Cookie Consent by TermsFeed Oppretter 451 klasser - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Kapasitetstilpasning for videregående skole i Nordland 2021-2022: ​​​​​​​451,5 klasser opprettet for kommende skoleår

Fire skolelever - Klikk for stort bildeHadsel videregående skole har en klar økning i antall søkere.  Antallet søkere til videregående skole i Nordland har gått ned med 60 rettighetssøkere sammenlignet med 2020, men reduksjonen er mindre enn fra foregående år.

Det er store variasjoner mellom regionene. Når det gjelder søkere på Vg1-nivå, har Helgeland i år 73 færre søkere, mens nordfylket har 14 færre søkere enn i fjor. Salten har hatt stabile søkertall over flere år, men opplever i år en økning på 47 søkere til Vg1. På Helgeland har alle skolene nedgang i søkertall, og hvor Mosjøen og Sandnessjøen videregående skoler har størst nedgang. I Salten har alle skolene med unntak av Fauske videregående skole økning. I region nord ligger Sortland videregående skole på samme nivå som i fjor, mens Hadsel videregående skole er den eneste skolen med klar økning.

Høy yrkesfagandel

Søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 øker i år. Hele 60 prosent av søkerne har valgt yrkesfaglig utdanningsprogram, noe som tilsvarer en økning på ca. 1,6 prosentpoeng fra i fjor. Søkningen til studieforberedende utdanningsprogram er tilsvarende redusert, og ligger dermed på 40 prosent. Med dette er Nordland fortsatt det fylket i Norge med høyest andel søkere til yrkesfaglige tilbud, sammen med Møre og Romsdal.

Fylkesdirektør for utdanning og kompetanse Nordland, Nina Ellingsen Høiskar.  Opprettes 451 klasser

Totalt opprettes det for kommende skoleår 451,5 klasser   mot 459,5 klasser   i 2020.

Vedtatt løsning for dimensjonering innebærer en reduksjon med 8,5 klasser totalt i fylket,dvs. Ca 1,8 %. Endringen er hovedsakelig knyttet til bedre oppfylling av klassene enn i fjor. Den største reduksjonen fremkommer på Vg2 nivå og dette skyldes at vi hadde et lite elevkull på Vg1 høsten 2020.

- Viderefører elevfokus

Fylkesdirektør for utdanning og kompetanse Nordland, Nina Ellingsen Høiskar, har fattet beslutning for dimensjonering  for skoleåret 2021-2022 innenfor gjeldende tilbudsstruktur. Dimensjoneringen er basert på årets søkertall, vedtatte innsparingskrav, tilgang på læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.

- Nordland fylkeskommune viderefører sitt fokus på å ivareta elevenes ønsker om utdanningsprogram, et godt læringsmiljø og et godt fagmiljø. I Nordland får normalt over 90 % av elevene innfridd sine førsteønsker, noe som er over landssnittet.

Nedgang i studieforberedende program

Det er i år god søking til Vg1 elektro og datateknologi, Vg1 teknologi- og industrifag, Vg1 naturbruk, Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon samt Vg1 helse- og oppvekstfag.

Vg1 bygg- og anleggsteknikk, Vg1 salg, service og reiseliv, Vg1 frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Vg1 restaurant- og matfag har alle i år en nedgang i søkingen til Vg1.

Innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene ser vi en negativ endring fra i fjor. Spesielt Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama har betydelig nedgang på hele 78 søkere totalt. Studiespesialisering er i hovedsak eneste utdanningsprogrammet som har økning, men ikke nok til at den tar igjen den store nedgangen i fjor. Påbygging har en økning og det er spesielt varianten som tas etter bestått fag-/svenneprøve som øker mest.

God tilpasning av struktur etter søkertall

-  I arbeidet med dimensjonering av kapasitet må det alltid opprettes flere elevplasser enn søkertallet tilsier. Dette er nødvendig for å ivareta elevenes rett til ett av tre ønsker, og retten til å fullføre opplæringen innenfor det utdanningsprogrammet de har startet på. Nordland har også en demografi og skolestruktur som gir flere ledige plasser enn i fylker med høyere befolkningstetthet. I år har vi imidlertid fått strukturen bedre tilpasset søkertallene.

Dette er nødvendig for å realisere de innsparingskravene som fylkestinget har vedtatt.  

19 tilbud igangsettes til tross for lave søkertall

Tilbud som har lave søkertall og er under gjeldende minstegrenser har blitt gitt en særskilt vurdering for å kunne ivareta alle relevante momenter før en beslutning tas.

19 tilbud, fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3, blir igangsatte kommende år til tross for at de er under den politisk vedtatte minstegrensa. Bakgrunnen for dette er ivaretakelse av elevenes rett til ett av tre utdanningsprogram, og i vurderingen av ulike løsninger vektlegges arbeidslivets behov og fylkestilbud og regionale tilbud prioriteres der det er mulig.

Det er til sammen 16 ordinære tilbud, fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3 som ikke blir igangsatte høsten 2021 på grunn av for lave søkertall. Søkere til tilbud som ikke igangsettes, vil bli tilbudt å søke på nytt. Søkers rett er knyttet til ett av tre ønskede utdanningsprogram, ikke spesifikke skoler.

Den årlige dimensjoneringen av skoletilbud ut fra søkertall er delegert fra fylkesrådet til fylkesdirektøren, mens det er fylkestinget som beslutter hvilke tilbud som skal opprettes eller nedlegges ved de ulike skolene. I desember 2020 vedtok fylkestinget en fireårig tilbudsstruktur som innebærer at alle vedtatte tilbud vil være søkbare i en fireårsperiode, selv om tilbudet ikke settes i gang for kommende skoleår på grunn av for lave søkertall.