OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – for deg i førstelinjetjenesten

Som ansatt i førstelinjetjenesten – enten du jobber i skole, helse, NAV, politi eller barnevern – har du en viktig rolle i å forebygge og avdekke negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Den nye handlingsplanen Sjef i eget liv (2025–2028) gir tydelige føringer og verktøy for å styrke innsatsen i møte med utsatte barn, unge og voksne.

Denne oversikten fremhever de mest relevante tiltakene for førstelinjetjenesten, med fokus på kompetanseheving, tidlig innsats, beskyttelse og støtte. Målet er å gi førstelinjetjenesten bedre forutsetninger for å handle raskt, trygt og samordnet når dere møter personer i sårbare situasjoner.

 

  • 1. Kompetanseheving i tjenesteapparatet

    Hva dere kan gjøre:

    • Skap bevissthet i organisasjonen og på arbeidsplassen – sett temaet på agendaen og gi rom for å diskutere hvordan problemstillingen er relevant for deres arbeid.
    • Delta i opplæring og faglige samlinger som gir innsikt i hvordan sosial kontroll og æresrelatert vold kan komme til uttrykk – både subtilt og direkte.
    • Bruk veiledere og rutiner aktivt i møte med utsatte. Sørg for at alle ansatte kjenner til tilgjengelige verktøy og vet hvordan de skal brukes.
    • Etabler arenaer for tverrfaglig samarbeid, som faste møtepunkter med skole, helsetjenester og barnevern, der erfaringer og utfordringer kan deles og drøftes.

  • 2. Forebygging og tidlig innsats

    Hva dere kan gjøre:

    • Vær oppmerksom på signaler som kan tyde på at barn og unge lever med begrenset frihet, frykt eller kontroll – og ta bekymringer på alvor.
    • Etabler gode rutiner for informasjonsdeling med andre tjenester, innenfor rammene av personvern. Tidlig varsling kan være avgjørende.
    • Bygg relasjoner med skole, helsestasjon og frivillige aktører, slik at dere sammen kan fange opp og støtte barn og unge i risikosoner.
    • Tilby trygge samtaler og lavterskeltilbud, der barn og unge kan snakke om vanskelige temaer uten frykt for konsekvenser.

  • 3. Rettsvern og beskyttelse

    Hva dere kan gjøre:

    • Kjenn til gjeldende lovverk og foreslåtte endringer, som utreiseforbud for barn i fare. Vær forberedt på å handle raskt ved mistanke om planlagte utenlandsopphold.
    • Avklar ansvar internt, slik at det er tydelig hvem som gjør hva når en sak oppstår – og hvordan oppfølging skal skje.
    • Sørg for at utsatte får informasjon om sine rettigheter, og hjelp dem med kontakt til relevante instanser som politi, krisesenter eller barnevern.

  • 4. Støtte ved ufrivillige utenlandsopphold

    Hva dere kan gjøre:

    • Ha rutiner for å fange opp barn og unge som står i fare for å bli sendt ut av landet, f.eks. ved endringer i skolegang, reiseplaner eller bekymringsmeldinger.
    • Samarbeid med skole og politi ved mistanke om ufrivillig utenlandsopphold – og dokumenter bekymringer grundig.
    • Ved hjemkomst, sørg for tett oppfølging med fokus på trygghet, psykisk helse og re-integrering i skole og nærmiljø.

  • 5. Forebygging av radikalisering 

    hva dere kan gjøre

    • Oppdage tidlige tegn. Vær oppmerksom på endringer i atferd, holdninger, nettbruk og sosiale relasjoner.
    • Skape trygghet og tillit. Bygg relasjoner med barn og unge – vær en trygg voksenperson.
    • Styrke beskyttelsesfaktorer. Fremme tilhørighet, deltakelse, mestring og positiv identitet.
    • Samarbeide tverrfaglig. Involver skole, politi, barnevern, helse og NAV ved bekymring.
    • Bruke veiledere og samtaleverktøy. Følg nasjonale rutiner og bruk tilgjengelige verktøy for dialog og vurdering.
    • Dokumentere og dele bekymring. Notér observasjoner og del informasjon i tråd med lovverk og avvergingsplikt.
    • Følge opp ved hjemkomst fra utlandetVed mistanke om radikalisering knyttet til utenlandsopphold – sørg for tett oppfølging og re-integrering.
Publisert av Håvard Vognild
Publisert 25.08.2025 13.51
Sist endret 28.10.2025 15.12