Naturmangfold

Naturmangfold understøtter alt liv på jorden og er fundamentet for menneskers livskvalitet, en sunn planet og økonomisk velstand. Naturmangfold gir oss mat, medisiner, energi, ren luft og rent vann. I tillegg beskytter naturmangfold mot naturkatastrofer, og er en kilde til rekreasjon og kulturell inspirasjon.

Biologisk mangfold i Nordland

Fylket vårt har landets lengste kystlinje og mye verdifull natur og rikt biologisk mangfold. I havet ligger viktige gyteområder for torsk og på de ytterste øyene er det stor forekomst av sjøfugl som binder hav og land. I høyfjellet er det kalkrike områder som stimulerer et spesielt planteliv. Helgeland har store skoger med sjeldne lav og sopp og på Andøya finner vi store kystmyrer. Selv om en stor del av det biologiske mangfoldet er kartlagt på land, er det mye vi ikke vet om livet i havet. Det gjenstår for eksempel å kartlegge hvor stor og sterk tang- og tareskogen er. Tareskog har vist seg å være en like effektiv bidragsyter som regnskogen i å fange opp menneskeskapte utslipp av CO2, og spesielt effektiv er den i kalde farvann.

Naturmangfold, også kalt biologisk mangfold, er summen av mangfoldet i naturen. Det vil si forskjellene innenfor en art, mellom alle artene og mellom økosystemene de lever i. Naturmangfold er også et ord som rommer landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold.

Hvordan jobber fylkeskommunen med naturmangfold?

Fylkeskommunen har en egen faggruppe for klima og miljø som ligger under avdeling for samfunnsutvikling. En del av ansvaret til faggruppen er å gi faglige innspill til politiske saker. Den største, og kanskje viktigste, oppgaven vi har innenfor naturmangfold er å veilede kommunene i blant annet plansaker, handlingsprogram eller ulike prosjekter. Mens fylkeskommunen skal være veiledende, er det Statsforvalteren som er myndighetsutøvende. Fylkeskommunen skal også ha en utviklende rolle, og følger forskningsprosjekter på ulike tema knyttet til klima og miljø.

Hvordan ta hensyn til natur i planarbeidet?

Retningslinjer

Regional plan for klima og miljø og arealpolitiske retningslinjer
Strategisk verktøy for grønn omstilling i Nordland
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Etter rammer fra Parisavtalen og FN's bærekraftsmål
Naturavtalen - enkelt forklart
Innen 2030: Vi skal verne om 30 % av hav- og landområder og restaurere 30 % av ødelagt natur.
Naturmangfoldloven
En del av formålet med naturmangfoldloven er å ta vare på landskapsmessig mangfold, definert som «mangfoldet av landskapstyper». Også plan- og bygningsloven, gir føringer for ivaretakelse av kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap.

Veiledere

Arealregnskap i kommuneplan
Regjeringen.no
Kommuneplanens arealdel, steg for steg
Enkelplanlegging.no
En veileder fra Naturvernforbundet
Hvordan utføre planvask
Håndbok for konsekvensutredning (M-1941)
Miljødirektoratet
Naturens drømmekommune - Sabima
Verktøykasse med konkrete tiltak som bevarer verdifull natur
Kommunedelplaner for naturmangfold
Miljødirektoratet

Databaser

Areal- og naturregnskap

Den viktigste årsaken til at arter utryddes er arealendringer. Vi bygger ut hyttelandsbyer, veier og vannkraft, flathogger skog og lar kulturlandskapet gro igjen. Da endres livsmiljøet til artene som lever i et område så mye at de ikke klarer seg lenger eller finner andre steder å slå seg ned. Er endringen stor nok vil økosystemet kollapse.

I den sammenheng utvikles det areal- og naturregnskap som skal fungere som nyttige verktøy i kommunal og regional planlegging. Et arealregnskap skal gi oversikt over endringer i arealbruk over tid og viktige naturverdier og areal med samfunnsrisiko (for eksempel flom og ras). Et naturregnskap består av fem delregnskap, hvor arealregnskap er den første delen.

Miljødirektoratet har publisert en rapport, som svar på etablering av førstegangs naturregnskap i oppdrag fra KLD. Naturregnskapet skal utvikles etter rammer fra EU og FN. Nordland fylkeskommune har også publisert et førstegenerasjons arealregnskap for Nordland 2023, som skal bli justert etter ny kunnskap.

Tilskuddsordninger

Nordland fylkeskommune ønsker å fremme naturopplevelser for folk flest. Det kan søkes om midler til å stimulere friluftsliv her.

Artsdatabanken har utarbeidet en rødliste for truede og prioriterte arter i samarbeid med fagseksperter. Miljødirektoratet gir tilskudd til en rekke tiltak for trua arter, og det kan søkes om her fra 1. desember. I tillegg kan man søke om tilskudd for å ta vare på natur eller et verdifullt kulturlandskap.

Informasjon og nyheter

Hva er fremmede arter?

En fremmed art, eller fremmed organisme (som ofte brukes som "fagterm"), er en organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Betegnelsen "organisme" brukes når det er viktig å få fram "individnivået" framfor artsnivået, f.eks. i regelverket. Fremmede organismer kan, på grunn av mangel på naturlige fiender, fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. De kan redusere det stedegne naturmangfoldet og bringe med seg sykdommer og parasitter.

Det er kapittel IV i naturmangfoldloven og en egen forskrift etter naturmangfoldloven som skal sørge for at vi unngår at innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer får uheldige følger for naturmangfoldet. Regelverket omfatter nesten alle organismegrupper og nesten alle typer innførsler og utsettinger av fremmede organismer i norsk natur.

Hentet fra: Fremmede arter i norsk natur - regjeringen.no

Hvordan vil klimaendringer påvirket naturmangfoldet i nord?

Nordområdene er spesielt sårbare for klimaendringene med både endring i temperatur og mer ekstremvær. I tillegg er oppstykking og ødeleggelse av leveområder for plante- og dyrearter den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Nordland. Mange arter i nordområdene er sårbare og kan verken flytte oppover i høydegradienten eller lenger nord. Leveområder, økologiske nisjer og hele økosystemer kan her bli endret eller forsvinne helt. Nye arter for Norge, som i dag har en mer sørlig utbredelse, vil kunne komme inn og etablere seg i landet. Videre vil flere fremmede arter, både blant de som ikke er kommet til Norge ennå (dørstokkarter) og de som allerede finnes her, kunne få mer gunstige forhold og økt spredning i et varmere klima.

Artssammensetningen i marine økosystemer er forventet å endres pga. havforsuring de neste hundre årene. En stor del av karbondioksid i atmosfæren tas opp av havene. Økt karbondioksidkonsentrasjon i havvann endrer kjemien i havet og påvirker marine organismer på en rekke ulike vis, ofte negativt, men med stor variasjon i sårbarhet mellom arter og livsstadier. Havforsuring i kombinasjon med økt temperatur og andre menneskeskapte stressfaktorer skaper en sammensatt bilde der den totale påvirkningen kan være alvorlig, men vanskelig å predikere. Tilsvarende gjelder forstås også for økosystemer på land og i ferskvann.

Les mer om klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge

Aktuelt om naturmangfold

Verktøy

Tidligere kartlegginger og landskap

Landskapkartlegging

For å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om landskap i lokal og regional forvaltning og planlegging har Nordland fylkeskommune fått utarbeidet en kartlegging av landskapet i fylket. Det er også gjennomført en analyse av sjeldne og typiske landskap i fylket. Arbeidet er gjennomført av Aurland Naturverkstad, med samarbeidspartnere, og resultatet fra arbeidet ligger i nedlastbare rapporter.

Rapporter fra landskapskartleggingen i 2017:

Landskapstyper i Nordland (PDF, 12 MB)

Sjeldne og typiske landskap i Nordland (PDF, 14 MB)

Vedlegg 1 Landskapskartlegging Nordland (PDF, 357 kB)

Vedlegg 2 Landskapskartlegging Nordland (PDF, 1021 kB)

Vedlegg 3 Kart - Landskapstyper i Nordland (PDF, 20 MB)

Se landskapskartleggingen i Miljødirektoratets kartportal i Natur i Norge (NiN)

Europeisk landskapskonvensjon

Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft i 2004. Konvensjonen tar sikte på å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Norge er dermed forpliktet til å vurdere lovverket, forbedre kunnskapsnivået, utdanne fagfolk og bevisstgjøre publikum om landskap.

Landskapskonvensjonen skiller mellom kartlegging og analyse av landskap. Landskapstypekartlegging innebærer en avgrensning, typifisering og beskrivelse av landskapsområder. Landskapskartlegging er dermed noe annet enn landskapsanalyse, der målet er å vurdere utvalgte egenskaper ved landskapet i forhold til et klart definert formål/bruksområde.

Les mer om landskapskonvensjonen her

Publisert av Mia Martine Hegstad-Pettersen

Sist endret 15.04.2024 14.28