De to øyene Værøy og Røst ligger ytterst i Lofoten. Ofte "faller de av kartet" og blir ikke betraktet som en del av Lofoten.
- Det gjelder både i strategisk reiselivssatsing, menigmanns oppmerksomhet og i innbyggernes bevissthet. De som bor på Værøy og Røst har en veldig tydelig identitet som henholdsvis værøy- eller røstværinger. Rent praktisk henvender de seg mer mot Bodø, og betrakter "fastlandslofoten" som selve Lofoten. Etter overgangen til bilsamfunnet reiser man etter andre mønstre. Veldig mange av de som bor i Lofoten, har for eksempel aldri vært på Røst, sier Kristoffersen.
Mindre turistifisert
Berit Kristoffersen er førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT Norges arktiske universitet. Sammen med forskningsassistent Katrine Blom har hun undersøkt hva som får turister til å ta turen til Værøy og Røst.
- Turistene opplever øyene som mer interessante steder å besøke enn resten av Lofoten. Særlig finner de stillhet og boltreplass på Værøy. På Røst kommer de tett på kultur, folk og mat. Det krever mer planlegging å komme hit, og øyene er dermed mindre turistifiserte. Værøy beskrives som "et Lofoten i miniatyr". Her kan du oppleve alt på én til tre dager, og du kan få være litt mer for deg selv. Røst trekkes fram som et sted helt ulikt resten av Lofoten. For både Værøy og Røst kommenterer turistene at det kan være vanskelig å finne god informasjon på nettet, men når de først er kommet til øya, ordner alt seg. På Værøy finner de turistinformasjonen, og på Røst kan de lese oppslag på ferjekaia eller spørre seg fram, sier Berit Kristoffersen.
Kristin Folstad Olsen/www.nordnorge.com/Værøy
Mer "kred"
Værøy og Røst blir gjerne besøkt av turister som har utforsket andre deler av Lofoten.
- De ønsker å utvide sin Lofot-horisont, og det har fått oss til å bruke begrepet "Lofoten for viderekomne". Det krever som sagt mer planlegging å komme hit. Dette finner vi igjen når vi leter etter svar på hvorfor folk ikke reiser hit: Mange begrunner det med for lite tid, men sier de gjerne vil gjøre det senere. Bare 16 prosent av de spurte sier at de lar være å dra dit fordi de ikke kjenner godt nok til øyene, og dette gjelder særlig de utenlandske turistene, sier Kristoffersen.
Å dra til Værøy og Røst gir mer "kred" blant likesinnede.
- Dette er reisemål for de kresne som vil unngå såkalte turistfeller. Den uberørte og spektakulære naturen tar seg godt ut, både på selfien og i historien du har å fortelle fra ferien. Øyene ligger langt unna allfarvei og framstå mer mytiske. Mange har blitt oppmerksom på Røst gjennom sosialmedisiner Per Fugellis hyppige referanser til sitt liv som lege ytterst i havgapet. Querini-operaen på Røst har også vekket manges nysgjerrighet, sier Kristoffersen.
Lokalpratgaranti
Værøy og Røst er to svært ulike øyer, ikke bare topografisk, og turistene mener de utfyller hverandre.
- På Røst kan vi nærmest garantere kontakt med lokalbefolkningen. Øya har puber og kafeer hvor også de fastboende går, og på kaia treffer du fiskerne. Øyfolket har ofte lyst til å slå av en prat. Særlig for de norske turistene gir disse møtene en ekstra dimensjon til opplevelsen. Værøy har en litt annen sosial struktur, men hit kommer de fleste turistene for å gå i fjellet, sier forskeren.
De fleste som besøkte Værøy eller Røst, gjør det på slutten av en Lofot-ferie.
- Det betyr at de gjerne har mindre tid på seg. Dersom Værøy og Røst ønsker å få mer ut av turismen, kunne det være interessant å se på hvordan man kan få turistene til å starte reisen her, kommenterer forskeren.
Flere turister – eller?
Verken Værøy eller Røst har så langt satset mye på turisme.
- Det er godt tilrettelagt for de turistene som kommer, men ingen stor satsing på å få flere. Særlig Røst gjorde et bevisst valg på 1990-tallet, da resten av Lofoten begynte å rette seg inn mot turisme. Røst ville heller prioritere fiskeriene og fiskeripolitikk, sier hun.
Høsten 2019 vil forskerne dra til Værøy og Røst for å snakke med lokalbefolkningen om undersøkelsen.
- Det blir spennende å høre hva de tenker om våre funn. Dersom øyene ønsker å satse mer på turisme, kan undersøkelsen brukes som et utgangspunkt. Her har vi samlet turistenes perspektiv på hva de er fornøyd med og hva som kan bli bedre. Vi ser at det særlig er informasjon som blir etterspurt. Mange etterlyser en felles virtuell plattform om hva man kan gjøre på de to øyene, og pris og kvalitet på overnattingstilbudene som finnes. Det behøver ikke være snakk om de store grepene for å få flere turister – dersom befolkningen Værøy og Røst ønsker det, sier Berit Kristoffersen.
Hvilke turister besøker de to øyene?
Reiselivsforsking operer gjerne med såkalte personas, eller prototyper på turister. Når forskerne ser nærmere på hvem som besøker Værøy og Røst, gjør de følgende grovinndeling:
Fisketuristen: Ofte svensk, polsk eller tysk. Reiser sammen i gruppe, gjerne en kompisgjeng, og som oftest menn. Tilbakevendende. De kommer for å fiske, mest mulig på kort tid. Har med egen mat og drikke, bor på fiskecamp og fisker fra leid båt. Konsentrerer seg om fiske og holder seg på overnattingsstedet. Synes Norge er dyrt. Dette er den gruppen som er mest negativ til turistskatt.
Toppturentusiasten: Godt utstyrt og på jakt etter de store naturopplevelsene, som Værøys spektakulære fjell kan tilby. Unge/unge voksne, fra 25 til 45. Kommer oftest i egen bil, med sykkel på taket. Sover gjerne ei natt i telt, etterfulgt av netter på hotell. Mer opptatt av eget image enn backpackeren. Betaler gjerne turistskatt, både fordi de ser behovet, men også fordi de har råd til det.
Backpackeren: En tilfeldig eventyrer, som reiser på lavere budsjett. Som oftest utenlandsk. Camper i friluft en eller flere dager, med telt og primus. De fleste kommer til fots eller på sykkel. Har gjerne lest om Værøy og Røst i reportasjer og på reiseblogger. Vil helst ikke betale turistskatt, fordi de syns oppholdet er dyrt i utgangspunktet.
Selfie-turisten: Kommer gjerne på dagstur. Kjører rundt på øya og poserer på utvalgte steder i det storslåtte landskapet. Betaler gjerne turistskatt, fordi de setter pris på tilrettelegging som gjør det enkelt å være turist.
Nordmannen: Fra femti år og oppover. Reiser stort sett som par eller vennepar. God økonomi. Tar gjerne alle overnattinger på hotell eller rorbu og benytter de spisestedene de finner. Oppsøker severdigheter og lokale aktiviteter. Engasjerte og kontaktsøkende; de ønsker nærkontakt med fastboende og er interessert i nordnorsk historie og kystkultur. De vil gjerne ha lokal mat og høre historien bakom måltidet. Positive til turistskatt. De fleste er på Værøy/Røst for første gang.
Les også: Er det fullt i Lofoten?
Last ned lavoppløselig versjon av fergeundersøkelsen 2018 (PDF, 3 MB)
Last ned høyoppløselig versjon av fergeundersøkelsen 2018 (PDF, 28 MB)
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken