte punktene på nettsiden til FN-sambandet.
Avtalen inneholde ikke konkrete mål om klimakutt for hvert enkelt land, men setter et verdensomspennende mål om å holde global oppvarming godt under 2 grader, og strebe etter å holde den under 1,5. Avtalen setter regler for hvordan land skal måle, rapportere og verifisere sine utslipp. Målene skal samlet forsøke å nå det felles målet, og skal forsterkes hvert femte år i tråd med oppdatert kunnskap og økende ambisjoner.
Alle land er forpliktet til å rapportere hvordan det går med klimagassutslippene nasjonalt.
Les mer om Paritavtalen på nettsiden til naturvernforbundet.
EU har satt seg flere ambisiøse mål gjennom EUs grønne giv/EU Green Deal.
Den grønne vekststrategien er en reform som skal sikre en helhetlig og gjennomgripende samfunnsendring i EUs klima- og miljøpolitikk. Green Deal er en viktig del av Europakommisjonens strategi for å gjennomføre FNs 2030-agenda og FNs bærekraftsmål. Hovedmålet er at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Det betyr kutt i forurensning, lavere klimagassutslipp, mer biologisk mangfold, bedre helse og økt livskvalitet.
Reformen involverer og har medført vesentlige endringer for næringsliv, kommuner og regioner gjennom grønn innovasjon, i tillegg skal sivilsamfunnet og innbyggerne engasjeres i omstillingen.
EU-kommisjonen har lagt frem en rekke nye strategier, handlingsplaner og rettsregler. Blant disse er:
- strategi for bærekraftig og smart mobilitet, som innebærer at skipsfart og veitransport skal innlemmes i EUs klimakvotesystem (ETS)
- strengere utslippsstandarder for kjøretøy, og fase ut salg av fossile biler fra 2035
- flere nye energimarkedspakker med tiltak for energieffektivisering, overgang til fornybar energi for å få fart på energiomstillingen
- en handlingsplan for sirkulær økonomi, med særlig fokus på ressurskrevende sektorer som tekstil-, anleggs-, elektronikk- og plastsektoren
- strategi for biologisk mangfold, som legger føringer for oppfølgingen av Konvensjonen for biologiske mangfold
- taksonomi (klassifiseringssystem) og direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) for å unngå grønnvasking og gjøre det lønnsomt å investere i bærekraftige aktiviteter
Informasjon hentet fra Store norske leksikon (EUs grønne vekststrategi – Store norske leksikon)
Taksonomi er klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter. Her brukes begrepet om EUs bærekraftige aktivitet. Taksonomien er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktører i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt å gi selskaper bedre mulighet til omstilling.
Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål.
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Taksonomiforordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:
- Redusere og forebygge klimagassutslipp
- klimatilpasning
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- Forebygging og kontroll av forurensing
- Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer
I tillegg skal virksomhetene bidra vesentlig til minst ett av de seks målene, ikke ha betydelig negativ innvirkning på de fem andre målene, og oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Da vil aktivitetene defineres som bærekraftige.
Les mer om taksonomien på følgende sider:
CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive, altså EUs direktiv for bærekraftsrapportering, og er en nøkkelkomponent i EUs Green Deal. Målet med CSRD er å bekjempe grønnvasking gjennom omfattende rapportering på og dokumentering av bærekraft.
CSRD er gjennomført i regnskapsloven, og det stilles krav om bærekraftsrapportering til større selskaper. Selskaper som er underlagt CSRD må rapportere i henhold til 12 rapporteringsstandarder (ESRSer). Målet er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko som selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. CSRD skal bidra til å fremme mer bærekraftige leverandørkjeder og ansvarlig forretningspraksis.
De nye reglene omfatter mange norske selskap, som også vil etterspørre samme type informasjon i sine verdikjeder. Det er derfor ikke opp til foretaket selv å definere problemstillinger og temaer knyttet til rapportering om bærekraft.
Når store og rapporteringspliktige foretak skal etterspørre rapportering fra små aktører i sin verdikjede, anbefales det fra finansdepartementet å se til VSME. Se egen fane om VSME.
ESRS står for European Sustainability Reporting Standards, og er felleseuropeiske standarder for bærekraftsrapportering.
Standardene stiller konkrete krav til innholdet i bærekraftsrapporteringen, som hvilke mål og indikatorer selskapene skal benytte. Rapporteringsstandardene fastsettes av EU-kommisjonen, med utgangspunkt i anbefalinger fra EFRAG.
- Det første settet med generelle rapporteringsstandarder gjelder for store selskaper, og ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023. Det vil utvikles forenklede standarder som små og mellomstore foretak skal benytte, samt sektorspesifikke standarder. I utviklingen skal det ses til standarder som utvikles internasjonalt.
- Foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal oppgi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat - gjerne omtalt som dobbel vesentlighet.
- EUs rapporteringsstandarder for bærekraft (ESRS) stiller krav til at selskaper skal utføre en dobbelt vesentlighetsanalyse.
Miljødirektoratet har utviklet en nettside for bærekraftsrapportering for næringslivet. Siden er en veileder for selskaper som skal rapportere på klima- og miljøaspektene av bærekraft.
EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har utviklet et forslag til felleseuropeiske rapporteringsstandarder som mindre foretak kan benytte. Disse standardene kalles “Voluntary standard for non-listed micro-, small and medium-sized undertakings”(VSME).
Et sentralt mål med VSME er å hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjon som etterspørres av større foretak i verdikjeden, og av banker og investorer.
Finansdepartementet har oversatt VSME-standarden til norsk. Oversettelsen er ikke godkjent eller kvalitetssikret av EFRAG. Finansdepartementet anbefaler at små og mellomstore norske foretak som utarbeider bærekraftsrapportering på frivillig basis følger VSME-standarden.
Store norske foretak med rapporteringsplikt anbefales å se til VSME når de etterspør bærekraftsinformasjon fra små foretak i sine verdikjeder.
Trykk her for å komme til den norske oversettelsen av VSME
CSDDD står for Corporate Sustainability Due Diligence Directive, også kalt aktsomhetsdirektivet, som lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø og menneskerettigheter. Aktsomhetsdirektivet er tett knyttet til bærekraftsdirektivet (CSRD). CSRD regulerer hvordan selskaper skal rapportere på bærekraftsarbeid (herunder aktsomhetsvurderinger), mens CSDDD regulerer hvordan aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres. CSDDD vil dermed bidra til en fullstendig og effektiv rapportering etter CSRD.
Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis. Reglene skal fremme det grønne skiftet og er koordinert med en rekke andre tiltak som skal bidra til EUs overgang til en klimanøytral og grønn økonomi, inkludert bidrag til arbeid med menneskerettigheter i henhold til FNs bærekraftsmål.
Selskaper som omfattes av direktivet vil måtte implementere et risikobasert system for å overvåke, forhindre og avhjelpe negative konsekvenser av sine aktiviteter på miljøet og på menneskerettigheter. Reglene gjelder også virksomheten til datterselskaper og i verdikjeden. Selskaper er erstatningsansvarlige ved manglende aktsomhetsvurderinger, og dersom den mangelfulle overholdelsen har ført til en skade som kunne vært unngått eller redusert med passende aktsomhetstiltak.
LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry.
LULUCF er en del av EUs klimarammeverk, og stiller blant annet krav til at hvert medlemsland skal sørge for at utslipp fra skog og annen arealbruk ikke overstiger opptaket av CO2 (netto-null-forpliktelsen).
Regelverket sier hvordan EU-land skal måle og rapportere utslipp og opptak av klimagasser fra skog (hogst, planting, vekst), jordbruksareal (dyrket mark, beite), vann og myr, og arealbruksendringer, som for eksempel nedbygging.