En utopi brukes ofte i daglig tale som et symbol på det umulige. Begrepet har imidlertid tradisjoner tilbake til 1500-tallet og er opprinnelig en beskrivelse av et godt samfunn. Utgangspunktet for et utopiverksted er at alle mennesker og alle lokalsamfunn har potensial for utvikling. Utfordringen er å legge til rette for at potensialet kan virkeliggjøres. Et utopiverksted er en metode for å skape dialog om et sted felles verdier og sammen reflektere over hvordan vi ønsker at lokalsamfunnet skal være i fremtiden. Prosessen bygger på at forandring skjer nedenfra, det vil si at de menneskene som bor i lokalsamfunn skal være med å utforme sin egen fremtid.
Besøksforvaltning og stedsutvikling henger sammen
Et godt sted å bo er et godt sted å besøke. Pilotprosjektet har tatt et samfunnsperspektiv på besøksforvaltning og har tatt utgangspunkt i hvordan reiseliv og besøksforvaltning kan brukes som et virkemiddel i lokal samfunnsutvikling. I denne sammenhengen blir det enkelte sted og de lokale innbyggerne utgangspunktet og kjernen i all besøksforvaltning. Visjonen for reiselivet må harmonere med visjonene for hvilken lokal utvikling man ønsker.
Utopiverksted er en metode for å diskutere hva som er det gode samfunn. Det er viktig at reiselivsutviklingen bygger videre på dette. På hvilke måter kan reiselivet bidra til at vi når disse målene? Dermed blir dialogen i utopiverkstedet et viktig kunnskapsgrunnlag inn i prosessene knyttet til reisemålsutvikling og besøksforvaltning. Verktøyet kan brukes i mange andre medvirkningsprosesser som for eksempel utvikling av kommuneplanens samfunnsdel, andre kommunale planer, stedsutviklingsprosesser eller der det er behov for å skape synergier og engasjement i bygdene. Utopiverksted kan også kombineres med kræsjkurs i besøksforvaltning eller temaplaner for reiselivsutvikling.
Prinsippene bak utopiverksted
Når mennesker har antakelser om hvordan fremtiden kommer til å bli, vil det ofte bli en selvoppfyllende profeti. Dette skyldes at mennesker har en tendens til å tilpasse seg den utviklingen man forventer. Sjansene er derfor store for at prognoser, scenarier og utopier går i oppfyllelse fordi vi tilpasser oss de fremtidsbildene vi blir presentert.
Gjennom arbeidet i pilotprosjektet på besøksforvaltning har vi opplevd at mennesker i mange lokalsamfunn ønsker å være aktivt med i utformingen av fremtiden. Dette kan de gjøre gjennom utviklingen av egne visjoner, i stedet for å tilpasse seg de ofte dystre bildene som tegnes gjennom statistiske prognoser. Utfordringen er å skape engasjement blant folk som bor i et lokalsamfunn.
I et utopiverksted åpner man opp og lar menneskene i et lokalsamfunn lage en felles utopi, og si noe om hvordan de ønsker at deres lokalsamfunn skal være. Dette gir deltakerne energi og retning i utviklingen av fremtidssamfunnet. Kjernen i utopiforskning er å tenke seg bedre alternativer til fremtiden, slik at vi kan tilpasse oss dem, heller enn å tilpasse oss den fremtiden analytikere, økonomer og politikere forespeiler oss. Utopiverksteder bygger på en forutsetning om at fremtiden skapes gjennom menneskelig handling, og at mennesker som er medskapende også blir medansvarlige. Utgangspunktet er troen på at man kan endre ting dersom flere jobber sammen om å få det til.
Utopiverkstedet er et møtested for samspill og konfrontasjon mellom mennesker med ulike erfaringer og verdisyn. Gjennom aktiv deltakelse i dialogiske prosesser oppdager individet nye perspektiver som bidrar til at det endrer syn og erobrer ny innsikt og forståelse. Dette påvirker i neste omgang individuelle og kollektive handlinger.
Utopiverksted på Halsa
Utopiverksted ble testet ut i bygda Halsa i Meløy i mars 2022. Det var siste del av kurset «Dialog for bærekraftig samfunnsutvikling (lenke til egen artikkel). Halsa ble valgt fordi det er ei bygd hvor det allerede skjer mange ting. Næringslivet hadde satt i gang prosesser for å stake ut veien videre og fått på plass et nettverk som jobber for å få realisert konkrete prosjekter. Halsa er også aktuelt som nytt avgangssted for båtoverfarten til Svartisen fordi dagens avgangssted er rasutsatt. Dette vil eventuelt gi nye muligheter for flere effekter av reiseliv i bygda. Tenkt som metode i besøksforvaltning, så dreier det seg om å finne fram til verdier som reiselivet kan være med å realisere
Invitasjon til utopiverksted på Halsa
Utopiverkstedet ble planlagt i tett samarbeid mellom Meløy kommune, pilotprosjektet, Nord Universitet og KS Nord. Det ble utviklet en invitasjon og kommunen hadde ansvar for å sende denne ut og mobilisere til deltakelse. Verkstedet startet opp kl. 17 med servering av lapskaus (slik at folk kunne komme rett fra jobb) og varte til kl. 21.
Over 70 personer deltok på utopiverkstedet, noe som utgjør ca. 10 % av befolkningen i bygda. I tillegg til lokale innbyggere, deltok kommunen med ordfører, kommunedirektør, planleggere og næringsutviklere. Underveis i verkstedet ble innspill notert av prosesslederne og tatt med i en oppsummering. Deltakerne ble etterpå oppfordret til å oppsummere de ideene som kom fram på deres gruppe og til å dele det med kommunen. Alle som deltar, har medansvar for å følge opp ideene og ta videre initiativ til å realisere dem.
Utopiverkstedet startet med litt mat
SL Media
Utopiverkstedet i praksis
Verkstedet gir en innføring i noen kreative arbeidsmetoder, som med fordel kan repeteres og brukes på nytt, etter hvert som ideene modnes og man trenger mer refleksjon. Det praktiske verkstedet består av tre deler:
- Kreativ del. Her åpnes det opp for refleksjoner og ideer rundt et generelt spørsmål, for eksempel «hva er det gode liv på dette stedet?» Det er ingen restriksjoner på hvor ideene kommer fra.
- Praktisk del. Her er oppgaven å utarbeide konkrete handlingsplaner for hvordan ideene kan omformes til praktisk handling.
- Vurderende del. I den avsluttende delen blir de ulike prosjektene vurdert i sammenheng med for å finne ut hvordan de kan støtte hverandre for å oppnå synergieffekter.
Den kreative delen
I den første delen står deltakernes egne erfaringer i sentrum. Erfaringene skal uttrykkes gjennom fortellinger av små episoder som illustrerer det aktuelle temaet. Det innebærer at fortellingene blir tolket ut fra ut fra fortellerens subjektive forståelse. Målet er å nærme seg svaret på det generelle spørsmålet som er stilt gjennom refleksjon over de fortellingene som blir beskrevet. Slik er det mulig å finne frem til kjerneverdier og prinsipper i de aktuelle skildringene. Gjennom denne prosessen blir deltakerne mer bevisst egne verdier og holdninger, og det bidrar også til å skape en felles forståelseshorisont.
Når et ønsket antall fortellinger er på plass velger gruppen å fordype seg i en av fortellingene. Den valgte fortellingen blir utforsket gjennom utdypende spørsmål og svar. Gruppens oppgave er å bestemme nøyaktig hvor i eksemplet, hvilke elementer i historien som er mest relevant for å besvare spørsmålet. På denne måten får gruppen tilgang til en «skriftlig historie» som de kontinuerlig kan konsultere.
SL Media
Den praktiske delen
I den andre delen av utopiverkstedet konkretiserer deltakerne hvordan verdiene og prinsippene de har kommet fram til kan omformes til konkrete prosjekter. Gruppen får i oppdrag å foreslå hvordan dette kan konkretiseres gjennom praktiske prosjekter. Etter en individuell tenkepause formulerer deltakerne spørsmål og/eller prosjektideer, som deretter blir presentert for de øvrige deltakerne. Folk som har felles ideer slår seg sammen og når et ønsket antall prosjekter er presentert, fordeler deltakerne seg i grupper og velger hvilke av prosjektene de ønsker å være med å utvikle videre. Den som formulerte spørsmålet eller prosjektideen leder gruppearbeidet, gjør notater og legger frem resultatene i plenum. Gjennom denne prosessen opplever også deltakerne hvordan det er å arbeide i et selvorganiserende system med delt lederskap, selvstyrte grupper, og der samspillet mellom deltakerne er avgjørende for et godt arbeidsklima.
Gruppene jobber med å utdype ideene
SL Media
Den vurderende delen
Utopiverkstedet avsluttes med at hver gruppe legger frem sine prosjektideer i plenum. Nå har alle mulighet til å kommentere og gi innspill til innholdet i alle forslagene og til hvordan prosjektene kan settes ut i livet. Utfordringen i denne delen er å finne frem til løsninger på hvordan de ulike prosjektene kan samordnes og styrke hverandre. Med andre ord hvordan de enkelte prosjektene kan utvikles til å dra i samme retning.
SL Media
I denne fasen er det ikke om å gjøre å finne løsninger med to streker under svaret. Det handler om å lytte og utforske egne og andres utsagn med sikte på å finne frem til ny innsikt, mening og forståelse. Utgangspunktet for dialogen er at ingen sitter inne med svaret på den problemstillingen som tas opp, svarene utvikles gjennom kreativt samspill mellom deltakerne.
Lokalt engasjement og energi
Alle deltakerne er like viktige
En sentral forutsetning for utopiverkstedet er at alle deltakere stiller likt. Det er de erfaringene deltakerne har, og ikke alderen eller den posisjon de måtte ha i samfunnet, som er viktig.
Vilje til å dele makt
Utopi er også en metode som forutsetter en vilje hos ledere til å jobbe sammen i en mye flatere struktur og med mer nærdemokrati. Ledere i bedrifter og kommuner må også være villige til å gi fra seg makt og myndighet og stille ressurser til rådighet sånn at engasjerte mennesker får sette ideer til livs. Dette er det nok noen som syns kan være utfordrende og er bekymret for om kommunen har ressurser for å kunne følge opp ideene som kommer i etterkant. Med det handler mer om å delta og kjenne til diskusjonene som har vært og gjøre det som er mulig for å støtte lokale initiativ. Hvis de blir stoppet fordi ledere i ulike etater eller bedrifter sier «det er mitt ansvar, jeg vil bestemme», fungerer det ikke.
SL Media
Bidra til at flere tar ansvar
Dette er en metode som stimulerer til at flere engasjerer seg og vil være med på å finne løsninger. Når befolkningen ikke er medskapende, blir de heller ikke medansvarlig for utviklingen av fremtiden. Da kan du alltid skylde på andre for ting som ikke fungerer, og du vil ikke kjenne på behovet for å bidra for få ditt lokalsamfunn til å være et godt sted å leve.
Medborgerskap
Utopiverkstedene tar utgangspunkt i problemene folk har i lokalsamfunnet, og fokuserer på hvordan disse problemene kan løses. Istedenfor å leie inn eksperter for å fortelle folk hvordan ting kommer til å bli, eller at kommunen presenterer hvordan de ønsker utviklingen skal gå, får innbyggerne isteden muligheten til å velge selv. Ikke bare hver for seg, men i et samspill. Når mennesker tenker sammen og setter søkelys på sak, ikke person, skjer det noe som gir en veldig energi og retning i utviklingen. Begrepet medborgerskap brukes for å beskrive at innbyggerne deltar aktivt i samfunnsutviklingen og «engasjerer seg og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor» (Conradi 2019, s. 19).
Tydelige verdier gir et større mangfold av løsninger
De forslagene folk kommer opp med handler ofte om sirkulær tenkning, bruk av lokale ressurser, nettverk, fellesskap og samhandling. Hva som blir sagt reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det».
Gir energi og pågangsmot
Hvis en ide eller innsikt føles meningsfull, gir det energi til å engasjere seg. Opplevelse av mening innebærer at oppgavene en person møter oppleves som utfordringer som gir energi og pågangsmot og som personen gleder seg over, istedenfor for at de oppleves som forferdelige problemer hen helst ville unnslippe. Det vil si at engasjerte personer har store muligheter til å håndtere utfordringer. Målet er at utopiverkstedet skal munne ut i en beskrivelse av en ønsket virkelighet og at forandring kommer i stand gjennom den energien som oppstår i prosessen.
Stemningen er positiv, skapende, engasjerende og kreativ
Våre erfaringer med utopiverksteder er at deltakerne blir ledet inn i en atmosfære der det sentrale ikke er å forsvare egne standpunkter, men gjennom oppmerksomt nærvær å ta inn over seg det de andre sier. Ved å lytte til og reflektere over andres innspill og tanker videreutvikler de også sin egen forståelse. Deltakelse i et utopiverksted bidrar dermed til utvidet forståelse som igjen fører til økt frihet under ansvar for både individer, organisasjoner og grupper.
SL Media
En metode som kan brukes bredt
Praktisering av utopiverksteder kan gjøres i organisasjoner, bedrifter og lokalsamfunn. I pilotprosjektet på besøksforvaltning har vi testet det som en metode for å bidra til å utvikle visjoner om hvordan lokale innbyggere ønsker at deres fremtidssamfunn skal være. Et av de viktigste av bærekraftmålene er det siste, (nr 17), som handler om samarbeid for å kunne innfri alle bærekraftmålene. Utopiverkstedene er en dialogbasert og kvalitativ metode for å jobbe med samarbeid mot felles visjoner.
Pilotprosjektet anbefaler utopiverksted som et verktøy i samfunnsutvikling. Bruk gjerne metoden som en del av dialogprosessene i planarbeidet både med samfunnsplan, annen planlegging og stedsutvikling. Utopiverksted er ett av flere verktøy for å få til god besøksforvaltning og kan gjerne brukes i kombinasjon med kræsjkurs for grendelag og utvikling av reisemålsplaner.