3 Bruk av bokmål, nynorsk og dei tre samiske språka
Bokmål og nynorsk:
- Vi skal veksle på å bruke nynorsk og bokmål.
- Dette gjeld dokumenttypar som typisk er tenkte for ei «uavgrensa mengd mottakarar».
- Eks. planar, stillingsutlysingar, brosjyrer eller nyheitstekstar som er retta mot eit allment publikum og som ikkje er stila til enkeltadressatar.
- Veksling vil seie at vi skriv nokre tekstar på bokmål og enkelte på nynorsk. Regelen om veksling inneber ikkje at same tekst treng å vere i to språkversjonar.
- Omgrepet «Rimeleg samhøve» i Språkloven betyr at bruken av nynorsk og bokmål skal vere i samsvar med det som er det faktiske språkgrunnlaget i fylket. Praktiseringa er ei skjønnsmessig vurdering. Omsynet til nynorsk som mindretalsspråk vil likevel seie at det ikkje skal vere eit ein-til-ein-forhold (jf. § 13. Veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument).
Lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk:
I Nordland fylkeskommune gjeld følgande krav:
- Kunngjeringar frå offentlege organ, som særleg rettar seg mot heile eller delar av befolkninga i forvaltingsområdet, skal skje både på samisk og norsk (§3-2).
- Skjema for eit breidt publikum skal vere både på samisk og norsk (§ 3-2).
- Lokale føreskrifter av særleg interesse for heile eller delar av den samiske befolkninga, skal oversettast til det eller dei aktuelle samiske språka (§3-2).
- Fylkeskommunen skal drøfte utfordringar og fastsette mål for å styrke samisk språk i det regionale planarbeidet (§ 3-13).
- Tilsette i offentlege organ har rett til permisjon med løn for å skaffe seg kunnskap i samisk dersom organet har behov for slik kompetanse (§ 3-7).
- Den som tek skriftleg kontakt på samisk har rett til skriftleg svar på samisk (§ 3-3).
Opplæringslova og stadnamnlova stiller også særlege krav:
- Alle elevar i språkutviklingskommunar og språkvitaliseringskommunar har rett til opplæring på og i samisk (opplæringslova § 3-2).
- Ved vegskilting der fleirspråklege stadnamn vert nytta, skal det samiske namnet stå først i samiske forvaltningskommuner - ellers skal det norske navnet stå først (forskrift om stedsnavn § 7).