Eksempler på krigsminner er blant annet stående bygninger og anlegg, infrastruktur, løse gjenstander, ikke-synlige kulturminner under bakken og under vann, og steder for historiske hendelser. Noen eksempler på større kategorier er fangeleirer og krigsgraver, forsvarsanlegg som kanonstillinger og bunkere, kulturminner etter sivil motstandskamp og skipsvrak.
Forsvars‐ og krigshistorie er et prioritert tema i Riksantikvarens fredningsstrategi, og fordeler seg særlig innenfor tre temaer: forsvarslinjen mot Sverige (ca. 1640–1905), okkupasjonsmakt og motstandskamp under 2. verdenskrig (1940–1945), og den kalde krigen (ca. 1945–1990).
Krigshistorien ligger i dag i hovedsak i skriftlige kilder, men det er fysiske spor etter krigen på svært mange steder i Nordland.
Noen eksempler på krigsminner fra perioden før første verdenskrig er:
- Nyholmen skanse i Bodø fra 1810.
- Elvegårdsmoen, Narvik (1910)
- Drevja ekserserplass, Vefsn (1913)
Noen eksempler på krigsminner fra andre verdenskrig er:
- Tangen gård i Grane (motstandskamp, sentral i Majavasstragedien)
- Hattfjelldal flyplass i Hattfjelldal
- Los- og fluktruter mange steder inn mot svenskegrensa.
- Tyske kystfort, som f.eks på Støtt i Meløy, Ylvingen i Vega, Engeløya i Steigen mm.
Eksempel på krigsminne fra den kalde krigen er:
Hvem tar vare krigsminnene våre?
Ansvaret for krigsminner ligger ikke hos en enkelt part, og de fleste har ikke et formelt vern. Ansvaret avhenger blant annet av krigsminnenes verdi som kulturminne. Nordland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet og skal forvalte Nordlands kulturminner av regional og nasjonal verdi. Men også den enkelte kommune har et ansvar for å forvalte og verdivurdere sine «egne» kulturminner av lokal verdi.
Fredning av krigsminner, som for alle typer kulturminner, gjøres av Riksantikvaren. Forsvars‐og krigshistorie er et prioritert tema i Riksantikvarens fredningsstrategi, som sier hva som skal fredes i årene som kommer. Noen krigsminner i Nordland er fredet av Riksantikvaren (for eksempel SS-leiren for jugoslaviske fanger ved Øvre Jernvann og «krigshistorisk landskap på Narvikfjellene»). Krigsminner på Bjørnelva i Saltdal kommune er under fredning.
De aller fleste krigsminner er likevel ikke fredet, men kan bevares på andre måter, for eksempel gjennom plan- og bygningsloven og kommunale kulturminneplaner. Mange krigsminner blir tatt vare på takket være stor frivillig innsats og lokalt engasjement.
Krigsminneprosjekter vi er involverte i
Nordland fylkeskommune har siden 2015 hatt krigsminner som et prioritert arbeidsfelt. Vi har derfor både blitt med i prosjekter tilknyttet krigens kulturminner sammen med andre samarbeidspartnere, og vi har startet egne prosjekter. Dette gjelder blant annet:
- Krigsminner – langs vei og bane: Et registreringsprosjekt startet i 2016 med kartfesting av alle fangeleirer, minnesmerker og gravplasser langs jernbanestrekningen fra Mo i Rana til Drag i Tysfjord (nå Hamarøy kommune).
- Krigsminner i Nordland: I 2017 ble arbeidet med registering av fangeleirer, minnesmerker og gravplasser utvidet til å omfatte hele Nordland.
- Prosjekt Nordlandsbanen: sovjetiske krigsfangers fangenskap og tvangsarbeid under andre verdenskrig. Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland har siden 2016 vært med i det norsk-russiske miljøvernprosjektet KULT2. Prosjektet ledes av Riksantikvaren, og Nordland fylkeskommune er med i ei arbeidsgruppe sammen med Narviksenteret. Vi samarbeider også tett med Nordlandsmuseet og Helgeland Museum på norsk side, og på russisk side er samarbeidspartnere Likhatsjov nasjonale forskningsinstitutt for natur- og kulturminner i Moskva, Det statlige instituttet for kunstvitenskap i Moskva, Universitetet i Arkhangelsk og Arkhangelsk Museum.
Les mer på Riksantikvarens nettside ved å trykke her