Oppsummering og opptak av webinar om klimasårbarhetsanalyse for Nordland

Trykk her for å finne sårbarhetsanalysen for klima og miljø i Nordland på Klimamonitor.no

Trykk her for å lese “Konsekvens av klimaendringer for tjenesteproduksjon og utøvelse av de lovpålagte oppgavene i til kommunene i Nordland”, en arbeidsbok for kommunene

Presentasjon av kartfortellingen

Leveransen inneholder en kartfortelling med klimarangering av kommuner i Nordland, som kommer i tillegg til den leverte rapporten. Kartfortellingen er en multimediaplattform som består av tekst, bilde og interaktive kart, til hjelp for formidling av funnene fra arbeidet. 

Noradapt gjennomførte en nasjonal screening av klimarisiko for første gang i 2023. Her kom det fram at alle kommuner i Nordland, med unntak av én kommune, var mer påvirket av klima enn gjennomsnittskommunene i Norge. Samtidig som det i flere kommuner arbeides mindre med klimatilpasning.  

Nordlandsprosjektet la grunnlaget for den nye nasjonale analysen, og en tettere kobling på hvordan Klimapanelet og IPCC måler klimarisiko. Klimarisiko består ifølge IPCC av fire drivere: fare, sårbarhet, eksponering og respons (les mer i FAQ-bolken under). Mangel på klimatilpasningstiltak er en ny driver som spiller inn på risikoen. En annen ny faktor i analysen er at den ser på hvordan samfunnet kan endre seg som følge av sårbarhet og eksponering for klimaendringene. Det vil gjøre det mulig å se på framtidig klimahendelser i sammenheng med en mulig samfunnsutvikling. 

Kartfortellingen viser hvordan man kan forvente at kommunene vil påvirkes over tid, og hvordan de ulike indikatorene vil endres over tid. Kommunene i Nordland deles i fire klasser basert på hvordan de påvirkes av klimaendringer. For å se figuren over de fire ulike klassene, gå til tidspunkt 11:00 i opptaket over.

Rapporten viser også en samlet oversikt over de ulike indikatorene, og gjennomsnittet av alle indikatorene. Det samlede gjennomsnittet utgjør klimarisikoen. For å se figuren som oppsummerer klimarisikoen for alle kommunene i Nordland, gå til tidspunkt 21:00 i opptaket over.

Analysen inneholder et rutekart med analyser for stormflo og havstrand, og snødybde og vintersport. Det blir presentert en rutenettøvelse av stormflo og havstrand, med et interaktivt kart for hvor mye havstrand som finnes i de enkelte områdene/rutene. Verktøyet kan brukes til blant annet å finne mulige områder for havfugler eller viktige rekreasjonsområder. Rutekartet viser også mulig oversvømmelse ved stormflo, og innsjøer som kan bli oversvømt av stormflo, samt hvor bebyggelse og brygger kan bli påvirket. 

Det er også sett på forholdet mellom snødybde og vintersport. Det er flere negative konsekvenser som følge av mindre snø i framtiden, og analysen viser områder som kan være attraktive skidestinasjoner, alpinanlegg og snøscooterløyper, som kan møte utfordringer i framtiden. 

Framover er det viktig å forberede seg på klimatilpasning. Det blir blant annet viktig å tenke på eksponering av bygg, infrastruktur og lignende som ligger i flomsoner, og hvordan klima er nedfelt i kommunal planlegging, med hensyn til geografiske forskjeller. 

Presentasjon av arbeidsboken

I tillegg til kartfortellingen leveres en arbeidsbok. Arbeidsboken presenterer data og stiller aktuelle spørsmål for hvordan det oppleves lokalt i kommunen.

Arbeidsboken kan brukes av kommuner for å skille mellom ulike deler av kommunen. Som tillegg til arbeidsboken, er det behov for lokale data og skjønn for å vurdere hvordan det er sannsynlig at risikoene kan slå ut. Målgruppen for arbeidsboka er ansatte og folkevalgte i kommunen.  

Arbeidsboken vil hjelpe kommuner til å ta en lokal diskusjon for å vurdere konsekvenser av ulike deler av den kommunale virksomheten og geografiske deler av kommunen.  Arbeidsboken går også inn på gradvise endringer i økosystemer, for eksempel endring i at vinteren blir borte, endring i forekomst av fiskearter, dårligere vinterbeite for rein, raskere gjengroing av åpent landskap og at polare arter forsvinner og andre ikke-polare arter kommer inn i stedet.  

Klimarisiko er grenseoverskridende, altså at det som skjer i andre land også påvirker oss lokalt, og er et økende problem. Et klassisk eksempel er soya fra Brasil som er kraftfôr til husdyr og fiskeoppdrett og hvordan nedsatt avling vil påvirke driften lokalt? Det kan være flere slike «importerte» problemstillinger som trenger spesiell oppmerksomhet i ulike kommuner. 

Når det gjelder det den tradisjonelle formen for klimaendringer, er det viktig å tenke på hvordan klimarisiko kan påvirke kommunale tjenester, og hvordan ulike tjenester kan bidra til at samfunnet blir mer robust. Ut fra dette er det gjort en prioritering av de kommunale tjenesteområdene som det kan være viktig å bry seg om, og noen områder er viktigere enn andre i denne sammenhengen. Ulike kommuner kan vurdere den listen annerledes enn den generelle vurderingen for hvor innsatsen bør rettes. 

Det gis noen generelle vurderinger for hvert tema, inkludert hvordan de kan påvirke kommunene i Nordland. I tillegg stilles viktige spørsmål som bør vurderes når man arbeider med disse temaene. Fra omtrent minutt 42:30 i opptaket over, tas en gjennomgang av spørsmålene i arbeidsboken.

Det kan være nyttig å tenke kreativt rundt kilder til lokale data som kan brukes som kunnskapsgrunnlag.  

Oppsummering fra diskusjonen og spørsmål

Rapporten har en tett kobling til kommunene,  og presenterer blant annet en tabell med oversikt over de enkelte kommunene, rangert og med fargekoder og ulike indikatorer. Det ble spurt om hvordan kommuner kan bruke denne tabellen?

• Rapporten er relative risikovurderinger, og kommunene blir rangert som høyere eller lavere i forhold til hverandre. Selv om en kommune rangeres som lav, kan det fremdeles være høy risiko.
• Det er viktig å forstå de enkelte indikatorene for seg selv. Det er viktig å forstå konsekvensene av de ulike indikatorene hver for seg.
• Det vil være lurt å bruke tabellen til å finne noen enkelte indikatorer, og velge ut hva man vil fokusere på som en start og et utgangspunkt.

Et innspill fra webinaret er at opplegget og arbeidet er komplisert, og det derfor er behov for enkle maler og oppskrifter. Et eksempel er en trinnvis oppskrift for hvordan kommunene kan eller bør arbeide, der trinn 1 er en forløper til rapporten. Det er viktig at kommunene arbeider med dette selv, og får en god forankring i kommunen.

Forslag som ble trukket fram:

• Arbeidsboka kan være til hjelp for å komme i gang med arbeidet – et eksempel er å starte med boligfelt og flom, og å arbeide ut fra dem.
• Det vil være viktig i kommunene å unngå å jobbe sektorisert, siden det er behov for å samle fokuset og jobbe sammen. Det burde være en ressurs i hver sektor som arbeider med klimatilpasning for å sikre tverrsektorielt arbeid.
• Ofte er klimatilpasning integrert i kommunenes styringssystemer, men det er også behov for bredere forankring lengre ned i systemet, slik at det også kommer fram i det kortsiktige arbeidet og ikke bare det langsiktige. Det vil også være fordelaktig med tettere dialog med andre kunnskapsaktører.
• Det vil også være en fordel for kommunene å kartlegge hvor de selv står – en god start kan være å se på kart. Å få fram utfordringer på et kart er også lettere kommuniserbart.

Det etterlyses en kartløsning for kommuner. Statsforvalteren arbeider med en kartløsning for beredskap, slik at kommunene har et verktøy for å se på hvilke områder som er mest utsatt i egen kommune, ned på husnivå.

Framover vil det være viktig med et godt samarbeid med kommuner og Statsforvalteren i Nordland, og å bruke kunnskapen på en god måte. Det vil være viktig å stykke opp arbeidet og starte med det viktigste først, og å jobbe målrettet og systematisk framover.

Analysen som ble representert vil brukes inn i arbeidet med de regionale planene for livskraftige lokalsamfunn og arealforvaltning i Nordland. Nordland fylkeskommune har en veiledende rolle, men veien framover er ikke staket ut helt enda. En del av arbeidet vil innebære nettverksarbeid. Her vil fylkeskommunen kontakte de som krysset av for å kunne bli kontaktet i påmeldingsskjemaet.