Cookie Consent by TermsFeed Hva gjør et mobbeombud? - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Hva gjør et mobbeombud?

Smilende mann i 40 årene står utenfor fylkeshuset i sol, foto  - Klikk for stort bildeLasse Knutsen

Bli bedre kjent med Lasse Knutsen som har vært mobbeombud i Nordland siden 2018.

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan innehold utdatert informasjon

Lasse mener det er viktig at barn og unge får lov til å feile, blomstre og utvikle seg.

-Utviklingen av sosiale ferdigheter og empati er viktig i relasjon til andre. For å lykkes, må vi gi slipp på en del av de holdningene som barn og unge møter i dag. Holdninger som begrenser positiv utvikling og trygghet.

Hvordan jobber et mobbeombud?

Det viktigste jeg gjør i jobben som mobbeombud er å være en ressurs for barn, unge og foresatte som ikke blir tatt på alvor i møte med skolen eller barnehagen. De aller fleste henvendelsene kommer fra denne gruppa. I tillegg er det også mange ansatte som rektorer, lærere og oppvekstsjefer som trenger hjelp til å håndtere kompliserte skolemiljøsaker. Det kan være krenkelser og mobbing som har pågått over lang tid, der man kanskje trenger et ombudsblikk for å tenke nytt om hvordan man skal håndtere saken. Mobbeombudet jobber også forebyggende med kompetansehevinger gjennom workshop og temakvelder. Så er det til slutt en evig jobb med å løfte dette opp som tema på alle de arenaene som mobbeombudet er på.

Hva har gjort størst inntrykk på deg i løpet av de snart fem årene du har vært mobbeombud?

Alle de sterke historiene helt klart. Det finnes over 1000 unike historier om barn og unge som har opplevd mobbing og krenkelser som jeg har vært involvert i. Jeg husker spesielt  mammaen som ringte fra skolegården. Hun hadde akkurat tatt farvel med gutten sin som skulle starte skoledagen. Hun ville bare si at for første gang på seks år kunne hun sende han på skolen uten å sitte med en stor bekymring om hvordan dagen hans skulle bli og at hun nå kunne sove godt på natten igjen.

Hva er viktig for å skape trygge gode skole og oppvekstmiljø?

Betydningen av fellesskapstanken. Fellesskapet er som en symfoni, hvor hver stemme er viktig for å skape en vakker melodi. Dette kan aldri undervurderes. Mange av historiene som når mobbeombudet handler nettopp om dette. Barn og unge som opplever å ikke være en del av felleskapet i klassen, på skolen, i barnehagen, på fotballtrening osv. Det gode felleskapet er motgift mot mobbing, krenkelser og utenforskap. Det dårlige felleskapet skaper mobbing, krenkelser og utenforskap. Det å få være en del av et felleskap er livsnødvendig for å oppleve trygghet og omsorg. I tillegg er det sånn at hvis vi klarer å ha fokus på disse områdene er mye av jobben gjort:

  • Barnehager, skoler og foresatte må ha en felles forståelse av nulltoleranse.
  • Ledelse ved skolen som bygger kapasitet, som setter krav og ikke minst bygger en kultur som er inkluderende
  • Lærere som har grundig kompetanse i kartlegging, klasseledelse og inkluderende undervisningsmetoder
  • Et lag rundt skolen – beredskapsteam som er grundig skolert og kan støtte skolen når det trengs.

Du skal legge frem årsmeldingen din på fylkestinget nå i februar. Er det noe spesielt du ønsker å ta opp med fylkestingspolitikerne?

Vi trenger å ha kontinuerlig fokus på dette området. Å endre en ukultur i barnehager og skoler i Nordland er på ingen måte en «quick fix». Jeg ønsker at politikerne kan være gode ambassadører til å bruke årsmeldingen sine funn og anbefalinger i deres respektive kommuner og i Nordland fylkeskommune. Ha klare forventninger til hvordan fokus dette skal få. Det å bruke både mobbeombudet sin analysemodellen og sjekklista for håndtering av en skolemiljøsak er viktig for å skape god struktur og kvalitet i arbeidet. Vi alle sammen må nå starte å se fremover mot et mobbefritt Nordlandsamfunn gjennom å ta ansvar og være trygge voksne.  

Hva er det viktig å tenke på når man skal være en trygg voksen?

Det mest generelle jeg vil si er at man som voksen skal tro på barn når de endelig forteller det de opplever. Det er et stort problem at de ikke blir trodd og at voksne bagatelliserer. Det som skjer da er at de mister tilliten til oss voksne og at de ikke fortsetter å ta kontakt med oss. For stort sett er vi voksne den avgjørende faktoren for å stoppe uønsket adferd blant barn og unge. Det er for mange voksne som mener at det er for lett å kalle noe mobbing, men vi må huske på at det er ingen barn og unge som synes det er lett å si ifra om at de selv opplever det. Barn og unge har et stort behov for å tilhøre et felleskap og det er voksne sin plikt til å legge forholdene til rette for at alle er en del av et felleskap.

Barn og unge må få lov til å feile, blomstre og utvikle seg. Utviklingen av sosiale ferdigheter og empati er viktig i relasjon til andre. For å lykkes, må vi gi slipp på en del av de holdningene som barn og unge møter i dag. Disse holdningene som begrenser positiv utvikling og trygghet. Vi er best tjent som samfunn at vi gir slipp på disse holdningene en gang for alle.