Klimaarbeid i næringene

Klimarisiko deles ofte inn i tre hovedkategorier:

1. Fysisk risiko – knyttet til klimaendringer som ekstremvær, flom, tørke, havnivåstigning osv.
2. Overgangsrisiko – knyttet til endringer i politikk, teknologi, marked og samfunn som følge av det grønne skiftet (f.eks. nye reguleringer, karbonprising, endrede kundepreferanser).
3. Ansvarsrisiko -  Ansvarsrisiko handler om at bedriften din kan bli stilt til ansvar fordi man ikke har tatt hensyn til klimarisiko. En variant kan være at selskaper saksøkes fordi de har tilbakeholdt, eller unnlatt å ta hensyn til, informasjon om hvordan klimaendringer eller klimapolitikk kan ha påvirket virksomheten. EN annen variant kan være at noen andre har tatt skade på eiendom og utstyr fordi egen virksomhet ikke har tatt hensyn til klimarisiko.

Arbeid med klimarisiko er viktig for små og mellomstore bedrifter av flere årsaker:

1. Økonomisk robusthet
   • Ekstremvær kan skade eiendom, infrastruktur og forsyningskjeder.
   • Uforutsette kostnader kan oppstå hvis bedriften ikke er forberedt.
   • Forsikringskostnader kan øke eller dekning kan falle bort.
2. Konkurranseevne og markedstilgang
   • Flere store aktører krever klimarisikovurderinger fra sine leverandører.
   • Offentlige anbud og investorer/banker stiller krav om bærekraft og risikohåndtering.
   • Bedrifter som kan dokumentere klimarisikoarbeid får et fortrinn.
3. Regulatoriske krav
   • EU og Norge innfører stadig strengere krav til rapportering og bærekraft (f.eks. CSRD, taksonomien).
   • Selv om SMB'er ikke alltid omfattes direkte, kan de bli indirekte berørt gjennom verdikjeden.
4. Omdømme og tillit
   • Kunder, ansatte og samarbeidspartnere forventer ansvarlighet.
   • Klimarisikoarbeid viser at bedriften tar fremtiden på alvor.
5. Strategisk styring og innovasjon
   • Å forstå klimarisiko gir innsikt som kan brukes til å utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller.
   • Det gir bedre beslutningsgrunnlag og langsiktig planlegging.

Trykk her om du vil lese mer om klimarisiko

Bærekraftsrapportering er en prosess der bedrifter dokumenterer og kommuniserer sin påvirkning på miljø, sosiale forhold og styring. Målet med bærekraftsrapporteringen er å gi innsyn i hvordan en virksomhet arbeider med bærekraftsmål, forbedre åpenhet og møte nye regulatoriske krav fra EU (som CSRD over) og norsk lov.

Rapporteringen skjer ved at bedriften samler inn data om bedriftens tiltak og resultater innen klima, ressurser, menneskerettigheter, etikk og styring. Informasjonen presenteres i en rapport som kan publiseres på selskapets nettsider.  Rapporteringen bør gjøres i henhold til nye standarder og krav - for eksempel CSRD for store selskap, eller VSME for små bedrifter.

Nye regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og verdipapirloven innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Målet er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko som selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Les mer om innføring av krav om bærekraftsrapportering på regjeringens nettside.

NSRS (Nordic Sustainability Reporting for SMEs) er en nordisk standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter.

• Trykk her for å laste ned NSRS-verktøyet for VSME-rapportering

En vesentlighetsanalyse er en prosess der en virksomhet identifiserer og vurderer hvilke temaer innen bærekraft som er mest betydningsfulle for virksomheten. Analysen gjelder påvirkning både på virksomheten og virksomhetens interessenter. Analysen identifiserer de mest vesentlige faktorene som kan påvirke en virksomhet, som miljømessige, sosiale, økonomiske og styringsmessige faktorer. 

Vesentlgihetsanalysen har fokus på hvilke bærekraftseffekter som er viktige for  virksomheten og dens interessenter.

Miljødirektoratet har utarbeidet en nettside med fokus på hvordan statlige virksomheter kan gjøre en vesentlighetsanalyse: Veileder: Bærekraftsrapportering for statlige virksomheter - Vesentlighetsanalyse - miljodirektoratet.no

Analysen brukes for å identifisere hvilke ESG-faktorer sin er nest relevante. Etter rapporteringskravene i CSRD er vesentlighetsanalysen viktig for å rapportere om miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold. Analysen bidrar til at virksomheter gjennomfører informerte beslutninger og rapporterer på de temaene som virkelig betyr noe.

En dobbelt vesentlighetsanalyse går et skritt videre. I en dobbelt vesentlighetsanalyse vurderes også virksomhetens innvirkning på omverdenen, og hvordan omverdenen påvirker virksomheten. En dobbelt vesentlighetsanalyse blir stadig viktigere i en tid der virksomheter blir holdt ansvarlige for sine bidrag til bærekraftig utvikling. Risikoen for foretaket og foretaktes innvirkning på omverdenen representerer ulike perspektiver på vesentlighet.

Vesentlig.no er et gratis verktøy som er utviklet for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjennomføre en forenklet dobbel vesentlighetsanalyse. Verktøyet består av en stegvis prosess for å kartlegge, vurdere og prioritere bedriftens påvirkninger på miljø, arbeidsmiljø og samfunn, samt å kartlegge eksterne faktorer som kan påvirke bedriften. Verktøyet er utviklet i samarbeid mellom Stiftelsen Miljøfyrtårn og UN Global Compact Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør.

ERFRAG publiserte i 2024 en veiledning om vurderinger av dobbelt vesentlighet rettet mot store foretak.

Miljødirektoratet har en bedriftsveileder for klima og miljø. Denne går gjennom flere fagområder, som klima, kjemikalier, sirkulær økonomi og andre tverrgående miljøtema. Under følger noen mer spesifikke lenker:

• Avfall, sirkulær økonomi - miljodirektoratet.no
• Vernet natur - miljodirektoratet.no
• Overvåking, kartlegging, arealplanlegging - miljodirektoratet.no 

Grønn byggallianse har utarbeidet en veileder som hjelper eiendomsbransjen med å gjennomføre effektiv dobbel vesentlighetsanalyse. På nettsiden kan et excelverktøy lastes ned. 

Regnskap Norge har sammen med Nordic Accounting Federation utarbeidet en standard for bærekraftsrapportering for SMB, som er fritt tilgjengelig for alle. 

Fagsider

• Nordland fylkeskommunes side om naturmangfold. Siden viser blant annet til tidligere kartlegginger som kan være relevant.
• Tiltaksanalyse for Nordland 
• Klimasårbarhetsanalyse for Nordland 

Prosjekter

• Sirkulære Nordland - forprosjektmidler
• Nordland fylkeskommune har kompetansemeglere i Forregionordningen. Kompetansemeglere er en gratis ressurs som bedrifter kan diskutere prosjektideer og muligheter med. 

Aktuelle tilskuddsordninger

• Forprosjekt FORREGION Nordland - Nordland fylkeskommune
• Innvoasjon Norge
• Siva

Paris-avtalen er en internasjonal avtale fra 2015 som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Under følger hovedpunktene i avtalen:

1. Alle land har forpliktelser.
2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5.
3. Landene har en plan for hvordan de skal greie dette.
4. De rike landene må betale, de mindre rike landene kan betale.
5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene.

Les mer om de enkelte punktene på nettsiden til FN-sambandet. 

Avtalen inneholde ikke konkrete mål om klimakutt for hvert enkelt land, men setter et verdensomspennende mål om å holde global oppvarming godt under 2 grader, og strebe etter å holde den under 1,5. Avtalen setter regler for hvordan land skal måle, rapportere og verifisere sine utslipp. Målene skal samlet forsøke å nå det felles målet, og skal forsterkes hvert femte år i tråd med oppdatert kunnskap og økende ambisjoner.

Alle land er forpliktet til å rapportere hvordan det går med klimagassutslippene nasjonalt. 

Les mer om Paritavtalen på nettsiden til naturvernforbundet.

EU har satt seg flere ambisiøse mål gjennom EUs grønne giv/EU Green Deal. 

Den grønne vekststrategien er en reform som skal sikre en helhetlig og gjennomgripende samfunnsendring i EUs klima- og miljøpolitikk. Green Deal er en viktig del av Europakommisjonens strategi for å gjennomføre FNs 2030-agenda og FNs bærekraftsmål. Hovedmålet er at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Det betyr kutt i forurensning, lavere klimagassutslipp, mer biologisk mangfold, bedre helse og økt livskvalitet.

Reformen involverer og har medført vesentlige endringer for næringsliv, kommuner og regioner gjennom grønn innovasjon, i tillegg skal sivilsamfunnet og innbyggerne engasjeres i omstillingen.

EU-kommisjonen har lagt frem en rekke nye strategier, handlingsplaner og rettsregler. Blant disse er:

• strategi for bærekraftig og smart mobilitet, som innebærer at skipsfart og veitransport skal innlemmes i EUs klimakvotesystem (ETS)
• strengere utslippsstandarder for kjøretøy, og fase ut salg av fossile biler fra 2035
• flere nye energimarkedspakker med tiltak for energieffektivisering, overgang til fornybar energi for å få fart på energiomstillingen
• en handlingsplan for sirkulær økonomi, med særlig fokus på ressurskrevende sektorer som tekstil-, anleggs-, elektronikk- og plastsektoren
• strategi for biologisk mangfold, som legger føringer for oppfølgingen av Konvensjonen for biologiske mangfold
• taksonomi (klassifiseringssystem) og direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) for å unngå grønnvasking og gjøre det lønnsomt å investere i bærekraftige aktiviteter

Informasjon hentet fra Store norske leksikon (EUs grønne vekststrategi – Store norske leksikon)

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive, altså EUs direktiv for bærekraftsrapportering, og er en nøkkelkomponent i EUs Green Deal. Målet med CSRD er å bekjempe grønnvasking gjennom omfattende rapportering på og dokumentering av bærekraft. 

CSRD er gjennomført i regnskapsloven, og det stilles krav om bærekraftsrapportering til større selskaper gjennom 12 rapporteringsstandarder (ESRSer). Målet er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko som selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø.

CSRD skal bidra til å fremme mer bærekraftige leverandørkjeder og ansvarlig forretningspraksis. Rapporteringen skal gjøre bærekraft sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig.  Informasjonen skal vise hvordan selskaper påvirker mennesker og miljø og hvordan bærekraft utgjør en finansiell risiko for selskapet. Dette kalles for dobbel vesentlighet (for å lese mer, se fane lengre ned på siden).

De nye reglene omfatter mange norske selskap, som også vil etterspørre samme type informasjon i sine verdikjeder. Det er derfor ikke opp til foretaket selv å definere problemstillinger og temaer knyttet til rapportering om bærekraft.

Når store og rapporteringspliktige foretak skal etterspørre rapportering fra små aktører i sin verdikjede, anbefales det fra finansdepartementet å se til VSME. Se egen fane om VSME.

• Trykk her for å komme til regjeringens nettside om bærekraftsrapportering
• Trykk her for å lese NOU 2023: 15 - regjeringen.no (Bærekraftsrapportering - gjennomføring av bærekraftsrapportering)

ESRS står for European Sustainability Reporting Standards, altså felleseuropeiske standarder for bærekraftsrapportering.

Standardene stiller konkrete krav til innholdet i rapporteringen, herunder hvilke mål og indikatorer selskapene skal benytte. Rapporteringsstandardene fastsettes av EU-kommisjonen, med utgangspunkt i anbefalinger fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). 

• Det første settet med generelle rapporteringsstandarder, for store selskaper, ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023. Det vil utvikles forenklede standarder som små og mellomstore foretak skal benytte, og sektorspesifikke standarder. i utviklingen skal det ses til standarder som utvikles internasjonalt.
• Foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat - gjerne omtalt som dobbel vesentlighet.
• EUs rapporteringsstandarder for bærekraft (ESRS) stiller krav til at selskaper skal utføre en dobbelt vesentlighetsanalyse.

Miljødirektoratet har utviklet en nettside for bærekraftsrapportering for næringslivet. Siden er en veileder for selskaper som skal rapportere på klima- og miljøaspektene av bærekraft.

EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har utviklet et forslag til felleseuropeiske rapporteringsstandarder som mindre foretak kan benytte. Disse standardene kalles “Voluntary standard for non-listed micro-, small and medium-sized undertakings”( VSME).

Et sentralt mål med VSME er å hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjon som etterspørres av større foretak i verdikjeden, og av banker og investorer.

Finansdepartementet har oversatt VSME-standarden til norsk. Oversettelsen er ikke godkjent eller kvalitetssikret av EFRAG. Finansdepartementet anbefaler at små og mellomstore norske foretak som utarbeider bærekraftsrapportering på frivillig basis følger VSME-standarden.

Store norske foretak med rapporteringsplikt anbefales å se til VSME når de etterspør bærekraftsinfomrasjon fra små foretak i sine verdikjeder.

Trykk her for å komme til den norske oversettelsen av VSME