Gratulerer med dagen, Svein!
Thor-Wiggo Skille
– Ingen vil vel tilbake til posthusene, slik vi hadde før, argumenterer fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik, som selv er vokst opp i et posthus.
For Svein er opptatt av at når samfunnet utvikler seg, så er det som regel til det bedre. Med økt åpningstid og tilgjengelighet, blir posthuset bare et av mange eksempler på at endring er til det bedre – selv om mange stritter mot endringene.
Svein er altså oppvokst i et posthus. Riktignok et svært lite et, og som han besøker så ofte han kan. I Eggesvik, ytterst i Beiarfjorden. Der han vokste opp med mor, en yngre og en eldre bror, og faren som drev posthuset og ekspedisjon av lokalbåten.
60-årsjubilant
Fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik, føler livet går på skinner, og velger å utnytte livet mens man lever. For når du har vandret er det for sent. Vi skal bli litt bedre kjent med EU-motstanderen, maratonløperen og pragmatikeren som fyller 60 år i dag.
Svein ble født i Bodø 4. mars 1964, og vokste opp i Eggesvik, ei lita, vegløs bygd ytterst i Beiarfjorden.
– Vi var tre brødre i ei lita bygd. Da kystriksveien ble bygget på 70-tallet, var det ikke lenger behov for lokalbåten som gikk inn fjorden. Da flyttet vi til Moldjord i Beiarn, forteller Svein, og mener det var et veldig bra tidspunkt å flytte til en større plass.
Sånn er det meste med Svein. Han velger å se positivt på endringer. Fra tre medelever på skola i Eggesvik, fikk han nå 150 unger å leke med.
– Større, men ikke for stort. Jeg husker at to menn i Beiarn tok trenerkurs. Jeg var på kretslaget i ski – og trente mye. Det at noen setter i gang aktiviteter er helt avgjørende. Frivilligheten er veldig viktig for Nordlandssamfunnet.
Argumenterer Svein, og sier at dette også var grunnen til at han selv var fotballtrener i 17 år. For å skape aktivitet, og for at barna skulle ha et idrettstilbud. Nå har vi forflyttet oss fram til da han var lærer, og senere rektor på Nygårdsjøen skole.
– Jeg hadde veldig fine år på Nygård, gift, tre barn som nå er spredd litt rundt. Ene dattera er veldig urban og bor i Oslo. En sønn bor i Gildeskål, og en bor i Bodø. De har skapt seg gode liv, med utgangspunkt fra en relativt liten plass. Det er bra at det bor folk rundt i hele Nordland, fastslår Svein.
Politiker som søker endring
Og vi er tilbake til politikk – som tross alt er jobben hans. Og jeg spør ham om endringene i samfunnet, som Svein tross alt er opptatt av. Da Kystriksveien kom, sluttet lokalbåten å gå. Og den kjære bygda Eggesvik ble etter hvert fraflyttet.
– Da er det jo et lite paradoks at vi i dag har full 5G-dekning i heimhusan. Jeg kan godt ha hjemmekontor og jobbe fra Eggesvik. Det er kun en liten kilometer over fjorden som kan by på utfordringer når været er dårlig.
Jeg forsøker å lure den erfarne Senterpartipolitikeren, tidligere samferdselsråd, litt utpå. For hva med Myrlandsveien i Lofoten? Kan storsamfunnet vedta å legge ned et bygdesamfunn gjennom eksempelvis manglende satsing på infrastruktur?
– Tvert imot, så har vi jo forsøkt å berge dette lille stedet ute i Lofoten. Nå bruker vi 75 millioner kroner på å sikre veien. Nå ras-sikrer vi veien skikkelig, selv om det blir et lite stykke igjen som fortsatt vil være rasutsatt. Men å bygge tunnel til 15 stykker – med en prislapp på kanskje opp mot en milliard kroner, det sier seg selv at det ikke er bærekraftig.
Vindkraft, solkraft og kjernekraft
Apropos bærekraft. Den vanskeligste politiske saken som fylkesrådslederen baler med nesten daglig, handler om energi.
– Vi skal utvikle Nordland de neste tiårene, samtidig som vi skal bruke mindre gass og olje. Men vi må ha energi, enda mer energi enn vi bruker i dag. Det vil gi konflikter.
Likevel tror Svein at det er mulig å utvikle Nordlandssamfunnene og industrien på en bærekraftig måte.
– Når vi tar fra naturen, må vi gi litt tilbake – sier Svein og mener det er mulig å bygge ut både vindkraft, solkraft og kjernekraft.
– Men vi må snakke sammen – og snakke samme språk. Det krever modige politikere – og mot fra mange. Vi må snakke på tvers av partiene – og på tvers av kulturer. I siste møtet med Sametinget foreslo jeg at vi lager to formelle møtepunkter årlig. Da må alle de samiske språkene og kulturene møtes, fastslår fylkesrådslederen som er genuint overbevist om at eneste løsningen er å snakke sammen.
– Og vi må anerkjenne overgrepene det samiske folket er utsatt for. Og vi må forsøke å finne en forsoning. Vi har levd sammen i tusenvis av år. Da må det være mulig å finne løsninger som ivaretar alle ulike kulturer. Vi har jo også et økende antall ulike kulturer som kommer til Nordland fra andre steder i verden. Vi må snakke sammen, poengterer Svein.
Geopolitisk endring
Og her blir vi som et lite paradoks avbrutt i samtalen. En rådgiver trenger å avklare neste steg i innspillene til forsvarspolitikken.
– I en spent verdenssituasjon, spiller Nordland en viktig rolle. Nordland har aldri vært så viktig som nå, det viktigste forsvarsfylket i Norge. I den geopolitiske situasjonen vi ser nå, får vi en helt annen måte å rigge forsvaret på. Norden er samlet forsvarsmessig, med 600 000 soldater og 250 kampfly. En helt ny situasjon, fastslår fylkesrådslederen som altså må balansere hverdagen mellom bevilgninger til små frivillige aktiviteter og forsvarspolitikk for verdensfreden.
– I dag er Ørlandet og Trøndelag der man ilandsetter allierte tropper. Nå er plutselig Nordland enda mer relevant. Med Andøya, Ofoten og Narvik. Man skal kunne stoppe alt nord for Lofoten og Vesterålen. Og vi har et helt nytt arsenal å spille på i en operasjon. I stedet for de få styrkene vi har selv, reflekterer Svein.
– Er det et vanskelig tema å håndtere politisk?
– Vanskelig – nei – vi har levd med forsvaret i nord så lenge jeg vet. Vi som har vært inne til førstegangstjeneste vet at vi må ha et forsvar, og at det er viktig. Vi har jo et forsvar for å unngå krig. Jeg er mest opptatt av Nato. Men tar du bort EU i Nato, så har vi fortsatt 80 prosent igjen, argumenterer Svein rolig.
EU-nei
Og så er vi plutselig over på EU-spørsmålet. Fylkesrådslederen har også her en pragmatisk tilnærming.
– Vi forholder oss til EU – men et medlemskap er ikke aktuelt. Vi har akseptert EØS-avtalen som den beste koplingen vi har. Fordelene med avtalen, er at det gir oss mulighet for handel med Europa – som er vår viktigste handelspartner. Ulempen er at vi må godta noen lover og regler og kompromisser som vi helst skulle vært foruten.
Jeg spør om ordet «pragmatiker» er dekkende for fylkesrådslederens tilnærming til politikk.
– Ja det må man være. Man må tilegne seg rammen i det samfunnet man bor i. Senterpartiet kan nok oppleves bakstrebersk. Kanskje var det sånn før – men slik er det ikke lenger. Vi ønsker et nytt og moderne samfunn – på alle områder. Vil du for eksempel ha tilbake posthusene slik de var før. Det vil man selvsagt ikke. Det var greit da pappa drev posthuset i Eggesvik, men alle vil jo ha dagens enkle måte å kunne hente eller sende pakker på.
Lukten av postsekker
Og så er Svein over i en liten mimrestund, og snakker om lukten av postsekkene.
– De luktet støv. Posthuset ble ofte brukt når lokalbåten kom – da stakk folk hodet innom – en sosial møteplass rett og slett. Pappa eide kaia, et kaiskur og lagerrom for å lagre varer. Der sto det tre tønner med sei. Ei ny for hvert år, gammelsaltet sei. På venterommet var det en kombinasjon av lukta fra støvete postsekker – og innrøkt – alle røkte. Nei, det var andre tider, ler han og vi går videre til da han selv stumpet røyken.
– Jeg begynte å løpe som voksen i 1995, 31 år gammel. Jeg ble lurt med på en halvmaraton i Oslo. Bestemte meg i mars for å slutt å røyke. Jeg sprang første turen i Mehamn, tre kilometer. Halvveis måtte jeg over til å gå. Jeg trente et halvt år og fant glede i løpinga. Siden har det blitt mange maraton.
Sier Svein som om det er det mest naturlige i verden.
– Det viktigste med løpingen er å komme seg ut, den psykisk helsen. Du kan ikke undervurdere en løpetur også i den sammenhengen. Jeg har stort sett trent alene – et avbrekk fra alt maset.
Privilegert
Svein sier at helt oppriktig at livet er på skinner. Heldig som bor i Norge. Privilegert som får forme Nordlands framtid.
– De aller, aller fleste lever rike liv i Nordland og i Norge. Men noen har det ikke bra – og de må vi forsøke å hjelpe, selvsagt. Vi bor i en rik del av verden, og har alle ressursene som trengs for å hjelpe de som trenger det.
Sier en takknemlig 60-åring, og slår fast at man må man være flink til å utnytte livet mens man lever. Når du er ferdig er det for sent.
– Ta for deg i livet – ha det bra i hverdagen. En sa til meg at når han ble pensjonist skulle han realisere alt han hadde tenkt å gjøre. Da han ble pensjonist ble han syk, og fikk ikke gjort tingene han drømte om. Nei, gjør det mens du lever, er frisk, og har mulighet til å gripe dagen.
Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik griper dagen i en blågrønn fylkesregjering. For et halvår siden var han del av et rødgrønt fylkesråd.
– Det er et godt eksempel som sier noe om Senterpartiets posisjon. Også nasjonalt har vi samarbeidet begge veier. Det går fint å definere seg helt i midten av norsk politikk. Og på fylkesnivå og i kommunene er det enda større takhøyde til å samarbeide begge veier. Det lever jeg veldig godt med, fastslår fylkesrådsleder Svein.
Og mener Senterpartiet også har utviklet seg til det bedre.
– Vi er blitt bedre på den sosiale delen av politikken. Den som går på arbeidslivet og sosiale rettigheter. Men vi er fortsatt et konservativ parti, med et kristent element. En litt konservativ holdning.
Åtte milliarder kroner til fordeling
Jeg lurer på hva som er vanskeligst når man sitter på fylkestoppen og forvalter nær åtte milliarder kroner årlig.
– Generelt er det vanskelig at man ønsker mer enn det man har penger til. Det gjelder vel alle. Men vi må holde god orden i eget regnskap – ikke låne for mye – da må du bruke for mye penger som tas fra driften til renter og avdrag. Båtene og bussene må gå – og vi må ha lærere i klasserommene til elevene. Det er det aller viktigste, fastholder Svein.
Senterpartisten Svein har et genuint ønske om at folk skal kunne bo rundt i hele Nordland.
– Vi har jo veldig grisgrendte strøk i Nordland. Og folk bor overalt. Rundt på øyene. De produserer – lever av havbruk, fiskeri, jordbruk, turisme, eller har startet en bedrift som produserer varer eller tjenester. Vi har en utrolig innovativ og kreativ befolkning i Nordland. Tenk at et fyr kan restaureres og gjøres om til turistattraksjon, og bli et spennende reisemål, med servering og overnatting. Og det er bare ett av mange eksempler, sier Svein.
Tar hele Nordland i bruk
Og havner over på den aller største næringen, oppdrett. Med slakteriene rundt på øyene.
– En utfordring, innrømmer Svein.
– Men ta Sør-Arnøy som eksempel. Hadde det ikke vært for gründerne og valgene de har gjort om å bygge næringen akkurat der de hører til. Personer som har et helt særegent lokalt engasjement. Lokalt eid, og bygd opp over tid. Og for en vekst. Og det vakre er jo at de ønsker å gi tilbake til lokalsamfunnene de er vokst opp i.
Svein lovpriser engasjementene. Og innrømmer at det gir Nordland fylkeskommune noen utfordringer.
– Det er jo en kjensgjerning at når de bygger opp aktiviteten, så må vi øke frekvensen på fergene. Likevel – en stor takk til folk som velger å etablere seg i hele Nordland, avrunder fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik.
Vi gratulerer en pragmatisk, evig optimistisk 60-årsjubilant.