Det var fylkestingsrepresentant Sonja Alice Steen (Ap) som tok opp saken gjennom et skriftlig spørsmål til fylkesråd Eide i fylkestinget i dag.
- Hvis det er sånn at Sortland videregående skole står i fare for å miste tilbudet om psykisk helserådgiver fra neste skoleår, må vi sette ned foten, sier Steen. Ifølge henne er skolen klar på at det er en sammenheng mellom det gode tilbudet i skolehelsetjenesten og økning i andel elever som fullfører og består videregående utdanning.
- Ordningen er lite byråkratisk, og det er lav terskel for elevene å ta kontakt med skolehelsetjenesten, påpeker Steen.
Steen og Eide er enige om at det er svært uheldig at dette skjer samtidig som det er en vekst i psykiske utfordringer blant unge.
-Timingen kunne ikke vært dårligere. Det er sannsynlig at behovet for skolehelsetjenesten blir enda større nå enn det var før pandemien, tror Eide. Ordningen med psykisk helserådgiver ved skolen har frem til nå vært finansiert av Sortland kommune gjennom prosjektmidler fra staten. Nå peker de to politikerne på to hovedutfordringer, at staten har kuttet i disse prosjektmidlene og at kriteriene for tildeling er endret, som gjør at de som skal ha disse stillingene må ha helsesykepleierutdanning. Personen som i dag har stillingen på Sortland videregående er vernepleier.
Vil gå i dialog med departementet
- Jeg er nylig gjort kjent med den aktuelle saken. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, og tjenesten er en viktig del av skolenes elev- og lærlingetjeneste, poengterer fylkesråden for utdanning og kompetanse.
- Jeg er kjent med at Sortland kommune har fått redusert sitt tilskudd fra Helsedirektoratet med 375 000 kroner i 2021. Det er svært uheldig. Skolehelsetjenesten gjør en utrolig viktig jobb i skolene våre, og er en viktig ressurs i arbeidet med psykisk helse, sier Eide. Hun viser til at det kan se ut til at det ikke lenger vil være mulig å få tilskudd til for eksempel vernepleiere, slik som tidligere.
- Slik jeg leser de nye retningslinjene, er det helsesykepleiere som er godkjent for tilskudd, og de er det som kjent veldig vanskelig å få tak i, påpeker Eide.
Fylkeskommunen har selv ikke anledning til å søke tilskudd til å styrke og utvikle skolehelsetjenesten, det er bare kommunen som kan får midler til dette.
- Det fremstår som om de nye kriteriene er en innsnevring av søkbare midler. Det hindrer at vi får andre yrkesgrupper inn i skolen, som kan ha viktige kvalifikasjoner. Spesielt i distriktene er det vanskelig å rekruttere helsesykepleiere. Skolehelsetjenesten og det viktige arbeidet de gjør for barn og unge, er veldig viktig for oss, sier Eide. Nå skal hun kontakte departementet for å få dem til å gjøre en ny vurdering.
- De må se på dette på nytt. Vi må sikre at kvalifikasjonskrav og finansiering ikke er en hindring for at vi får mange nok psykiske helserådgivere ut i skolene våre, avslutter en tydelig engasjert Eide.