I prosjektet har vi nå sett på bruken av digitale læringssystemer i grunnskoler i Nordland og andre deler av landet. Et av temaene i kartleggingen av behov har vært å se nærmere på hvordan grunnskolen benytter slike systemer, og om de har en vinkling på dette temaet som vi i NFK burde ta hensyn til.
Vi har hatt samtaler med grunnskoler i fylket, samt skoler i andre deler av landet. I disse samtalene har vi prioritert å finne lærere eller ansatte som har en særlig god forståelse for de valg som er gjort på egen skole, og en god forståelse av programvarer og de muligheter som ligger i de. Vi har her ikke gjort en større spørreundersøkelse, men valgt å ta en intervju runde med de respektive skolene, slik at vi kunne ha muligheten til å gå i dybden på enkelte spørsmål, å skape en god forståelse for de valg som er gjort.
Mindre LMS, mer teams
De fleste skolene som vi har intervjuet, har gått bort i fra å benytte It`s learning, som hittil har vært den største leverandøren av LMS i skolen. Dette begrunnes med en økonomisk gevinst, der skolene har vært nødt til å spare inn på budsjettet. I tillegg benyttes det programmer som har lignende løsninger, som også ligger i pakker av software som skolene ellers benytter.
Skolene vi har intervjuet, har likevel ofte sett seg nødt til å finne en eller annen form for tilleggsprogram for å kunne legge ut resultater og kommentarer som foresatte skal ha muligheten til å logge seg på, og da få en oversikt over elevens fremdrift i fag og skole. Teams, som benyttes av alle skolene, har ikke den muligheten at foresatte kan få noen innsikt i resultater o.l. I tillegg har ikke Teams noen god nok form for tester, prøver og informasjonsside/ kalender for elevene, slik at de kan få tildelt f.eks. periodeplaner på en oversiktlig og lett tilgjengelig måte.
Grunnskolens tilnærming til LMS preges av et ønske om effektive og helhetlige løsninger som kan integreres sømløst i undervisningen. Mens noen skoler har positive erfaringer med spesifikke verktøy, står andre overfor utfordringer med å finne den rette balansen mellom funksjonalitet, brukervennlighet og kostnadseffektivitet. Fremtidig samarbeid og innovasjon vil være avgjørende for å møte disse utfordringene og skape et mer robust digitalt læringsmiljø i grunnskolen.
Hva bør grunnskolenes bruk av digitale systemer ha å si hva NFK velger?
Antall systemer i bruk til forskjellige deler av skoledrift i grunnskolen er relativt stort. Det er også mye variasjon i praksis, hva man bruker de forskjellige systemene til. Prosjektgruppens inntrykk er at det vil være vanskelig å legge mye vekt på grunnskolenes bruk av slike systemer i valg av LMS, økt bruk av microsoft porteføljen, eller noe annet
Kompetanse er det viktigste
Det vi derimot kan konkludere med etter en slik intervju runde, er at det er stort behov for opplæring av både elever og ansatte i bruken av det program/ software som skal benyttes. Under intervjuene kommer det sterkt frem, at det ofte er personavhengig hvor godt den enkelte kjenner programmet, og på hvilke måter dette kan utnyttes. Eleven kan heller ikke programmene godt nok, slik at det med det som bakteppe, ikke skal spille noen rolle, om vi benytter det samme som grunnskolen, i det vi likevel må kunne tilby en grunnleggende opplæring i programvaren som benyttes i den videregående skolen.