Elisabeth Anethe Olsen (Rødt).
Thor-Wiggo Skille
–Gjentatte vintre har elva Skjoma vært bunnfrosset på grunn av manglende minstevannføring. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) tilrår at det slippes minstevannføring i elva Skjoma gjennom hele året for å bedre oppvekst- og levevilkårene for laks og sjøørret, men Statkraft setter seg på bakbeina. Sånn kan vi ikke ha det, sier fylkestingsrepresentant Elisabeth Anethe Olsen
Bestanden av atlantisk laks i Skjoma er på randen av et sammenbrudd, som kan gjøre at alt kollapser. Bunnfrysing er den største miljøutfordringen i Skjoma. I tillegg er den rødlista laksen allerede påvirket av oppdrettsaktivitet i området.
Tillatelse til kraftproduksjon ble gitt i 1969, og da uten krav om minstevannføring. Det har dramatiske konsekvenser for Skjoma, som var rangert blant de ti beste lakseelvene i Norge.
Skjoma har vært fredet siden 1997 og er ikke åpnet for fiske, fordi det ikke har vært et stabilt høstbart overskudd. Sist sommer ble det registrert kun 80 laks i elva.
–Situasjonen for laksen i Skjoma er dramatisk. Vitenskapelig råd for norsk lakseforvaltning beskriver den kort slik: Kvalitet etter kvalitetsnorm (2015-2019):Svært dårlig. Gytebestandsmål og høstbart overskudd: Dårlig.Genetisk integritet: Svært dårlig. Vurderingen gjelder strekningen opp til Lillefallet, der det nå er en funksjonell fisketrapp.
–Det nytter ikke å gjennomføre tiltak uten at det er vann i elva. Derfor må minstevannsslipp i Skjoma prioriteres. Laksen i Skjoma tåler ikke år med bunnfrosset elv, og lokalbefolkningen fortjener bedre enn å leve med disse den vonde realitetene de erfarer år etter år, avslutter Elisabeth Anethe Olsen