Klimaregnskap og framskrivninger mot 2050
Nordland fylkeskommune har mål om å redusere utslippene med 60 prosent fram mot 2030, sammenlignet med tall fra 2009. Rapporten viser historiske utslipp fra 2009, og en framskriving av forventede utslipp fram mot 2050. Rapporten viser at utslippsmålet for Nordland fylke i 2030 ikke vil nås uten ytterligere tiltak enn de som allerede er vedtatt. og at gapet mellom målet og forventede utslipp vil øke fram mot 2050.
Rapporten fokuserer på flere sektorer: industri, sjøfart, jordbruk, veitrafikk, annen mobil forbrenning, avfall og avløp, oppvarming, luftfart og energiforsyning. Historiske og forventede utslipp for sektorene er illustrert i en figur i rapporten (s.21). Det er forventet at sektorene for veitrafikk, sjøfart og øvrige sektorer vil reduseres, mens utslipp fra industri, jordbruk og luftfart forventes å øke noe fremover. Uten nye tiltak forventes at industri, jordbruk, sjøfart og veitrafikk vil stå for i overkant av 90 prosent av samlede utslipp i 2030. Jordbruket vil øke betydning og utgjøre den nest største utslippssektoren i 2050.
Utslipp i Nordland etter sektor. Historiske utslipp 2009-2021, målbaner og referansebaner for 2022-2050, tusen tonn CO2e. Framtidig utvikling i utslipp uten nye tiltak vil ikke sikre at utslippsmålene til fylket nås. Vi anslår et gap på rundt 1600 tusen tonn CO2e mellom mål og framskrivninger av utslipp i 2030, dersom ikke ytterligere tiltak iverksettes.Det er til dels stor usikkerhet knyttet til anslagene på nivå og tidspunkt for utslippsendringer. Usikkerheten knyttes til blant annet teknologisk utvikling, kostnader ved å innføre ny teknologi, endringer i avgifter og krav fra offentlige og private aktører, og dermed tidspunkt for å skifte energibærere.
Klimaregnskapet er en oversikt over en virksomhets klimapåvirkning gjennom sine aktiviteter, gjerne over flere år. Hensikten er å forstå hvordan man kan jobbe for å redusere klimagassutslippene, og hvor mye en virksomhet påvirker miljøet.
Du kan finne klimaregnskapet i rapporten, på side 21, med forklaringer fram mot side 48.
CO2e er en forkortelse for karbondioksidekvivalenter. CO2-ekvivalenter brukes for å sammenligne oppvarmingseffekten til ulike klimagasser. Mengden av gassene omregnes til mengde CO2 med samme klimapåvirkning. CO2e brukes for å måle mengden klimagasser som bidrar til global oppvarming i et klimaregnskap.
Tiltaksanalyser
Rapporten presenterer ulike tiltakspakker for hvordan og i hvilke sektorer klimagassutslipp kan kuttes, energiproduksjon økes og energibruk reduseres. Menon Economics presenterer 18 tiltak som kan bidra til at Nordland når utslippsmålet for 2030. Flesteparten av tiltakene er hentet fra Klimatiltak i Norge mot 2030 og Klimakur 2030. Tiltakene ha spesiell betydning for utslipp innen industri, veitrafikk og oppvarming, mens tiltakene rettet mot jordbrukssektoren vil ha en svært begrenset effekt.
- Det anslås at tiltakene for industrisektoren vil gi størst utslippskutt, både sammenlignet med referansebanen for 2030 (framskrivninger uten ytterligere tiltak enn de som er vedtatt) og målt i antall CO2-ekvivalenter.
- Det anslås at tiltakene for veitrafikk vil kunne redusere utslippene med 36 prosent i sektoren, utover det som allerede er inkludert i referansebanen.
- Det anslås at tiltakene for sjøfart vil kunne redusere utslippene med 8 prosent i sektoren, utover det som allerede er inkludert i referansebanen..
- Tiltakene for de øvrige sektorene vil bidra til mindre utslippsreduksjoner.
I tillegg kommer tiltak der utslippsreduksjonene ikke kan beregnes. Dette er for eksempel energieffektivisering, erstatning av fossile brensler i industriprosesser og til produksjon av fjernvarme, og innfasing av lav- og nullutslippsfly på kortbanenettet.
Videre kan aktører i Nordland bidra til å redusere utslipp som ikke kommer frem i fylkes utslippsregnskap.
- Redusert neddyrking av myr, økt drenering av jorder og tilførsel av biokull i jorda kan redusere utslipp som registreres under skog- og arealbrukssektoren (LULUCEF).
- Elektrifisering av Nordlandsbanen vil redusere utslipp utenfor det fylkesvise utslippsregnskapet.
Rapporten har identifisert og anslått utslippseffekten av 18 tiltak som kan bidra til å redusere utslipp i Nordland innen 2030. Tiltakene er listet opp etter tiltakskostnad for å kutte klimagassutslipp. Tiltakene er grundig diskutert i rapporten fra side 50.
- Økt utbygging og bruk av landstrøm
- Økt uttak av metan fra avfallsdeponi
- Raskere utskifting av vedovner
- Forbedret logistikk for varebiltransport
- Stans i nydyrking av myr
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på industrianlegg
- Alle nye maskiner på bygge- og anleggsplasser er nullutslipp i 2030
- Utfasing av bruk av fossil gass til oppvarming av bygninger og byggeplasser
- Redusere reisebehov gjennom transporteffektiv arealplanlegging, transportmiddelskifte fra bil til gange og sykkel, og fra bil til kollektivtransport
- Dekke på gjødsellager, svin
- 100 prosent av nye lastebiler bruker nullutslippsteknologi eller biogass i 2030
- Miljøvennlig spredning i jordbruket
- Bedre spredningstidspunkt og lagerkapasitet for husdyrgjødsel
- Utfasing av bruk av fossile brensler til alle busser i kollektivtrafikken
- Utfasing av bruk av fossile brensler for ferge- og hurtigbåt
- Karbonfri smelting av aluminium
- 70 prosent av nye ikke-veigående maskiner i andre næringer er nullutslipp i 2030
- Overgang til elektriske maskiner i jordbruket
Industri, veitrafikk og sjøfart er sektorene som i størst grad kan bidra til at vi når Nordlands utslippsmål.
Rapporten har delt tiltakene inn i tre grupper basert på kostnader for tiltakene. Rapporten anbefaler en prioritering av kostnadseffektive og realistiske tiltak. Da vil de samlede utslippsreduksjonene bli høyest mulig i forhold til tiltakskostnadene. Du kan finne en sortert liste av tiltakene etter utfordringrad på side 54 i rapporten.
- Økt utbygging av landstrøm
- Uttak av metan fra avfallsdeponi
- Logistikk av varebiltransport
- Utfasing av vedovner
- Stans i nydyrking av myr
De billigste tiltakene har samlet sett begrenset utslippseffekt. Disse tiltakene er vurdert til en tiltakskostnad som er mindre enn 1000 kroner per tonn CO2e. Det er disse tiltakene som har høyest anslått utslippseffekt per krone.
Videre presiseres det at tiltakene med middels tiltakskostnad (1000 - 2000kr/tonn co2e) har høyest potensiale. Dette gjelder spesielt tiltakene for karbonfangst og karbonlagring.
- Mange foreslåtte tiltak innebærer økt elektrifisering.
- Tiltak som innebærer overgang fra fossile energikilder vil generelt ha positiv effekt på natur og miljø, blant annet gjennom redusert luftforurensing.
- Jorbrukstiltakene vil ha positiv effekt på natur og miljø, ved blant annet redusert vannforurensing.
- De færreste tiltakene antas å medføre større arealinngrep, og i begrenset grad påvirke natur og miljø i negativ retning. investeringer som innebærer større arealinngrep, bør utredes for mulig påvirkning på natur og miljø, samt mulighet for avbøtende tiltak.
Du kan finne en oversikt over tilleggseffektene til tiltakene i rapporten på side 57.
Oppstrøms
Utslipp oppstrøms er utslipp knyttet til tidlig produksjon av innsatsfaktorene som inngår i næringens produksjon, for eksempel energi og transport.
- Kjøpt strøm, varme og avkjøling for eget bruk
- Drivstoff og energirelaterte aktiviteter
- Transport og distribusjon
- Avfall fra produksjon
- Ansattes pendling
- Forretningsreiser
Nedstrøms
Utslipp nedstrøms er knyttet til leddene i slutten av et produksjonsforløp, nær markedet og forbrukeren.
- Prosessering av solgte varer
- Forbruk av solgte produkter
- Investeringer
- Franchiser
- Transport og distribusjon
- Leasede eiendeler
- Avfall, gjenbruk, resirkulering av solgte produkter
Rapporten viser forbruksrelaterte utslipp per innbygger i Nordland og Norge i tonn CO2e per innbygger etter bruksområder (s.128). Forbruksrelaterte utslipp inkluderer både direkte utslipp i Nordland (for eksempel utslipp fra transport) og utslipp utenfor Nordland (for eksempel utslipp fra produksjon av importerte klær).
Forbruksrelaterte tiltaksområder:
- Transport: overgang fra privatbil til kollektivtransport og/eller økt samkjøring. Redusert bruk av transportmidler på fossile brennstoff.
- Energi: Husholdningers utslipp knyttet til annen energibruk avhenger av omfang av energibruk og valg av energikilder. Energieffektiviseringstiltak og raskere tilgang til ikke-fossile oppvarmingskilder vil redusere utslippene. Nordland fylkeskommune har kjøpt lisens til Energiportalen for alle i Nordland i 2024.
- Varer og tjenester: Husholdningers utslipp fra varer og tjenester avhenger av omfang av konsum og valg av varer og tjenester. Utslipp knyttes til kjøp av klær og sko, møbler, interiør og utstyr. For å redusere utslippene kan vi kjøpe mindre, gå over til varer med økt holdbarhet og velge varer som har lavere utslippsintensitet. Sirkulære tiltak og økt deling, for eksempel ombruk og reparasjon, kan bidra til dette.
- Mat: redusert matsvinn og forbruk i henhold til kostholdsråd (redusert forbruk av kjøtt) vil redusere forbruksrelaterte utslipp. Matsvinnutvalgets rapport med forslag til til tiltak vil være relevant. Tiltak som reduserer direkte og indirekte utslipp fra jordbruks,-, oppdretts- og fiskerinæringen og fra næringsmiddelindustrien redusere husholdningers forbruksrelaterte utslipp fra mat.
For å se den politiske saken, kan du trykke på denne koblingen.