Stortingsmeldingen som skal fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering har i følge fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll, svært få virkemidler med seg for å nå disse målene.
– Bærekraftsmålene vil ikke nås med næringsnøytralitet, fastslår fylkesrådsleder Tomas Norvoll.
Løft arbeidet
Norvoll vil i stedet at stortingsmeldingen i større grad må bidra til å løfte arbeidet med bærekraftsmålene over fra ord til en større grad av handling. Han viser til EUs Green Deal, som presenterer en vekststrategi for Europa.
– På samme måte bør bærekraftsmålene i langt større grad kobles med grønn vekst, sosial utvikling og verdiskapning her hjemme – gjerne i Nordland, sier Norvoll.
Særlig viktige prosjekter
Norvoll mener det er direkte oppsiktsvekkende hvor vag stortingsmeldingen er, når man ser hvordan eksempelvis EU-kommisjonen har en langt tydeligere og mer aktiv næringspolitikk. Han viser til et av de tydeligste grepene fra EU-kommisjonen.
– Det som omtales som IPCEI, en forkortelse for «Important Project of Common European Interest». Gjennom IPCEI kan ulike industriprosjekter i Europa få statsstøtte på særskilte vilkår. Hvorfor skal ikke vi ta de samme grepene i Norge? spør Norvoll, og viser til batteriindustrien som et eksempel.
Grønne muligheter
Batteriproduksjon domineres i dag av Asia. Men Norvoll viser til at EU-kommisjonen nå velger å investere massivt for å utvikle egne batteriverdikjeder i Europa.
– De samme mulighetene har vi i Norge, men den forrige regjeringen har altså sittet helt passivt, og observert at det skjer store etableringer i Nordland, eksempelvis. Store etableringer som kunne vært stimulert, og som kunne tatt et forsprang i kampen om denne industrien og disse industriarbeidsplassene, argumenterer Norvoll.
Offentlig risikostøtte
Norvoll etterlyser altså et aktivt næringspolitisk grep i grønne verdikjeder i Norge.
– Gjennom IPCEI bidrar EU med til sammen 6,1 milliarder euro i støtte til utbygging av sin batteriindustri, noe som i sin tur utløser 14 milliarder euro i private midler, underbygger Norvoll.
Ser til naboene
Både Sverige og Finland deltar i IPCEI-ordningen. Det ga den svenske batteriaktøren Northvolt støtte på 238 millioner kroner gjennom et IPCEI-prosjekt fra den svenske staten i fjor.
– Og det kan være verd å merke seg at den finske regjeringen i statsbudsjettet for 2021 prioriterte hele 3 milliarder kroner for å bygge opp om batteriindustrien i Finland, påpeker Norvoll.
Spenning i batterier
Batterier er den grønne elektriske verdikjeden med størst omsetningspotensial, og kan gi ny sysselsetting og nye eksportinntekter i industrifylket Nordland.
– Etablering av industriell battericelleproduksjon vil være avgjørende for å utløse dette. Flere steder i Norge ser vi at batteriaktører er i ferd med å etablere seg. Blant annet i Arendal, Mo i Rana og i Narvik. Men det er et stort tankekors at det er bedre statlige støtteordninger bare noen få mil over grensen i våre naboland.
Ber om reell industrihandling
Og dette er kjernen i Norvolls tilbakemelding på Stortingsmeldingen.
– Det er uheldig for en norsk industriutvikling at Norge ikke er deltaker i IPCEI-ene for batterier. Jeg ber om at Stortinget gjennom behandlingen av denne meldingen sikrer at Norge kan delta i disse støtteordningene, og snur ord til reell industrihandling, understreker Tomas Norvoll.
CO2 som ressurs
Han mener den samme aktive næringsstøtteordningen også kunne vært tatt aktivt i bruk i et annet klimaspørsmål - behandlingen av karbon.
– I den grad karbon omtales, er det i form av fangst og lagring. Mens bruken av karbon som en ressurs er helt utelatt i denne stortingsmeldingen. LO og NHO har foreslått at Norge bør ta initiativ til en IPCEI-ordning for CO2-fangst, -bruk og lagring. Det er et godt forslag som Stortinget bør støtte i behandlingen av denne meldingen, avslutter fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll.