Det finnes ikke lenger tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden. Tempoet i oppvarmingen er høyere
Christian Torset påpeker at vi må handle nå.
Suanne Forsland
enn vi trodde og hvis vi ikke gjør noe nå, vil konsekvensene bli katastrofale for framtidige generasjoner.
I Nordland kan vi få en økning i gjennomsnittstemperaturen på 5 grader før neste århundreskifte. Lengre strandsesong høres fint ut, men nedbørsmengden vil øke betydelig, aller mest om sommeren, så det blir neppe mer kos med grilling og strandliv. Et år har dessuten bare 12 måneder, og lengre sommer og vekstsesong betyr kortere vintre. Påsken på ski i fjellet med kvikklunsj og varm kakao vil om noen tiår være noe vi bare ser på gamle bilder, på linje med Geirfuglen og Dronten.
Denne vinteren har vi opplevd økning i tilfeller av sørpeskred, overvann og flom. Den. Nedbøren kommer stadig mer konsentrert, og vil veksle med perioder uten nedbør. I tørre perioder vil de høyere temperaturene gi oss tørke, som igjen gir økt fare for gress- og skogbrann og økte utfordringer for landbruket. Vi er vant med dårlig vær her i nord, men i fremtida vil været gå fra å være noe vi blir nedstemt av til stadig oftere å bli et samfunns- og sikkerhetsmessig problem.
Havet varmes, og isflakene driver nordover fra Antarktis i kø. Vi kan se frem til en økning i havnivå på opp mot 70 cm nord i fylket fram mot 2100. Da vil flo og bølger slå lenger inn på land, og lave områder risikerer å bli oversvømt, kanskje permanent. Algeoppblomstringer med massedød for sjøfugl og fisk vil skje oftere. Og hva skjer med torsken hvis yngelen ikke overlever, og hvilke utfordringer vil oppdrettsnæringen møte med varmere hav?
Den siste rapporten fra Klimapanelet nå i mars var krystallklar: vi har det vi trenger for å handle, men tempoet må drastisk opp. Klimapanelet sammenligner det med å være på tynn is. Jeg vil gå enda lengre – vi hopper nå fra isflak til isflak. Verden prøver å finne balansen mens isflakene blir mindre og avstanden mellom dem øker. Retningen vi velger vil påvirke kloden i overskuelig framtid.
Det grønne skiftet handler om hvordan vi skal redusere klimagassutslippene og samtidig ta vare på naturgrunnlaget. FNs bærekraftsmål nummer 17 sier at vi må samarbeide dersom vi skal nå målene om en bærekraftig utvikling. Myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet må danne globale og nasjonale partnerskap og virkemidlene må styrkes. Verden, Norge og Nordland må jobbe sammen, og vi i Nordland skal være en foregangsregion andre kan følge.
I Nordland har vi ambisiøse mål. Vi skal kutte 60% av utslippene våre innen 2030. Det er 7 år til. Dette har vi forpliktet oss til gjennom regionale planer og strategier. Nordland er et langt fylke med en spredt befolkning, noe som gir oss en del utfordringer i klimaarbeidet. Mye av klimapolitikken er lettere å gjennomføre i store byer der det er lett tilgjengelig offentlig transport, og korte avstander til det meste. Der er også befolkningen tettere, noe som kan gi et større marked for lokal produksjon av varer og tjenester.
Men små samfunn og store avstander er også en styrke. Vi i Nordland har en unik mulighet til å bli ledende på hvordan vi skal løse klimakrisen i distriktene. En av de viktigste oppgavene til Nordland fylkeskommune fremover blir å støtte opp om den innsatsen som er igangsatt i fylket, og sørge for at kunnskap og virkemidler er på plass.
Klimapartnere Nordland, er et partnerskap startet av Nordland fylkeskommune, og skal skape møteplasser, øke kunnskap, og bidra til sektoroverskridende samarbeid i hele fylket.
På Helgeland har vi støttet et prosjekt der flere kommuner har gått sammen for å utarbeide klima- og miljøplaner, og strategier for å styrke klima- og miljøarbeidet.
Også Lofoten har en unik satsing, Lofoten de grønne øyene 2030, der folk, næringsliv og politikere har gått sammen om å lage veikartet som skal sørge for at Lofoten når sine mål innen 2030. Lofoten er et laboratorium der vi kan teste ut løsninger for hvordan vi skal gjennomføre det grønne skiftet i distriktene, og som vi må videreformidle til hele Norge og verden.
Effektive klimatiltak er helt avhengige av politisk engasjement. Vi må styre godt og se til at vi har de nødvendige virkemidlene for å komme dit vi skal. Vi må ha klare mål, koordinering på tvers, og inkluderende prosesser. Den grønne omstillingen er her og den handler om mye mer enn hvor vi skal etablere batterifabrikker og om vi skal prioritere energi til Bitcoin.
Omstillingen kommer til å kreve mye av oss. Vi må løse utfordringene og alt må skje tverrfaglig og tverrsektorielt. Ingen hopper lenge på isflak uten å havne i vannet, og skal vi gjøre jobben vår for Nordland må vi igjen sikre trygg is under beina.