Kokebok for gjennomføring av skolevalg

Skolevalget er ikke først og fremst en meningsmåling for å se en trend i forkant av ordinære valg, men en læringsprosess for elevene der de får innsikt i den demokratiske prosessen, det samfunnsmessige ansvaret og de politiske partienes ideologi.

Demokratiforståelse er en viktig forutsetning for å delta aktivt i egen skolehverdag og senere kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Målet med skolevalget er å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge.

Gjennom skolevalget får elevene praktisk kjennskap til det å være i et valglokale, og blir direkte eksponert for politisk argumentasjon. Kompetanse og interesse er faktorer som er avgjørende for å få flere førstegangsvelgere til å benytte seg av stemmeretten.

Norge er det eneste landet i verden som har en nasjonal ramme rundt skolevalget. Skolevalget blir arrangert og korrigert på nasjonalt nivå av Sikt (tidligere NSD).

I forkant av skolevalget arrangeres både skoledebatt og valgtorg:

• Ved skoledebatten møtes ungdomspolitikere, en fra hvert parti, til debatt. Debatten ledes av en ordstyrer som skal holde orden på hvem det er sin tur til å snakke og hvor lenge de får lov til å ha ordet av gangen.

Ved valgtorget står ungdomspolitikerne på stand for sine parti. Her får elevene mulighet til å lære litt om de ulike ungdomspartiene, samt å få svar på de de måtte lure på om partiet og dets politikk

På 1980-tallet ble det gjennomført prøvevalg på mange videregående skoler i Norge, men det fantes ikke noe felles opplegg for rapportering og presentering av resultatene. Før stortingsvalget i 1989 tok NRK initiativet til å organisere skolevalg på nasjonalt nivå. Valgresultatene ble rapportert inn og presentert på TV og i aviser. Samtidig gjennomførte Norsk senter for forskningsdata (NSD) en valgundersøkelse blant elevene, og distribuerte data og undervisningsmateriale til skolene, slik at resultatet kunne brukes i undervisningssammenheng. Siden 1. Januar 2022 er NSD blitt en del av Sikt, som nå gjennomfører skolevalget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Skolevalget arrangeres i forkant av ordinære valg, både ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, og har blitt avholdt siden 1989. Ved skolevalget får elevene i videregående skole mulighet til å avgi sin stemme, og lære om valg og demokrati.

Oversikt over tidligere skolevalg, meningsmålinger og spørreskjemaer finnes her.

Tall fra SSB viser at valgdeltakelsen i ordinære valg er høyere blant de aller yngste (altså de mellom 18 og 19 år) enn gruppen over (de mellom 20 til 25 år). Vi ser også at valgdeltakelsen ved stortingsvalg er høyere enn valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

På de neste to sidene finnes en oversikt over tidligere valgresultater og valgstatistikk. De første to oversiktene viser utviklingen av valgresultatene i Norge (figur 1) og i Nordland (figur 2). De siste årene er det Arbeiderpartiet som har hatt høyest oppslutning, både på landsbasis og i Nordland. På landsbasis har avstanden mellom Arbeiderpartiet og partiet med nest mest oppslutning vært relativt stor, mens Nordland har hatt jevnere valgresultater ved de siste tre skolevalgene.

På side 5 er en oversikt over valgstatistikken i Norge (figur 3) og i Nordland (figur 4). Valgstatistikken i Norge viser at det absolutte antallet av elever og av avgitte stemmer totalt er gått opp siden 1989. Statistikken viser også at deltakerprosenten ved skolevalget på nasjonalt nivå har holdt seg relativt stabilt helt til valget i 2021, der valgdeltagelsen gikk ned med mer enn 10 prosentpoeng sammenliknet med valget i 2019. I Nordland er utviklingen litt annerledes; mens det absolutte antallet av elver og av avgitte stemmer er gått ned, har valgdeltagelsen økt noen prosentpoeng siden 90 tallet. I Nordland ser vi at deltagelsen ved sist valg var ca. 8 prosentpoeng lavere enn ved valget i 2019.

Valgdebatt på Bodø videregående skole Åshild Opøyen

Alle videregående skoler i Norge blir invitert til å bli med på skolevalget. Skolene velger selv om de vil delta, og om de skal delta i skolevalget eller i valgundersøkelsen (se kapittel 4.6.), eller begge deler.

Skolen skal:

1. Velge person som har hovedansvar for gjennomføring av skolevalgarrangementet. Denne personen bør være kontaktperson for fylkesadministrasjonen og ungdomspolitikerne. (lærer, rektor, inspektør eller andre)
2. Involvere elever i både planleggingen og gjennomføring. Når elever får være med i planleggingsprosessen får de et eierskap til selve opplegget, og det vil gi dem en positiv opplevelse. I tillegg har elever selv god kjennskap til hva som vil være et bra opplegg for dem
3. Legge til rette for at elevene kan formulere spørsmål som tas opp i skoledebatten.
4. Melde skolen på skolevalget. Alle skolene får en mail med lenke til påmelding i løpet av mars.
5. Gi informasjon til fylkeskommunen om de har behov for å arrangere på to skolesteder eller om de greier å arrangere for hele skolen på samme tid og sted.
6. Sørge for lunsj/servering til politikerne

For at elevene skal få et best mulig utbytte av valgtorg og skoledebatt er det viktig at de er godt forberedt. Dette kan gjøres ved å lese politiske programmer, forberede spørsmål til debatt og valgtorg, arrangere klassedebatt eller lignende. Det vil være positivt for ungdomspolitikernes opplevelse av å besøke skolene når elevene er engasjert og stiller spørsmål under debatt og valgtorg.

Valgtorg og skoledebatt må gjennomføres i løpet av en skoledag.

Til å huske på ved planlegging av valgtorg:

• Åpen sal er bedre enn et oppdelt rom (gymsal, hall eller lignende). 
• Skillevegger er ikke ønskelig.
• Hvert parti ønsker ett til to bord som de kan legge valgmateriell på. 

• Hvis skolen skal arrangere debatt og valgtorg på to skolesteder må det settes opp skyss til ungdomspolitikerne mellom skolestedene. Ikke alle er 18 år og har sertifikat, og ikke alle har tilgang på bil når de er ute på reise. Transport avtales med fylkeskommunen. 

  Skolenes sjekkliste i forkant av skolevalg:

  Til å huske på:	Sjekk
  Har vi valgt skolens valgansvarlige?
  Er skolen meldt på skolevalget?
  Har vi laget risikoanalyse?
  Har vi satt oss inn i anbefalingene fra Udir?
  Har vi valgt lokale for valgtorg og debatt?
  Er utstyrsbehovet på plass med bord, stoler, navneskilt partinavn og lydanlegg?
  Har vi bestilt lunsj til ungdomspolitikerne?
  Er valgurner, stemmesedler, manntallslister og lokaler på plass?
  Er det tatt hensyn til universell utforming?
  Har vi personer til å telle stemmesedlene?
  Har vi kontaktinformasjon til debattleder/reiseleder?
  Er tema valgt for debatt / Har vi spørsmål til politikerne?
  Er elevene involvert i planleggingen og gjennomføringen?
  Er renhold involvert?
  Er lærere og elever informert?
  Har vi lagt til rette for gjennomføring av valgundersøkelsen (frivillig)?

   

   

Ungdomspartiene skal:

1. Oppnevne en hovedkontaktperson som informasjon kan sendes til, og som tar ansvar for å dele informasjon med andre ungdommer i partiet sitt.
2. Forberede sine politikere på hvordan de skal representere sitt parti på skolene. De som skal delta i debatt må forberede seg til dette. Det er viktig at de som skal delta på debattene setter seg inn i de retningslinjene som gjelder for skoledebattene i Nordland.
3. Melde fra til fylkeskommunen i forkant av skolevalget om hvem som stiller til debatt ved de ulike skolene, og ca. hvor mange som stiller ved valgtorgene.

Antall ungdomspolitikere som kommer totalt er viktig slik at skolene kan forberede lunsj, transport med mer til ungdomspolitikerne.

Det er viktig å tenke over at alle opptrer ryddig og respektfullt under skolevalgene. Det er viktig å respektere at ikke alle er like erfarne. Det er viktig å ikke konkurrere om høy underholdningsfaktor.

Ungdomspartienes sjekkliste i forkant av skolevalget:

Fylkeskommunen skal:

1. holde løpende kontakt i forkant av skolevalgarrangementene med både skolene og ungdomspartiene og sørge for informasjon før skolevalgene og under gjennomføring.
2. lage turnéplan/ tidsplan for gjennomføring av valgtorg og debatt på skolene i samarbeid med ungdomspartiene og skolene. I Nordland bes ungdomspartiene om å dele seg i to grupper, slik at den ene gruppen kan starte sør i fylket og den andre i nord.
3. sende tidsplan og informasjon til skolene i god tid før skoleslutt det året det skal gjennomføres skolevalg. Informasjon deles med skolene i Teamsgruppe, og med ungdomspartiene etter avtale. Det skal også inviteres til planleggingsmøte for skolevalg-turneen på våren med ungdomspolitikerne.
4. lage risikoanalyse som deles med ungdomspartiene, skolene, kommunene og politiet.
5. avtale med ungdom fra Ungdommens fylkesråd, Elevorganisasjonen eller andre unge hva debattleder/ reiseleders oppgaver er.
6. sikre at det er minimum to debattledere/ reiseledere på hver turné (nord og sør)
7. avtale honorar for oppdrag med debattleder/ reiseleder.

Det er viktig at ungdomspolitikere får medvirke aktivt i planlegging av skolevalg-turneen. Derfor skal de inviteres til planleggingsmøte om våren det året det gjennomføres valg. Ønsker og forslag skal etterkommes så langt som mulig. Erfaringer fra tidligere år skal deles og drøftes. Ungdomspolitikere og eventuelt andre fra alle parti som stiller lister skal inviteres med. Informasjon skal sendes i kopi til "moderpartiene" og til Sametinget.

Skolevalgturné 2021 Nordlandsbuss

Fylkeskommunens sjekkliste før skolevalget:

I Nordland er vi blitt enige om å følge nasjonale anbefalinger om å engasjere debatt- og reiseledere som følger hele skolevalgturneen. Med dette blir opplegget likt fra skole til skole, deltakeren blir kjente med og tryggere på hverandre. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å engasjere og gi opplæring til debatt- og reiseledere, som skal være unge og som skal rekrutteres fra Ungdommens fylkesråd, Elevorganisasjonen eller tilsvarende.

Debattleder/ reiseleder skal:

1. Holde oversikt over hvem som reiser med buss og ha navnelister med kontaktinformasjon.
2. Holde løpende kontakt med ungdomspartiene og skolene om hvem som stiller til debatt ved de ulke skolene og ca. hvor mange som stille ved valgtorgene.
3. Ringe skolene før ankomst og gi beskjed om hvem som kommer, og om eventuelle matintoleranser.
4. Sjekke at skolene er godt forberedt.
5. Få informasjon fra skolene om hvilke lokale tema elevene ønsker å ta opp til debatt og gi beskjed til ungdomspolitikerne om dette.
6. Bli enig med ungdomspolitikerne om kjøreregler for debatten.
7. Sørge for god stemning.

For mer informasjon om gjennomføring av debatt, se kapittel 4.2 (Skoledebatt) og 4.3. (Tegn under debatt)

På arrangementsdagen er det viktig at alt er gjort så godt som mulig i planleggingsfasen for at arrangementet skal bli best mulig for alle parter

MAL DAGSPLAN:

09.00-10.30               VALGTORG

10.30-12.00               LUNSJ + NEDRIGGING AV VALGTORG

12.00-13.30               DEBATT/ NEDRIGGING AV VALGTORG

Ideelt skal alle elevene kunne delta på samme valgtorg og debatt. Hvis dette ikke kan gjennomføres, må skolene, politikerne og reiseledere/debattledere på forhånd enige om dagsplanen.

VALGTORG:

Det er kun politiske parti som skal ha stand på valgtorg. Valgtorgene skal være av, med og for ungdom. Ungdomspartiene må få nok tid til å både rigge opp standen og ta den ned igjen. Hvert parti har ansvar for sin stand, men det er skolene som skal ha tilrettelagt plass til dem.

Alle elever skal ha muligheten til å dra innom valgtorget og ha rikelig med tid til å sette seg inn i de enkelte partier.

DEBATT:

Under skoledebatten skal oppstilling av partiene til debatten gjenspeile den politiske aksen, slik at den er lik ved alle skoler. Det fint om lyd- og lyssettingen er så god som mulig. Ung debattleder/reiseleder har ansvaret for å lede debatten, som varer i 90 minutter.

Dersom ungdomspolitikerne kommer med ønske om å streame debattene på internett eller andre medier, er dette mulig. Hvis det er ønskelig, må det være tydelig avtalt på forhold mellom ungdomspartiene, skolen og fylkeskommunen. Det er ikke lov å streame debatten uten avtale, dette på grunn av personvernhensyn.

Innledningsinnlegg:

Hvert parti får 2 minutter taletid til innledningsinnlegg.

Debatt baserer seg på skolens valgte tema og spørsmål fra salen. Hvert parti får mulighet til å svare på de spørsmålene de ønsker med et innlegg, og får ha ordet i 1 minutt. De kan også komme med replikk på andres svar på 30 sekunder.

Hvis noen skal legge frem saksopplysninger, får de ha ordet til opplysningen er lagt fram, ikke lenger.

Avslutningsinnlegg:

De siste 20 minuttene ca. brukes på at hvert parti får holde et avslutningsinnlegg på 1,5 minutter hver.

Illustrasjonsbilde skoledebatt Åshild Opøyen

1. Innlegg: Rekk hånda i været og hold opp pekefingeren til ordstyrer har notert navnet.
2. Replikk: Rekk hånda i været og hold oppe to fingre til ordstyrer har notert navnet. Man kan bare tegne seg til replikk når innlegget man ønsker å kommentere blir holdt. Den som ber om replikk får ordet etter innlegget.
3. Saksopplysning: form en T med hendene, som man gjør ved time-out.

1.                          2.                            3.

Alle elevene, uavhengig av alder, har stemmerett ved skolevalget.

Skolene bør involvere elever til å planlegge skolevalget, til å være valglokalemedarbeidere, til å telle stemmer og rapportere valgresultat. Det er god lærling.

Det anbefales å brukes stemmesedler og valgurner ved skolevalgene, siden valg i Norge gjennomføres slik. Skolene velger selv hvilken stemmemetode de ønsker å benytte seg av (digitalt eller med stemmesedler), og får tilsendt den informasjonen de trenger for gjennomføring fra Sikt. Det anbefales at valglokalene på skolene tilsvarer de reelle valglokalene.

Illustrasjonsbilde stemme avgis UNG