Dette er et stort og viktig spørsmål for hele reiseliv-Norge. For hva er det egentlig som tjener naturen, lokalbefolkningen, det lokale næringslivet og de besøkende best?
- I Nordland og Meløy har vi attraksjoner i verdensklasse. Akkurat nå er det begrenset hvor folk kan reise, men restriksjonene vil bli færre, sier Ann Heidi Hansen.
Hun leder Nordland Fylkeskommunes prosjekt Besøksforvaltning i Nordland, der Meløy deltar som den ene av 8 pilotkommuner.
- I dag handler det om å hjelpe reiselivsbedriftene til å overleve. I morgen handler det om å bygge reiselivsnæringen på nytt. Hva kan vi ta med oss inn i framtiden? I en krise må vi være oppmerksom på farene, men også anerkjenne de mulighetene de gir, mener hun.
Før årets globale pandemi førte til full stopp i besøk utenfra og frykt for en nærmest avlyst reiselivssesong, hadde enkelt-destinasjoner i Nordland opplevd besøksøkning på over 70 prosent på få år. Hva framtiden nå bringer, og når, er det stor usikkerhet om. Med færre restriksjoner i mai og juni, er riktignok ikke utlendingene tilbake, men det er likevel optimisme, siden nordmenn flest ser ut til å tenke norgesferie. Reiseliv skal fortsatt være en viktig næring for Nordland. Og i Meløy, der er reiseliv den ene av tre prioriterte næringer i det offentlige utviklingsarbeidet.
- Så: alle er enig om at turistbesøk er og skal være viktig. Men hvordan kan vi ta dette inn i samfunnsplanleggingen, slik at vi både tar godt vare på naturressursene og kulturressursene, og skaper gode verdier lokalt og gode, unike opplevelser for de besøkende? spør Ann Heidi.
kolberg-naturfotO
Kompetanse er avgjørende
Dette er altså innledningen. I en artikkel som ja, tar inn i seg at ingenting er som før. Men, som også løfter fram tankegods for det som skal være fortsettelsen. For reiseliv. Ja, korona-restriksjonene gjør alt usikkert og uavklart, men
- Kan vi bruke denne påtvungne ‘pustepausen’ fra vanlig drift, til å spørre oss selv hvilket byggverk vi ønsker å gjenreise når krisen er over? Hvordan vil vi at framtiden skal bli? Besøksforvaltning er mer relevant enn noen gang, når vi skal skape en bærekraftig næring!
Fra sitt kontor i Bodø leder Ann Heidi Hansen altså et helt spesielt prosjekt, i nasjonal sammenheng. Hvordan skal spektakulære attraksjoner utnyttes, men ivaretas? For næringsliv, lokalbefolkning, besøkende – og bærekraftig for naturen selv? Hyper-aktuelt i Nordland, men også i et stort antall kommuner og fylker, landet over. I artikkelen tar vi også turen 12-15 mil sørover fra fylkeshovedstaden, til Meløy – en kommune som spesielt i perioden 2012-19 hadde sterk vekst i reiselivsnæringen og med gode eksempler på behov for besøksforvaltning. Ann Heidi selv er opprinnelig fra Meløy, og har mer enn 25 års erfaring fra reiselivsnæringen. Hun er tidligere prosjektansvarlig for ARENA Innovative Opplevelser og merkevareansvarlig i Nord-Norsk Reiseliv. I 2014 disputerte hun sin doktorgrad i reiseliv, med hovedfokus på turistens opplevelse. I det treårige besøksforvaltning-prosjektet jobber hun tett med kollega Hanne Lykkja på Leknes, som følger 6 Lofoten-kommuner tett. Hanne har ledet tilsvarende prosjekt i verdensarvområdene i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden.
- Det vi snakker om er jo å bygge noe som er bærekraftig, som alle er tjent med, understreker Ann Heidi.
- Da handler det på den ene siden rett og slett om kompetanse. Når vi skal skape minneverdige opplevelser, ja, "gåsehud" hos dem som besøker oss, så dreier det seg om å fortelle historier, om dramaturgi og å lage opplevelser i verdensklasse. Og hvis reiselivet skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser og lokal verdiskaping, så handler det om å ha rett kompetanse. Med kompetanse øker sjansen for å lykkes raskere, understreker hun.
- Og på den andre siden: bærekraft og besøksforvaltning er utfordrende. Den prisvinnende amerikanske journalisten og forfatteren Elizabeth Becker mener Norge må klare det samme med reiselivsbransjen som vi har klart med oljeindustrien. Altså at vi bygger en næring som også bygger en velferdsstat. Dette er målet vårt, men det er komplisert fordi det er så mange aktører med ulike interesser inne i bildet, og så mange hensyn å ta.
Design av opplevelser
Nordland Fylkeskommune innledet sitt pilotprosjekt i januar 2018, blant annet etter medieoppslag om forsøpling på grunn av stort besøk, for eksempel i Lofoten. Pilotprosjektet er ett av tiltakene i fylkeskommunens strategi for reiseliv og besøksnæringer. 8 kommuner i fylket er valgt ut som deltakere i besøksforvaltning-prosjektet – 6 av dem i Lofoten og dessuten Vega og Meløy.
- Vega har jobbet med en helt ny reiselivsplan, og har hatt en bred diskusjon på hva man ønsker reiselivet skal være. I Meløy har man laget et hovedprosjekt med utgangspunkt i Svartisen, den største attraksjonen. Når vi tenker framover, mener jeg det er stort handlingsrom for at lokale politikere kan diskutere og påvirke i det som skal være besøksforvaltningen, sier hun.
I vår fikk kommunestyremedlemmene i Meløy egen innføring i besøksforvaltning. I denne kommunen besøkte i fjor om lag 19.000 personer Engenbreen, bretunga fra Svartisen. Av disse var halvparten innenlands turister, resten fra alle kontinenter og en lang rekke land. Meløy er opptatt av kundereisen, altså fra reisen begynner hjemme i sofaen, til den besøkende er hjemme igjen, full av ‘gåsehud’-opplevelser. Derfor deltar kommunen i et utviklingsprogram for såkalt tjenestedesign, som Nordnorsk Design- og Arkitektursenter står bak.
- Vi jobber for å få til økonomisk bærekraft og forutsigbarhet for de lokale næringsaktørene. Men også bærekraft for lokalbefolkningen og de besøkende, og for naturen. Nå har vi testet ut en ordning som lover veldig bra!
Espen Maruhn, prosjektleder reiseliv i Meløy Utvikling KF
Edmund Ulsnæs
Unik Meløy-mulighet
Det siste er det Espen Maruhn som sier – han er prosjektleder reiseliv i det kommunale foretaket Meløy Utvikling. Her har staben gjennom mange år engasjert seg tungt og systematisk for å tilrettelegge for nye etableringer og mer kompetanse. I samarbeid med et sterkt økende antall reiselivsbedrifter.
- I 2016 kjøpte Meløy kommune eiendommene og byggene nær Engenbreen, og dette har gitt oss en unik mulighet til å tenke bærekraft over tid, og til å utvikle det som blir det riktige opplevelsesdesignet akkurat her, mener han.
- Og den lovende ordningen, hva er den?
- De mest sentrale aktørene ved Svartisen har gått sammen om en ordning der 20 kroner av hver løste skyssbåt-billett settes i en frivillig fellesgodeløsning, og midlene skal disponeres av foreningen Svartisens Venner, forklarer Espen.
- Dette ble prøvd ut første gang i 2019, og velviljen har vært stor hos næringsaktørene. Dette blir på en måte en slags dugnad, der man får midler inn til å ivareta veien fra kaia, vanntilførsel, grøfting og annen viktig infrastruktur.
- Basert på fjorårets besøkstall kan man få inn om lag 200.000 kroner årlig fra denne ordningen – som kan løse en god del av utfordringene vi har. Og, med et slikt bidrag vil det bli langt lettere å få bidrag fra økonomiske ordninger som SpareBank1-fondet, Nasjonale Turiststier og aktører som dem i Meløy kommune.
- Men så kom koronarestriksjonene?
- Ja, og da blir det helt feil å sette av midlene, fordi det vil true eksistensen til viktig infrastruktur. Uten for eksempel Engenbreen Skyss og transport over fjorden, har vi jo ikke et produkt å tilby! Men selv om ordningen er lagt på is foreløpig, virker den som en god løsning i dette med besøksforvaltning.
På skyssbåten over til Engenbreen
Edmund Ulsnæs
Enorm interesse
Noen kilometer lengre nord finner vi det som det siste to årene er blitt en nesten like stor attraksjon. Fykantrappa. Ved bunnen av Glomfjorden i Meløy er nemlig en utendørs tretrapp – etter sigende den best bevarte i sitt slag i Europa – blitt noe av det hotteste som er å oppdrive i Nord-Norge. Ja, faktisk ble ingen attraksjoner i Nord-Norge mer søkt etter, på internett, i 2019 enn nettopp Fykantrappa!
- Vi beregner at om lag 15.000 personer gikk opp trappa i sesongen i fjor sommer. Det er en økning på noe sånt som 300 prosent fra året før – interessen er helt enorm! sier Anne-Marit Oleen.
Anleggstrappa eies og vedlikeholdes av Statkraft, som understreker at den verken er bygget eller beregnet for trafikken man i dag ser. Likevel er Fykantrappa nå markedsført som et slags minnesmerke - over rallaren, anleggsarbeideren, sitt slit og strev opp fjellsiden, fra tidlig i forrige århundre, da Meløy ble bygget som kraftkommune. Men i 2020 er altså Fykantrappa også blitt noe langt mer:
- For fem år siden var ingenting av dette i tankene våre, engang, og i dag er det blitt en nasjonal ting som nesten alle vil besøke. Utrolig kult! sa Anne-Marit til profileringsbladet Ny Næring i fjor.
Sammen med søsteren Line Peggy Pedersen har hun bygget god kompetanse i opplevelsesdesign. De skaper "gåsehud" for trappevandrerne ved å fortelle og formidle fascinerende industrihistorie, og ved å tilby en velkomponert og spektakulær friluftsopplevelse av de helt sjeldne.
På tur opp Fykantrappa
Kolberg Naturfoto
Et meget godt eksempel
- Dette klarer de fordi de har bygget kompetanse på det de gjør, og når de setter sitt opplevelsesdesign ut i livet, så kommer det besøkende. Mange besøkende, forteller Ann Heidi Hansen i Nordland Fylkeskommune.
- Samtidig er Fykantrappa et klassisk eksempel på hva besøksforvaltning og bærekraftig reiseliv skal handle om. Statkraft eier trappa, og trafikken har økt enormt. Så, hvem skal finansiere vedlikeholdet slik at sikkerheten ivaretas? Hva blir Meløy kommune sin rolle? Hvordan skal det tilrettelegges for en god og langsiktig næringsvirksomhet, i en nasjonalpark og fjellområde der lokalbefolkningen nyter muligheten til å oppleve stillhet? Hvordan kan man ivareta både sikkerhet, næringsdrift, naturen, lokalbefolkning og besøkende på en best mulig måte? spør hun.
I Meløy har lokalpolitikerne tatt grep ved å sikre kommunal kontroll på virksomheten ved en av fastland-Europas lavestliggende isbreer, og en av Saltens største turistattraksjoner, altså Engenbreen av Svartisen. I vår fikk altså kommunepolitikerne introduksjonskurs i besøksforvaltning, for å være best mulig i stand til å ta riktige, bærekraftige beslutninger for det man ønsker skal bli videre vekst i reiselivsnæringen. Folkevalgt-kurset er utviklet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, og er tenkt brukt i hele landet.
…og et komplisert landskap
I 2020 er det vanskelig å tenke vekst – uten en stor dose usikkerhet om det som kommer. Espen forteller at digitale verktøyer som Teams-konferanser på internett, har gjort det lettere for mange reiselivsaktører å delta i fellesmøter, og kontakten og samarbeidet er sånn sett styrket. Også mellom kommuner, og samordningen av retningslinjer og rapporteringen til myndighetene har fungert godt. Så vil nok uansett årets sesong bli betydelig amputert for de fleste, til tross for lovende signaler fra mange om god booking i juli.
- Men vi ønsker vekst, og vi liker nå å tenke at vi er i forkant av en slik vekst. Altså før vi risikerer å sitte med store utfordringer som en følge av masseturisme, forklarer Espen Maruhn i Meløy Utvikling KF, som også jobber for å tilrettelegge en såkalt nasjonal turiststi i Engenbreen-området.
- Men, det er et komplisert landskap vi beveger oss i, med mange aktører og mange ulike interesser. Brelandskapet, kombinert med fjorden, er unikt, og mange besøkende kommer på grunn av det fredelige og den uberørte naturen. Samtidig ønsker mange at det bygges bru over fjorden til bre-siden, og ny vei. I tillegg planlegges det etablering av hotell, og det diskuteres gjenopptak av et grusuttak ikke langt fra breen. Spørsmålene er mange, og dette er viktige prosesser der det er viktig å se langt fram, og viktig å høre hva lokalbefolkningen mener. Det vi finner ut, skal også være et viktig verktøy for kommunens planavdeling, forklarer Espen.
Denne planavdelingen deltok i eget dagseminar om besøksforvaltning allerede i fjor, sammen med Statens vegvesen, fylkeskommunens planavdeling , Miljødirektoratet og med Ann Heidi Hansen som deltaker.
- Vi snakker her om en eksportnæring, reiseliv, som foregår midt i lokalsamfunnene. Dette får en del konsekvenser, og disse må vi være i forkant med å diskutere, sier Ann Heidi.
- Korona-pandemien har på en brutal måte synliggjort at det er vanskelig å forutse og kontrollere hendelser som påvirker oss slik. Det samme gjelder endringer i trender, reisevaner eller teknologi. ‘Vi kan ikke styre vinden, men vi kan justere seilene’ heter det i et ordtak. I krevende farvann er det mange diskusjoner som må tas, og kommunene kan velge å være aktiv og i forkant av utfordringene, mener hun.
Tekst: Edmund Ulsnæs. Artikkelen er også publisert i profileringsbladet Ny Næring, nr 3-2020 (01.07.20)
Sommeren nytes med utsikt mot Engenbreen
Emil Sollie - Brixton Frames/Helgeland Reiseliv