Cookie Consent by TermsFeed Arbeid for alle? - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Arbeid for alle?

av Christian Wang, lærer på tilrettelagt opplæring

Vi i utdanningen innenfor alternativ opplæring/særskilt tilrettelagt opplæring har et stort mangfold av Christian Wang, lærer på tilrettelagt opplæring på Bodø videregående skole - Klikk for stort bildeChristian Wang, lærer på tilrettelagt opplæring på Bodø videregående skole Susanne Forsland elever som av ulike grunner ikke har utbytte av ordinært opplæringstilbud i en standard klasse. Mange av våre elever skal over i kommunalt dagtilbud etter videregående skole, men de elevene dette ikke passer for havner i en «gråsone», der det er svært marginale muligheter. Vi har i mange år stått ovenfor et stort dilemma i prioriteringer i utdanningen for disse «gråsone»-elevene. Mange av elevene har gode forutsetninger til å fungere i arbeidslivet, og vi har forsøkt å rette utdanningen mot lignende arbeid som man finner i vekstbedrifter, i håp om at våre elever skal ha noe å gå til etter 13-15 år i skolen.

Å rette utdanning inn imot interessefelt eller de styrker og evner som elevene har, betyr i de fleste tilfeller utdanning til ledighet. Vi har mange elever med drømmer og ønsker for sin fremtid, men innpass i ordinært arbeidsliv er en stor utfordring, og vi ser nå også på et mye tøffere arbeidsmarked med få muligheter innenfor vekstbedriftene. Tilbudet er så underdimensjonert behovet, at de fleste møter en plass langt ned på en venteliste etter videregående skole.

Det er heller ikke alle som har like stor interesse for å pakke frukt eller ved. Å få muligheter til å velge en jobb, være en del av et arbeidsfellesskap og tjene nyttige funksjoner på lik linje med alle andre innenfor ordinært arbeidsliv, vil også bety svært mye for sosial, faglig og personlig utvikling. For ikke å snakke om betydningen av tilhørighet og psykisk helse. Men dessverre er muligheter innenfor ordinært arbeidsliv ofte basert på tilfeldigheter.

Betydningen av arbeidspraksis

Bedrifter med ledere som ser verdien i inkluderende arbeidsliv som blant andre Toyota Nordvik og andre som vil være med å tenke muligheter innenfor sine bedrifter, betyr mye for oss. At elevene kan få en arbeidspraksis, med konkrete og nyttige oppgaver, gjør at vi kan holde en mye høyere kvalitet på vår utdanning og gi våre elever en reell arbeidserfaring og kompetanse. Vi som utdanningsinstitusjon har en unik mulighet til å bruke av denne enorme ressursen i oppfølging av elever som er utplassert i bedrift, med støtte og kompensering. Ikke minst kan vi sette arbeidsoppgaver man får inn i et utdanningsløp tilpasset den enkelte elevens læreforutsetninger, der målet er at eleven til slutt skal kunne utføre arbeidsoppgavene man får selvstendig. Samtidig som man kan være bindeledd mellom en bedrift og skolen. Dette kan i mange tilfeller også utgjøre en stor ressurs for en bedrift. Og vi som skole er i stor grad opptatt av å gi tilbake til bedriften for velvilje til å bruke arbeidsplassen som opplæringsarena. I tillegg til reell arbeidskompetanse hvor man også kan få arbeidsattest og kompetansebevis, vil også den sosiale læringen være uvurderlig, slik den er for ungdom ellers.

Det finnes mange honnørord om hvordan arbeidsinkludering skal foregå, uten at vi har fått gode løsninger selv 30 år etter ansvarsreformen. Mange av elevenes skjebne/fremtid ligger fortsatt i tilfeldigheter som personlig engasjement i ressurspersoner rundt hver enkelt elev. Det oppleves fra staten sin side som om dette tilbudet i stor grad handler om å få utført en skolerett, med en forutinntatthet om at dette er mennesker som ikke kan fungere i jobb. Deres arbeidsevne blir egentlig aldri vurdert, før de på et tidspunkt bare blir regnet som ung arbeidsufør.

Ett steg i riktig retning med større kunnskap

Det skjer ting som gir et større håp for fremtiden. Selv i koronatiden har vi klart å skape muligheter for flere. Samarbeid med Helt med for rekruttering, Nordland kultursenter/ Nordland fylkeskommune og Toyota Nordvik, er gode eksempler på dette. Prosjekt Helt med som jobber med arbeidsinkludering, har fått opprettet noen stillinger i ulike bedrifter og arbeidsplasser i Bodø, som ellers i landet, som våre elever er kvalifisert til å søke på. Vi håper på at dette bare er begynnelsen på en utvikling i rett retning, og at det som skjer kan være til inspirasjon for politikere som kan legge føringer for hvordan arbeidsinkludering skal foregå. Regjeringen kjører nå også kampanjen «se muligheter» hvor Arbeids- og sosialdepartementet har en inkluderingsdugnad for mennesker som ofte havner utenfor arbeidslivet. Bedrifter og arbeidsgivere vet ofte for lite om hvilken ordning som finnes til alternative ansettelser og hvordan man kan gå fram for å opprette tilrettelagte arbeidsplasser. Så med mere kunnskap håper vi flere kan «se muligheter».

God samfunnsøkonomi

Dette kan også sees på som god samfunnsøkonomi. Så vel som at private aktører kan se verdien i dette, har vi et ønske om at det offentlige i mye større grad kan se muligheter for å prioritere tilrettelagte jobber på fylkes-/kommunale og statlige arbeidsplasser. Det tenker vi vil være en god oppskrift, og som i større grad kan knyttes opp mot utdanning for disse elevene. Pengene kommer til syvende og sist fra samme kassa. For få arbeidsplasser i vernet virksomhet, og få muligheter i ordinært arbeidsliv fører til at mange må få et kommunalt drevet dagtilbud eller dagsenterplass som koster mye. Det sier da seg selv at her kan man tenke på utviklingsarbeid i større grad.

 

Lyst å vite mer om hvordan du og din bedrift kan være med å «Se muligheter»?

Ta kontakt med Helt med https://heltmed.no/

Og/eller kontakt ditt lokale Nav senter