Helsefremmende arbeid er kontinuerlig og systematisk arbeid både på det individuelle plan mellom lærer og elever og på det kollektive plan som i klassen, trinnet og hele skolemiljøet. Med helsefremmende læringsmiljø menes at elever og ansatte hver dag skal oppleve trygghet, trivsel og sosial tilhørighet.
Inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Alle har rett til en opplevelse av sosial tilhørighet. For et varig løft for et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet i skolen styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen være tydelig.
Hva kan skolen gjøre?
For å lykkes med å utvikle helsefremmende læringsmiljøer må skolen jobbe systematisk, planmessig og langsiktig. Dette vil i sin tur påvirke elevenes læringsutbytte. Se avsnittet om metodemuligheter.
Å inkludere spørsmål knyttet til helse og ansvar for egen helse i elevsamtalen kan være et viktig grep for å gjøre eleven oppmerksom på betydningen av god fysisk og psykisk helse og ansvar for egen helse.
Faglig læring må kobles til sosial læring. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel.
Metodemuligheter
I dette avsnittet presenteres et utvalg eksempler på metoder som skolen kan velge å benytte i arbeidet med kjennetegnet. Utvalget viser både forskningsbaserte og erfaringsbaserte metoder, arbeidsmåter og tiltak.
Elevundersøkelsen
er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen
Medarbeiderundersøkelsen måler arbeidsmiljøfaktorer som påvirker organisasjonens ytelse og som har betydning for medarbeideres helse , og medarbeidersamtale gjennomføres årlig
Informasjonen som fremkommer i elev- og medarbeiderundersøkelsen, bør legges til grunn for arbeidet med skolens helsefremmende arbeid og forankrer dette gjennom en handlingsplan
Rutiner og informasjon i overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring:
- Systemer og rutiner for informasjonsoverføring (IKO)
- Samtale mellom elev og kontaktlærer, elev og foresatte ved oppstart av skoleåret
- Aktiviteter i klassene for å bli kjent, bygge trygt og godt klassemiljø
- Tidlig foreldremøte
- Fadderordning hvor eldre elever medvirker
- Kartlegging i grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk
- Elevmedvirkning i form av elevteam/ klassens time og et godt drevet elevråd
Noen ressurser:
Aktuelt lovverk, retningslinjer og anbefalinger
Opplæringsloven – kapittel 12 Skolemiljøet til elevane
Opplæringslovens § 12-2. beskriver retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. § 12-3. Nulltoleranse og forebyggende arbeid sier at skolen ikke skal godta krenkende oppførsel som for eksempel mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø. § 12-4. Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt. Loven sier at skolen skal lage en skriftlig plan for tiltakene i en sak.
De neste punktene i kapittel 12 er:
§ 12-5. Skjerpa plikt til å melde i fra dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev. §12-6. Statsforvalteren sin håndheving av plikten til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø i enkeltsaker. § 12-7. Det fysiske miljøet. § 12-8. Tvangsmulkt. § 12-9. Straffeansvar for brudd på reglene om skolemiljø. § 12-10. Bevisbyrde i erstatningssaker om psykososialt skolemiljø.
Overordnet del i LK 20, kap.3.1
Overordnet del i læreplanverket kap 3.1 omhandler et inkluderende læringsmiljø. Dette beskrives slik «Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle».
Barneloven - Barnets beste
Politiske føringer nasjonalt
Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole
Udir - Samfunnsoppdraget vårt
Udir - Forebygge og fremme barn og unges psykiske helse
Hdir - Veileder psykisk helsearbeid barn og unge
Tverrfaglig arbeid med livsmestring og folkehelse
I fagfornyelsen presiseres det at de tre tverrfaglige temaene skal inkluderes i undervisningen i alle fag, og også gjennom det øvrige arbeidet i skolen. Dette er et ansvar som tilligger skoleledelsen generelt og alle faglærere spesielt.
Det er nedfelt i formålsparagrafen at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
St.meld. 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse En fornying av Kunnskapsløftet
Temaet livsmestring har både et individuelt-, sosialt- og samfunnsmessig perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Opplevelse av tilhørighet reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer.
Eksempler på livsmestring og folkehelse i fag:
- Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning.
- Kunnskap om privatøkonomi og forbruk er viktig for å håndtere livet.
- Andre temaer som også er viktig innenfor livsmestring er rus og trafikksikkerhet.
Hva kan skolen gjøre, eksempler på livsmestring og folkehelse i skolemiljøet:
- Skolens elevtjeneste kan delta i planlegging og gjennomføring av undervisningen innenfor enkelte tema.
- Det vil være naturlig for skolene å se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing. Det kan bidra til økt sammenheng mellom opplæringen i fagene og arbeidet med læringsmiljøet.
- Tilrettelegge for skolegårder som inviterer til bevegelsesglede, se kjennetegn 3
- Tilby elevene en sunn og bærekraftig kantine, se kjennetegn 4