Bærekraftig turisme i Arktis? En studie av utviklingen på Svalbard
Millioner av mennesker søker ro og opplevelser i naturen. Det å oppleve uberørt arktisk villmark er noe som tiltrekker turister fra hele verden til å oppleve steder som Alaska, Grønland eller Svalbard. Allerede i 1893 besøkte damperen Columbia Adventfjorden med 100 turister ombord. Det første hotellet ble bygget på Hotellneset i 1896. I perioden 1999-2016 har antallet gjester i Longyearbyen tredoblet seg og cirka 150 000 turister besøkte Svalbard i 2018.
Formålet med undersøkelsen var å studere bærekraftig turisme og besøksforvaltning på Svalbard. Zdenek har intervjuet 11 informanter som representerte fire sentrale interessentgrupper – innbyggere, offentlige myndigheter, en miljøvernorganisasjon og reiselivsnæringen.
Hvordan forstår vi begrepet bærekraftig turisme?
Resultatene viser at det er størst ulikhet mellom informantene når det gjelder selve begrepet bærekraftig turisme, men det er relativt stor enighet om besøksforvaltning og hvilke tiltak som bør gjøres for å gjøre turisme mer bærekraftig. Ulikheter i oppfatningen om bærekraftig turisme kan forklares med ulike turismeregimer (Lindberg, Fitchett & Martin 2019) og turismetradisjoner (Saarinen 2006).
Elefant i rommet - klimafotavtrykk knyttet til reise
Den største forskjellen var vurderingen av klimafotavtrykk, noe de fleste informantene anså som den største utfordringen for å nærme seg bærekraftig turisme. Dette gjelder ikke bare Svalbard, men alle arktiske destinasjoner hvor det må reises langt med fly eller cruise. Informantene som representerte reiselivsnæringen har tatt klimafotavtrykk knyttet til reise som gitt, og fokuserte mest på bærekraft på stedet. Dette er veldig bra for produktutvikling, men for eksempel bruk av elektrisk drevne fartøyer påvirker relativt lite de totale klimagassutslipp knyttet til turisme på Svalbard, når nesten alt av energi kommer fra kullkraftverk.
Bærekraft=helhet. Behov for å knytte kunnskap fra ulike felt
Videre viser studien at informantene i stor grad er enige i de andre utfordringene knyttet til bærekraftig turisme på Svalbard. De er tydelige på at det er behov for et solid kunnskapsgrunnlag om turismens konsekvenser på natur, miljø og lokalsamfunn og at det er behov for planer som vil ivareta disse hensyn. Sertifisering som bærekraftig reisemål med 40 kriterier og 100 indikatorer, samt FNs bærekraftsmål kan være et verktøy for å knytte sammen ulike planer og analyser og se alle tre dimensjonene for bærekraft i sammenheng.
Hvordan kan vi bevare sårbar natur?
For å styrke miljømessig bærekraft er det ønskelig å utarbeide sårbarhetsanalyser med mål om å identifisere hvilke områder som tåler turisme, skjerme sårbare område og generelt trekke turisme nærmere Longyearbyen for å unngå forstyrrelse av ville dyr og isbjørn. Det mangler gjenvinning av avfall og det jobbes med overgang til fornybare energikilder. En mulighet til å styrke finansiering av overgangen kan være etablering av «carbon offset» ordningen, som vil kunne bringe 20 millioner NOK ved dagens klimagassutslipp fra fly og cruise.
People pollution og levekår for ansatte i reiseliv
De største utfordringene for sosial bærekraft er overturisme knyttet til besøk av de største cruiseskip når flere tusen turister ankommer Longyearbyen , samt arbeids, - og boligforhold for ansatte i turismen. De fleste informantene mener at det bør settes dagsbegrensning på antall turister som besøker Longyearbyen. Reiselivsnæringen selv vil ha helårsturisme og flere helårsansatte for å gi bedre arbeidsvilkår til sine guider. Noen informanter peker på at boliger var tidligere arbeidsgivers ansvar på Svalbard og at reiselivsnæringen bør ta også en del av kostander knyttet til sikkerhet og beredskap.
Økonomisk suksess er definert ut fra hva vi måler
Når det gjelder økonomisk bærekraft er det enighet blant alle informantene om at turisme er en viktig næring som ansetter 39% av innbyggere og omsetter for 935 millioner NOK (2018). Informantene peker på at penger fra turisme må tilbake til lokalsamfunnet, noe som er i tråd med Pollocks (2015) tilnærming «road to rejuvenation», hvor turismens økonomisk suksess ses i sammenheng med sosiale og miljømessige verdier, ansvar overfor samfunn, miljø og utvikling av stedet. Informantene viser også til at svalbardøkonomien bør stå på flere bein enn kun turisme og forskning, og at man bør legge til rette for nye bedriftsetableringer.
Besøksforvaltning – verktøy for utvikling av bærekraftig turisme
Informantene ser stort potensiale i styrking av besøksforvaltning på Svalbard. Dette bør starte med innhenting av kunnskap, analyse og planlegging. Når det gjelder konkrete tiltak nevnes det å sette maksimum dagsgrense for antall turister i Longyearbyen og andre steder på Svalbard. Bedre tilrettelegging i form av toaletter, søppelkasser anses som basis infrastruktur som bør være på plass. Utbygging av nasjonalparksenteret, naturveiledning og strengere sertifiseringskrav til guider kan være med på å forebygge turisters negative adferd.
Bildet vi tegner i markedsføring og sosiale media påvirker forventinger
Markedsføring og kommunikasjon bør unngå fokus på isbjørn, men heller formidle den storslåtte naturen, lys og livet i den arktiske villmarka. En av informantene tok opp at det generelle syn på å være turist i stor grad er ukritisk. Informasjon om påvirkning på miljø og lokalsamfunn på en feriereise til Svalbard er begrenset, og turister bør ha tilgang til denne type informasjon for å ta mer ansvarlige valg. Svalbard og andre arktiske destinasjoner bør også sette strengere krav til besøkende, enten det gjelder hva slags turister de ønsker, reisemåte, lengde på opphold eller andre kriterier. Arktis er en de mest sårbare deler av verden og det bør ikke være en selvfølge å dra dit.
Ja til turstiskatt.
Alle informantene er enige om at turistskatt som vil dekke kostander knyttet til besøksforvaltning og utvikling av bærekraftig turisme må på plass.
Overføringsverdi til fastlandet
Hvis man skal ta lærdom fra denne studien er det fire aspekter som kan vurderes å implementere andre steder i Norge.
- Felles forståelse av bærekraftig turisme. Alle interessenter må ha fellesforståelse av bærekraftig turisme som en utvikling som forener miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Turisme bør være en integrert del av samfunnsutviklingen og klimafotavtrykket må være en del av bærekraftsfokuset.
- Helhetlig kunnskapsgrunnlag, analyse og plan. For å sette i gang de riktige tiltak må man ha god nok kunnskapsgrunnlag, analyse og plan. Sertifisering som bærekraftig reisemål og FNs bærekraftsålene kan være et verktøy for å implementere dette.
- Besøksforvaltning. Implementere tre nøkkelelementer av besøksforvaltning (bæreevne, tilrettelegging, kommunikasjon) med mål om å redusere negative konsekvenser av turisme for lokalt samfunn og miljø samt øke opplevelseskvaliteten for turister.
- Turistskatt. Innføre turistskattordningen som gir kommuner midler til utvikling av bærekraftig turisme og besøksforvaltning. Svalbard har erfaring med innbetaling av miljøavgift og det finnes mange måter skatten kan kreves inn.
Last ned hele Masteroppgaven her: Bærekraftig turisme i Arktis? En studie av utviklingen på Svalbard
Se sammendrag av oppgaven på engelsk her: English summary
Referanser brukt i teksten:
- Lindberg F. , Fitchett J. & Martin D. (2019) Investigating sustainable tourism heterogeneity: competing orders of worth among stakeholders of a Nordic destination, Journal of Sustainable Tourism, 27:8, 1277-1294
- Pollock, A. (2015). "Social Entrepreneurship in Tourism The Conscious Travel Approach TIPSE". Tourism, Innovation Partnership for Social Entrepreneurship, TIPSE Tourism.
- Saarinen, J. (2006). Traditions of sustainability in tourism studies. Annals of Tourism Research, 33(4), 1121-1140.
Tekst og foto: Zdenek Dvorak