Fysisk aktivitet og betydningen for helse
Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, og kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander (Pedersen, 2015). Fysisk inaktivitet, det vil si å ikke være like aktiv som anbefalt, er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Forsiktige anslag viser at hvis man kan eliminere fysisk inaktivitet fra befolkningen, vil antall dødsfall i Norge årlig reduseres med 8 prosent (Lee, 2012). Nyere studier som måler fysisk aktivitet med aktivitetsmålere viser også at mer tid i både lett og moderat intensitet er forbundet med redusert risiko for tidlig død. For eksempel har de som er fysisk aktive i ca. 25 min per dag med moderat intensitet 60% mindre risiko for tidig død sammenlignet med de som ikke er aktive i moderat intensitet i det hele tatt (Ekelund et al, 2019).
Helsegevinstene ved å være i regelmessig fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper.
- Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår) sammenlignet med inaktivitet. Det betyr både lengre levetid og økt livskvalitet.
- Fysisk aktivitet tilsvarende anbefalingene (150 til 300 minutter med moderat intensitet per uke) reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk, type 2-diabetes og flere former for kreft.
- Fysisk aktivitet tilsvarende anbefalingene har positiv effekt på mental helse og kognisjon (hukommelse), og forbereder søvnen.
- Fysisk aktivitet som er høyere enn dagens anbefalinger (>300 minutter av moderat aktivitet) gir ytterligere helsegevinster.
- Mye stillesittende tid øker risikoen for tidig død, og utvikling av hjerte- karsykdommer samt kreft.
Fysisk aktivitet skal derfor i første omgang motiveres med utgangspunkt i den sterke evidensen som finnes for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for sykdom og død.
Fra et folkehelseperspektiv bør både barn, voksne og eldre redusere tida de bruker på stillesittende aktivitet, og øke tiden de bruker på aktiviteter med minst moderat intensitet. Gåing og sykling, som er en naturlig del av hverdagen, er gode eksempler på slike aktiviteter, og er noe de fleste kan utføre. I tillegg bør en form for mer styrketrenende aktiviteter inngå to til tre ganger per uke. For de som må sitte stille over lange perioder på grunn av arbeid, blir fysisk aktivitet enda mer viktig for god helse. De som sitter mye stille, bør strebe etter å være fysisk aktiv mer enn 300 minutter per uke med moderat intensitet, eller mer enn 150 min med kraftig intensitet (for eksempel. rask sykling, jogging, eller annen aktivitet der man blir andpusten og svett).
Viktigheten av fysisk aktivitet i barneårene
Variert fysisk aktivitet er trolig viktig for at barn skal kunne utvikle fin- og grovmotorikk, muskelstyrke og kondisjon (Malina 2004, Meen 2000). Senere forskning peker imidlertid på at disse sammenhengene er komplekse og at god motorikk fører til mer aktivitet som igjen er relatert til bedre fysisk form og mer fysisk aktivitet (Barnett et al, 2021). Fysisk aktivitet har også betydning for at barn skal kunne lære seg ulike ferdigheter som å stå på ski, sykle og drive ballspill, og for trivsel og sosial kontakt (Ommundsen 2000). Fysisk aktivitet har også flere positive helseeffekter som for eksempel bedre fysisk form, forbedret kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodlipider, glukosefølsomhet), mental helse, kognitiv funksjon, og har muligens også en positiv innvirkning på skoleprestasjoner. Framfor alt har fysisk aktivitet der kroppen belastes en stor betydning for utviklingen av et sterkt skjelett i ung alder, noe som kan redusere risikoen for benbrudd som voksen (Chaput 2020).
Konsekvenser og helserisiko av stillesittende tid
Stillesittende tid har i flere studier blitt relatert til økt risiko for sykdom og tidig død (Grontved 2011; Chau 2013; Biswas 2015; Ekelund 2019). Når man ser på ulike kombinasjoner av tid brukt til fysisk aktivitet og stillesittende tid, ser det ut som fysisk aktivitet kan eliminere den økte helserisikoen ved langvarig stillesitting (Ekelund 2016; Ekelund 2019; Ekelund 2020). Det er derfor tydelig at fysisk aktivitet har en større betydning for helsen enn stillesitting, og at fysisk aktivitet og stillesittende tid kan kombineres på forskjellige måter for å redusere risikoen for uhelse (figur 2)
Figur fysisk aktivitet
Folkehelsinstituttet
Figur 2. Sammenhengen mellom stillesittende tid og fysisk aktivitet. Risikoen for dødsfall av hjerte- og karsykdom, kreft og andre årsaker går ned når man beveger seg fra det røde til det grønne feltet. Det kan skje gjennom endringer i fysisk aktivitet (1), endringer i stillesittende tid (2) eller ideelt sett begge. Kilde: Dempsey et al, 2021
Omfanget av fysisk aktivitet
Datagrunnlag
Fysisk aktivitet er en kompleks adferd, som det er vanskelig å måle. Vi trenger derfor både aktivitetsmålere og spørreskjema når vi skal kartlegge nivået av fysisk aktivitet i befolkningen. Aktivitetsmålere er viktige for å kartlegge mengden fysisk aktivitet, og spørreskjema gir nyttig informasjon om type aktivitet og i hvilken sammenheng den gjøres. Nedenfor blir det vist til begge typer målinger, med utgangspunkt i de nasjonale kartleggingsundersøkelsene.