Mange lokalsamfunn i Nordland frykter for fremtiden til sykehusene sine.
Nordlandssykehuset
Ledelsen i Helse Nord la frem et endret forslag til hvordan spesialisthelsetjenesten kan organiseres i Nord-Norge i fremtiden. Det innebar ikke nedlegging av sykehuset på Gravdal og heller ikke kutt av alle akuttfunksjoner ved sykehuset i Narvik. Forslaget om bare ett sykehus på Helgeland lå derimot fremdeles inne, til tross for tidligere vedtak om to sykehus i den sørligste regionen i helseforetaket. Seks styremedlemmer ga uttrykk for at forslagene ikke kunne bli sendt på høring i denne omgang, og det endte til slutt med at administrerende direktør selv valgte å trekke saken fra videre styrebehandling før det var kommet et vedtak fra styret. Dette er en beslutning Eggesvik støtter.
–Manglende medvirkning er kritisert fra første dag. Det er i seg selv grunn god nok til å utsette prosessen rundt rapportene. Mens foretaksdirektøren holder fast på sin oppfatning om at prosessen har vært god, kritiserer styremedlemmer og andre som har vært involvert både prosess, mulighet for reell involvering og faktagrunnlaget, sier Eggesvik.
Bemanningsutfordringer
Fylkesrådslederen peker på at det absolutt er utfordrende for Helse Nord med bemanning, rekruttering og økonomi, men han sier også at de økonomiske utfordringene først har oppstått de senere årene.
–De har kommet etter pandemi, omlegging av inntektsmodell og frislipp av stillinger lenger sør i landet. Så sent som i 2019 ble økonomien i Helse Nord beskrevet av helseforetaket selv som solid i årsrapporten. Så disse temaene må tas opp med politikere på nasjonalt nivå, de blir ikke løst på magisk vis av disse forslagene til tiltak, sier han. Og får støtte av nestleder i fylkesrådet i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø, som spør retorisk om det er gjort nok for å holde helsepersonellet ansatt i sykehusene i Nord-Norge.
–Bemanningsbyråene klarer jo å levere ansatte til sykehusene, så fagfolkene finnes. Det må kunne gjøres tiltak som gir flere ansatte direkte i sykehusene og ikke gjennom andre, veldig fordyrende ledd, sier hun.
De to nordlandspolitikerne mener vurderingen Helse Nord-styret har gjort er god.Trygghet for nordlendingen
Styreleder Renate Larsen mente underveis at det var ansvarsfraskriving av flertallet i styret å ikke sende utkastet til høring slik det forelå nå. Det er både Eggesvik og Kvensjø sterkt uenig i.
–Alle nordmenn har rett til lik helsehjelp. Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok, så risikerer vi at det ikke blir likt. Mest synlig blir dette likhetsprinsippet når man vurderer å rokke ved akuttberedskapen og legge ned sykehus. Det øker utryggheten og gir i verste fall flere dødsfall. Det er ikke akseptabelt å begi seg inn i en tankerekke som sier at det er greit å ofre nordlendinger – og det mener jeg bokstavelig – ikke i dag, og ikke i kommende prosesser, sier hun. Eggesvik er enig, og påpeker den forskjellen i helsetilbud mellom nord og sør som dette kan gi.
–Ingen kan forvente at man i en del av landet skal akseptere tilbud eller mangel på tilbud som ville vært helt absurd å innføre i områder lenger sør. For eksempel med avstand til helsehjelp som ikke lar seg planlegge for med de vær- og geografiske forholdene vi har, avslutter fylkesrådslederen.