–Trygge og gode fylkesveier er en forutsetning for aktivitet og gode levekår. Nordland er et av fylkene med høyest risiko for å bli hardt skadd eller miste livet i trafikken. Det kan vi ikke sitte og se på, sier Håkon Møller, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne. Han mener det er nesten umulig å komme ajour med vedlikeholdet med over 4000 km fylkesvei, 990 bruer og til sammen 54 tunneler.
–Etterslepet i Nordland var i 2012 på 10 milliarder kroner, og har ikke blitt mindre. Klimaendringer skjer nå nærmest over natta, og da må det tas et langt større nasjonalt ansvar, sier Møller.
Dårlig veinett hindrer utviklingen
MDG-politikeren får støtte fra Venstres gruppeleder i fylkestinget i Nordland.
–I dag er veinettet underfinansiert. Da får vi ikke en gang gjort helt nødvendig vedlikehold, og større og helt nødvendige prosjekter for nordlandssamfunnet blir nærmest umulig å gjennomføre. Dette hemmer utviklingen av fylket vårt kraftig, sier Arne Ivar Mikalsen. Han mener at veiene både må sikres og klimatilpasses, slik at de tåler endringene vi vet kommer. Kravet fra de to politikerne er at de statlige midlene til rassikring må mangedobles, og
Venstre og MDG ønsker nasjonal storsatsing på fylkesvei.
Thor-Wiggo Skille
midlene til opprusting og vedlikehold av fylkesveinettet økes kraftig.
Må satse på rassikring
–Mer nedbør og ekstremvær gir økt rasfare og slitasje på veiene. Økt satsing på rassikring gir ikke bare redusert ulykkesrisiko og bedre forutsigbarhet, men også økt trygghetsfølelse for alle som ferdes på veiene i fylkene i Norge, sier Møller. Han mener det må komme langt mer penger til rassikring, og viser til at forebyggende skredkontroll vil gi mer trygghet for pengene, og flere vil raskere kunne få en tryggere vei.
Utbedring av 57 skredpunkt
Bare i Nordland gjensto det ved inngangen til 2022 57 skredpunkt med høy eller middels skredfaktor, til en samlet kostnad på 4,6 milliarder kroner.
–Det trengs en forutsigbar og økt økonomiske ramme, slik at fylkesveinettet i Norge kan oppgraderes raskere. I Nordland må finansieringen av vei og samferdsel styrkes og gi et bedre og mer miljøvennlig fylkesvegnett, sier Mikalsen. De to politikerne foreslår at 57 skredutsatte punkt i Nordland må utbedres innen 2034, og at Stortingets vedtak fra 5. april i år følges opp, med etablering av en insentivordning og et innovasjonsprogram som stimulerer til å ta i bruk ny teknologi.
Under følger hele uttalelsen som blir sendt over til Stortinget, etter at flertallet i Nordland fylkesting stilte seg bak den i dag:
Trygge fylkesveier – et nasjonalt ansvar
Trygge og fremkommelige fylkesveier er en forutsetning for aktivitet og gode levekår i Nordland. Per i dag er Nordland et av fylkene med høyest risiko for å bli hardt skadd eller miste livet i trafikken.
Nordland har 4043 km fylkesvei, og dermed mer enn tre ganger mer fylkesvei enn riksvei. Vi har 990 bruer og til sammen 54 tunneler med lengde på 81200 meter. Disse har stort behov for vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Nordland ble i 2012 estimert til 10 milliarder kroner, og har ikke blitt mindre siden den gang.
Klimaendringene er en stor utfordring i form av økt rasfare og påkjenning på veinettet. Vi må sikre og klimatilpasse veiene så de tåler endringene som kommer. Derfor må de statlige midlene til rassikring mangedobles, og midlene til opprusting og vedlikehold av fylkesveinettet økes kraftig.
Nettopp rassikring blir en av de store utfordringene i tida som kommer. Mer nedbør og ekstremvær fører til økt rasfare og større slitasje på veiene. Derfor må bevilgningene til rassikring økes kraftig. Forebyggende skredkontroll vil gi mer trygghet for pengene, og flere vil raskere kunne få en tryggere vei.
Det er registrert et behov på over 35 milliarder kroner for å rassikre norske fylkesveier. I Nordland gjenstår det ved inngangen til 2022 12 skredpunkt med høy skredfaktor og 45 skredpunkt med middels skredfaktor, til en samlet kostnad på 4,6 mrd. Kr.
En mer langsiktig, helhetlig og overordnet tilnærming til investeringsbehovene kan bidra til bedre sammenheng og effektivitet i prosjekter og tiltak som iverksettes. For å få det til trengs en forutsigbar og økt økonomiske ramme, slik at fylkesveinettet kan oppgraderes raskere. I motsatt fall risikerer Nordland å sakke akterut med tanke på nærings- og befolkningsutvikling.
Nordland fylkesting ber derfor om at:
- finansieringen av veg og samferdsel i Nordland styrkes, for slik å tilrettelegge for et bedre fylkesvegnett med mindre vedlikeholdsetterslep, overgang til miljøvennlige løsninger og et bedret samferdselstilbud for befolkning og næringsliv.
- bevilgningene til rassikring av fylkesveier i Nordland økes, med sikte på å utbedre skredpunktene med høy og middels skredfaktor i løpet av en tolvårsperiode.
- det, i tråd med Stortingets vedtak av 5. april i år, etableres en incentivordning og et innovasjonsprogram som stimulerer til å ta i bruk ny teknologi.