Nestlederen i fylkesrådet vil ha mye større fokus på både minoritetsgrupper og områder som er dårlig dekket. Han mener dette må tydeligere frem i NRK-plakaten, rammeverket som NRK jobber etter.
–De siste årene har NRK gjort seersuksesser av alt fra brøyting til sakte-TV fra hurtigruten, konsept som ingen ville trodd kunne samle mange hundre tusen seere. Det viser at kanalen er i stand til å tydeliggjøre mange problemstillinger og utfordringer som ellers ikke ville kommet frem i samfunnsbildet, sier Eggesvik. Han mener det nå er på tide at NRK tar et større samfunnsansvar, spesielt overfor grupper som kan framstå som tilnærmet usynlige i den norske mediehverdagen.
Samisk språk og kultur
I Nordland fylkeskommunes høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementet om NRK-plakaten, bes NRK om å ta bedre vare på alle de samiske språkene, og ikke bare ett av dem. Både lulesamisk og sørsamisk står i fare for å dø ut, ifølge UNESCOs oversikt over alvorlig truede språk, mens pitesamisk er beskrevet som utdødd.
–NRK har i mange år gjort en formidabel jobb for nordsamisk språk og kultur. Nordsamisk har de senere årene blitt et språk som snakkes med langt større stolthet. Nå må kanalen gjøre tilsvarende jobb for pitesamisk, sørsamisk og lulesamisk. Samisk kan ikke lenger behandles som ett språk, når det faktisk er fire forskjellige språk og enda flere kulturer som må tas vare på, underbygger Eggesvik.
NRK kan bidra til å hindre utenforskap
Fylkesråden påpeker at NRK også har en så sterk posisjon at mediekanalen bør på banen for å hindre enda større grad av utenforskap i samfunnet vårt.
–Utenforskap er et problem som koster samfunnet enorme midler hvert år, og kostnaden for den enkelte på et mentalt plan er enda større. Her kan NRK være med og bidra til at store grupper føler seg mer inkludert i samfunnet, og får en verdi langt utover det de selv har tro på, mener Eggesvik.
Funksjonshemmede i mediebildet
Også funksjonshemmede må få større plass i mediebildet, sier nestlederen i fylkesrådet.
–NRK er på vei, med et spesielt oppdrag knyttet til paraidrett. Det har gitt oss sterke talspersoner i det offentlige rommet. Birgit Skarstein og Jesper Saltvik Pedersen er to som har tatt dette rommet, og viser hvordan personer med funksjonsnedsettelser er en ressurs langt utenfor idretten de driver med. Det er på tide at det blir gitt større plass til alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå, også på andre arenaer, som for eksempel innen kultur, politikk og i øvrig samfunnsdebatt, påpeker Eggesvik.
Journalistiske blindsoner
Fylkesråden vil også ha NRK mer på banen i journalistiske, geografiske blindsoner. Både i Nordland og ellers i landet er det områder som sjelden er nevnt i media. Områder der ingen medier har en løpende kontroll med sterke offentlige og private samfunnsaktører.
–Slike blindsoner er farlige å ha over tid, og kan i verste fall bidra til å svekke demokratiet. Her må NRK mer på banen, og sammen med de andre områdene vi peker på, må også dette komme inn som et tydelig budskap i NRK-plakaten. Det som står der legger føringer for NRKs daglige tilbud til publikum i både radio, TV og på nettet. Eggesvik er klar på at innspillene fra fylkeskommunen ikke er et forsøk på å legge bindinger på NRKs redaksjonelle frihet, men et ønske om å gi NRK en tydeligere retning som ansvarlig samfunnsaktør.
–Bare NRK kan ta denne rollen med sitt samfunnsansvar og uten økonomisk profitt som forutsetning for sine prioriteringer, avslutter fylkesråd Eggesvik.