"Kræsjkurs" kalles de kortvarige kursene som fylkeskommunen inviterer lokalbefolkningen til. Målet er å finne helhetlige løsninger som sikrer at reiseliv og besøksnæringer tar hensyn til ulike bygdeinteresser og bidrar positivt til stedets utvikling. I første omgang har kræsjkurs vært gjennomført med Samstræv bygdelag i Flakstad kommune og Eggum bygdelag i Vestvågøy kommune. Vindstad grendelag i Moskenes kommune står for tur.
Tålegrenser
- I Lofoten har folk levd lenge med turisme, og den øker år for år. God besøksforvaltning må ta utgangspunkt i lokalbefolkningens behov. Gjennom kræsjkurs slipper de lokale stemmene til. De vet utmerket godt hvor skoen trykker. De har følelser for området de bor i. De kan oppleve fordeler og gleder ved turismen, og de vil at turistene skal ha det hyggelig. Men blir det for mange besøkende er det ikke så lett for lokalbefolkningen å håndtere det. De som bor på populære destinasjoner bekymrer seg for hva både naturen, dagliglivet og de fastboende selv tåler av turisttrykk. Det er dessuten ikke alle som ønsker turisme, og det kan medføre noen utrivelige møter, sier Lykkja.
Sjarmerende?
Enkelte steder i Lofoten nærmer seg en tålegrense. Mens lokalbefolkningen tidligere gledet seg til ny sesong med mer liv og røre og nye folk å prate med, prøver mange nå å skynde seg å nyte godene "før hordene kommer".
- Vi hører om utfartsområder som ikke lenger brukes av de fastboende. De opplever at perlene er overtatt av turistene. Målet med besøksforvaltning er å fjerne eller forebygge konflikter, slik at det blir rom for både tilreisende og fastboende. Vi må skjøtte det vi kaller sosial bærekraft og ta innover oss at besøkstrykket kan bli så stort så stort at sjarmen forsvinner, for både turister og fastboende, sier Lykkja.
Grunnleggende spørsmål
Kræsjkursene blir vanligvis gjennomført som fire enkeltstående ettermiddagsøkter, hvor deltakerne jobber videre med temaet mellom samlingene. Deltakerne rekrutteres hovedsakelig fra grendelag og andre frivillige lag og foreninger.
Gjennom gruppearbeid diskuteres grunnleggende spørsmål, som for eksempel: Hva er det vi vil ta vare på i vår bygd? Hvordan ønsker vi at bygda skal være ti år fra nå? Hvorfor skal vi ha turisme? Hvordan kan turismen bidra til en god stedsutvikling? Hva vil vi dele med andre, og hva vil vi helst ha for oss selv? Hvem vil vi invitere inn?
- Kunnskapsbyggingen på kræsjkurs går begge veier. De fastboende får forståelse for hvilket stort system de er en del av. De får reflektere over bygdas kjerneverdier, behov og tålegrenser. Vi som forvaltere får systematisert kunnskapen og erfaringen som stedets folk har. Vi benytter verdens enkleste oppskrift for nytenking og nyskaping: Behov. Løsning. Test. Dette er velkjente metoder fra opplevelses- og tjenestedesign, og de virker. Det er ellers så fort gjort å gå rett på løsningen, uten å ha kartlagt det egentlige behovet godt nok, kommenterer Lykkja.
Prøve og feile
Begrepet kræsjkurs er ikke tilfeldig valgt.
- I det ligger at vi ikke skal ha større fart eller dyrere utstyr enn at en kræsj kan tåles. Det er et kurs i å teste nye idéer raskt, innhente kunnskap, prøve og feile, sier hun.
På steder som nærmer seg tålegrensen, handler det blant annet om å spre og styre trafikken, slik at besøksnæringen blir til berikelse for lokalsamfunnet. Hanne Lykkja bruker Kvalvika ved Fredvang som eksempel.
- Dette er et svært populært utfartsområde, med anslagsvis 35.000 – 40.000 besøkende årlig. Og det er bare begynnelsen. Det kan stå 70 telt på stranda her, og selv om folk går videre dagen etter, kommer det nye hele tiden. Slitasjen på gresset er stor, og alle camperne trenger selvsagt å gå på do… Dette blir ikke trivelig, verken for lokalbefolkningen eller turistene. I tillegg har det vært trafikale problemer, med parkeringer langs veien som hindrer utrykningskjøretøyer og gjør at bonden ikke kommer fram med traktoren når det haster å få høyet i hus, sier hun.
200 P-plasser – eller?
Kommunen foreslo å anlegge en stor parkeringsplass i Kvalvika, med plass til 200 biler, for å få slutt på villmannsparkeringen innover Torsfjorden. Men det er da deltakerne på kræsjkurset stopper opp: Hva er behovet - egentlig? Hva er kjerneverdien i opplevelsene? Ønsker vi faktisk å sluse enda flere turister til Kvalvika?
- Kræsjkurset svarer med at de ikke vil ha parkeringsplass i Kvalvika. I stedet vil de ta imot turistene på Fredvang, og derfra sende dem på merket sti til Kvalvika, eller kanskje etter hvert med skyttelbuss inn til snuplassen. Blir det lengre å gå, vil det automatisk gi færre besøkende til pressede områder. Med merkede stier kan man også lede folk til gode opplevelser på steder der de ikke har gått før. Rundturer er populært. I et område som Lofoten er det dessuten viktig å unngå trafikk i områder der sauene trenger å få gå i fred. Sauene skjøtter et flere tusen år gammelt beitelandskap. Vi vil bidra til økt trivsel og greie driftsforhold for bøndene, for de er veldig viktige for oss, understreker hun.
Verdiskaping
Lykkes man med å få turistene inn til sentrum før de begynner å utforske området, kan de stikke innom det lokale samvirkelaget eller kafeen for å kjøpe seg noe godt.
- Slik vil turismen i større grad enn i dag bidra til verdiskaping og styrking av lokalt servicetilbud. Utleie av sykkel kan være en idé. Underveis fra Fredvang til Kvalvika vil de besøkende ha flotte opplevelser mens de ferdes gjennom kulturlandskapet. Vi må legge til rette for gode møter mellom folk som bor her og de som kommer på besøk. Bygdene våre er jo like attraktive startpunkt for fjellturer som landsbyene i Alpene eller vandringer i Toscana, sier Lykkja.
Informasjonstavler som appellerer til felles ansvar for sårbare områder blir også diskutert.
- Det er verdt å prøve. Dersom et område nærmer seg tålegrensen, går det an å oppfordre turistene til å campe et annet sted. Stadig flere er bevisste på naturens sårbarhet, og vi må teste om slik informasjon virker, sier Lykkja.
Her er vårt syn!
Skissene som utvikles på kræsjkursene kan senere danne grunnlag for søknader og målbære bygdas innspill overfor næringsliv og myndigheter. Kartskisser som viser hvilke områder som passer til hva er godt egnet for å illustrere verdiene som er under press.
- Vi merker stor modning underveis i kræsjkursene. Deltakerne behersker verktøyene godt, og deres kunnskap om hvordan ting fungerer blir illustrert på en god måte. Stadig flere engasjerer seg i stedets utvikling. Vi merker at de også melder seg på i debatten om forvaltning av Lofotodden nasjonalpark, som åpnet i juni 2019. Det er flott!
Kompetanseheving
- Men kan man faktisk styre turiststrømmen?
- Kanskje ikke alltid. Noen punkter er så etablerte at der er det heller snakk om å tilrettelegge bedre for å unngå slitasje og utrivelighet. Men vi kan i hvert fall la være å gjøre det enda lettere å komme fram til indrefileten; da blir den fort spist opp. Utvidet sesong vil også lette på trykket. Lofoten ønsker jo å kunne tilby opplevelser av høy kvalitet også i årene framover, sier Hanne Lykkja.
Kræsjkursene, som retter seg mot frivillig sektor og dermed de som til daglig lever midt i turismen, er ett av flere kompetansehevende tiltak knyttet til besøksforvaltning. Andre planlagte kurs og tiltak retter seg mot folkevalgte, planleggere og forvaltere.
Les mer om kræsjkursene
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken