Klimaregnskap og klimabudsjett

• Nordland fylkeskommune har spesifisert klimamål for egen virksomhet og for Nordland fylke generelt. 
• Klimagassutslippene i fylket skal reduseres med 60 prosent fram mot 2030, sammenlignet med 2009. 
• Fylkeskommunens egne klimagassutslipp skal reduseres med 60 prosent innen 2030, sammenlignet med 2016.

Klimaregnskap er en oversikt over en virksomhets klimapåvirkning gjennom sine aktiviteter, gjerne over flere år. Hensikten med et klimaregnskap er å formidle nyttig informasjon som kan bidra til å forstå hvordan man kan jobbe med å redusere klimagassutslippene og hvor mye en virksomhet påvirker miljøet.   

Klimaregnskapet hjelper oss å forstå hvor mye klimagasser som blir sluppet ut i naturen når vi gjør ting som å kjøre bil, bruker energi eller kjøper inn varer. Klimaregnskapet bygger opp grunnlaget til klimabudsjettet. 

Klimaregnskap er viktig fordi det kan hjelpe Nordland fylkeskommune til å: 

• Få en oversikt over egen klimapåvirkning 
• Identifisere de største utslippskildene 
• Utvikle tiltak for å redusere utslippene 
• Fokusere innsatsen mot de mest effektive tiltakene 
• Rapportere om klimapåvirkningen til interessenter 
   

Klimagassutslipp er gasser som bidrar til klimaendringer. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige gasser. CO2 er den viktigste kilden, og utgjør om lag 75 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp.

Metan, lystgass og fluorholdige gasser er alle mer potente klimagasser enn CO2, noe som betyr at de har en sterkere effekt på global oppvarming.  For eksempel,  1 kg  Metan (CH4) utslipp har en oppvarmings effekt som er lik 25 kg karbondioksid (CO2).

I et klimaregnskap kan man inkludere alle klimabidrag, både direkte og indirekte utslipp.  

Direkte klimagassutslipp er de som kommer direkte fra fylkeskommunens virksomhet, for eksempel transport av ansatte og varer og drift av fylkeskommunens bygg og anlegg.  

Indirekte klimagassutslipp er de som kommer fra fylkeskommunens forsyningskjede, for eksempel fra produksjonen av varer og tjenester som fylkeskommunen kjøper. 

Det er viktig å merke seg at indirekte klimagassutslipp kan være like store eller større enn direkte klimagassutslipp. Derfor er det viktig for fylkeskommunen å ta hensyn til indirekte klimagassutslipp når de utvikler klimagassreduksjonsplaner. 

Klimagassutslipp deles inn i tre forskjellige kategorier etter GHG-protokollen, scope 1, scope 2 og scope 3. Når vi inkluderer disse tre kategoriene, får man det som kalles et klimafotavtrykk, enten for spesifikke aktiviteter eller for hele virksomheten.  

GHG-protokollen er en standard som fylkeskommunen har valgt å bruke for å måle utslipp av klimagasser. Dette er en internasjonal standard for å måle klimagassutslipp.  Her blir klimagassutslippene delt opp i tre kategorier, eller scope: 

• Scope 1 utslipp inkluderer direkte klimagassutslipp som kommer fra kilder som er kontrollert av virksomheten, for eksempel fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff. 
• Scope 2 utslipp inkluderer indirekte klimagassutslipp som kommer fra fylkeskommunenes strømbruk, eller fjernvarmebruk, og CO2 utslippene som er knyttet til dette.   
• Scope 3 er en stor og kompleks kategori som omhandler alle indirekte utslipp, bortsett fra energibruk (Scope 2). Det vil si utslipp knyttet til alt av varer og tjenester som fylkeskommunen kjøper inn og selger.  

Ved å inkludere alle utslippskilder får vi en god oversikt over hvor Nordland fylkeskommune kan bidra mest til å redusere sine utslipp.  

Det er viktig å huske på at beregningen av klimafotavtrykk er komplekst. Siden tall kan variere fra år til år, og etter hvert som kunnskapen og metodikken for beregning av klimagassutslippene i de ulike kategoriene forbedres, vil klimaregnskapet være i kontinuerlig utvikling.  

Klimaregnskapene fra 2016-2022 viser at fylkeskommunen kan oppnå størst reduksjon av klimagassutslipp gjennom klima- og miljøvennlige innkjøp. Slik som gjennom kjøp av ulike tjenester og anskaffelser særlig knyttet til buss, båt, ferje, bygg og infrastruktur. Dette kommer tydelig frem gjennom klimaregnskapet som gjør det mulig å iverksette strategiske grep hvor fylkeskommune har størst utslipp. 

Nordland fylkeskommune har derfor satte i gang med en rekke tiltak som er blant annet: 

• Investering i fornybar energi 

• Forbedring av energieffektiviteten 

• Klimavennlige innkjøp 

Klimabudsjettet er et styringsverktøy som skal bidra til å nå vedtatte mål om klimagassreduksjon ved hjelp av informasjonen hentet fra klimaregnskapet. 

I et klimabudsjett har man en utslippsramme en skal holde seg innenfor, akkurat som man har en budsjettramme i et vanlig budsjett. Klimabudsjettet kvantifiserer hvor mye klimagasser som kuttes gjennom de vedtatte tiltakene og kostnaden for å gjennomføre disse. Dermed vil klimabudsjettet styre investeringer og tiltak for å nå klimamålene og unngå å gå over vedtatt klimabudsjettramme. 

I klimabudsjettet får man oversikt over klimatiltakene de ulike virksomhetene og avdelingene i fylkeskommunen jobber med eller planlegger i økonomiplanperioden. Det estimeres utslippsreduksjon i tonn CO2 per tiltak der det er mulig, og ansvaret for gjennomføring av tiltaket fordeles. Status rapporteres tertialvis, og vi sikrer at tiltakene følges opp gjennom året. På den måten blir klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen og bidrar til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp.   

Nordland fylkeskommune er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp og bidra til å løse klimakrisen.  

Klimaregnskap og klimabudsjett er viktige verktøy i dette arbeidet. Det er viktig å påpeke at klimabudsjett arbeidet er pågående og er under utvikling.  

Fakta om klimabudsjettet 

• Klimabudsjettet er et styringsverktøy med konkrete tiltak som skal bidra til å nå Nordlands klimamål vedtatt i Regionplan for klima og miljø. 

• Klimabudsjettet skal inneholder klimamål, en utslippsramme for målperioden og et klimaregnskap. 

• Tiltakene er forankret og eies av fylkeskommunens virksomheter som skal følge opp tiltakene systematisk. 

• Tiltakene har et lokalt og globalt perspektiv, og omfatter både direkte utslipp og indirekte utslipp. 

• Klimabudsjettet omfatter tiltak for hele nordlandsamfunnet, både for innbyggere og for fylkeskommunens egen drift. Det er avgrenset til tiltak Nordland fylkeskommune har et hovedansvar for. 

• Klimabudsjettet viser anslått reduksjon av klimagassutslipp og økonomisk kostnad for de enkelte tiltakene der dette er mulig å anslå. 

CO2e er en forkortelse for karbondioksidekvivalenter. CO2e brukes til å måle mengden klimagasser som bidrar til global oppvarming i et klimaregnskap og klimabudsjett.

Som omregningsfaktor benyttes klimagassenes globale oppvarmingspotensial, på engelsk Global Warming Potential, forkortet til GWP. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde CO2 har på den globale oppvarminga over en gitt periode (som regel 100 år). Metan, lystgass og fluorholdige gasser er alle mer potente klimagasser enn CO2, noe som betyr at de har en sterkere effekt på global oppvarming. For eksempel,  1 kg  Metan (CH4) utslipp har en oppvarmings effekt som er lik 25 kg karbondioksid. Dermed blir 1 kg utslipp metan omgjort til 25 kg CO2e.

Miljødirektoratet har gjort en rekke forbedringer av beregningsmetodene og datagrunnlaget til årets publisering. Ved slike forbedringer gjøres endringene for alle årene tilbake til 2009, slik at det skal være mulig å sammenligne utslippene mellom år. Når utslipp skal sammenlignes mellom år, er det derfor viktig å bruke tall fra den samme publiseringen.

Utslippsregnskapet er tilgjengelig for perioden 2009- til nå. Det er ikke mulig å produsere utslippsregnskap for kommunene før 2009 da det enten ikke finnes datagrunnlag eller at datagrunnlaget ikke har tilstrekkelig kvalitet.

Klimagassregnskapet for kommuner og fylker er beregnet i tråd med retningslinjer fastsatt av FNs klimapanel.

Utslippstallene vises med enhet CO2-ekvivalenter. 

Datatilgjengeligheten er bedre på nasjonalt nivå enn på lavere geografisk nivå. Dette fører til at usikkerheten på utslippstallene i noen tilfeller øker når de beregnes på kommune- eller fylkesnivå. Miljødirektoratet jobber aktivt med å redusere denne usikkerheten, slik at brukerne av tjenesten får tilgang til så korrekte utslippstall som mulig.