OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – for deg i førstelinjetjenesten

Som ansatt i førstelinjetjenesten – enten du jobber i skole, helse, NAV, politi eller barnevern har du en viktig rolle i å forebygge og avdekke negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Den nye handlingsplanen Sjef i eget liv (2025–2028) gir føringer og verktøy for å styrke innsatsen i møte med utsatte barn, unge og voksne.

Denne oversikten fremhever de mest relevante tiltakene for førstelinjetjenesten, med fokus på kompetanseheving, tidlig innsats, beskyttelse og støtte. Målet er å gi førstelinjetjenesten bedre forutsetninger for å handle raskt, trygt og samordnet når dere møter personer i sårbare situasjoner.

 

  • 1. Kompetanseheving i tjenesteapparatet

    Hva dere kan gjøre:

    • Skap bevissthet i organisasjonen og på arbeidsplassen – sett temaet på agendaen og gi rom for å diskutere hvordan problemstillingen er relevant for deres arbeid.
    • Delta i opplæring og faglige samlinger som gir innsikt i hvordan sosial kontroll og æresrelatert vold kan komme til uttrykk – både subtilt og direkte.
    • Bruk veiledere og rutiner aktivt i møte med utsatte. Sørg for at alle ansatte kjenner til tilgjengelige verktøy og vet hvordan de skal brukes.
    • Etabler arenaer for tverrfaglig samarbeid, som faste møtepunkter med skole, helsetjenester og barnevern, der erfaringer og utfordringer kan deles og drøftes.

  • 2. Forebygging og tidlig innsats

    Hva dere kan gjøre:

    • Vær oppmerksom på signaler som kan tyde på at personer  lever med begrenset frihet, frykt eller kontroll.  Ta bekymringer på alvor.
    • Etabler gode rutiner for informasjonsdeling med andre relevante tjenesteområder, innenfor rammene av personvern. Tidlig varsling kan være avgjørende.
    • Tilby trygge samtaler og lavterskeltilbud, der barn og unge kan snakke om vanskelige temaer uten frykt for konsekvenser.

  • 3. Rettsvern og beskyttelse

    Hva dere kan gjøre:

    • Kjenn til gjeldende lovverk og foreslåtte endringer, som utreiseforbud for barn i fare. Vær forberedt på å handle raskt ved mistanke om planlagte utenlandsopphold.
    • Avklar ansvar internt, slik at det er tydelig hvem som gjør hva når en sak oppstår – og hvordan oppfølging skal skje.
    • Sørg for at utsatte får informasjon om sine rettigheter, og hjelp dem med kontakt til relevante instanser som politi, krisesenter eller barnevern.

  • 4. Støtte ved ufrivillige utenlandsopphold

    Hva dere kan gjøre:

    • Ha rutiner for å fange opp barn og unge som står i fare for å bli sendt ut av landet, f.eks. ved endringer i skolegang, reiseplaner eller bekymringsmeldinger.
    • Samarbeid med skole og politi ved mistanke om ufrivillig utenlandsopphold og dokumenter bekymringer grundig.
    • Ved hjemkomst, sørg for tett oppfølging med fokus på trygghet, psykisk helse og re-integrering i skole og nærmiljø.

  • 5. Forebygging av radikalisering 

    hva dere kan gjøre

    • Vær oppmerksom på tidlige tegn som endringer i atferd, holdninger og nettbruk.
    • Bygg tillit og vær en trygg voksenperson.
    • Styrk tilhørighet og positiv identitet.
    • Samarbeid med relevante instanser ved bekymring.
    • Bruk tilgjengelige verktøy og følg nasjonale rutiner.
    • Dokumenter og del bekymringer i tråd med lovverk.
    • Følg opp ved mistanke om radikalisering etter utenlandsopphold.
Publisert av Håvard Vognild
Publisert 25.08.2025 13.51
Sist endret 05.11.2025 08.59