Cookie Consent by TermsFeed Barnas kulturmelding - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Barnas kulturmelding

Fylkesråd for kultur, klima og miljø, Kirsti Saxi - Klikk for stort bildeFylkesråd for kultur, klima og miljø, Kirsti Saxi Susanne Forsland – Selvsagt skal barn og unge gis rammer til å kunne både gi og motta kunst- og kulturuttrykk, sier fylkesråd i Nordland, Kirsti Saxi.

Fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland, Kirsti Saxi, ga sin tydelige melding til Stortingets høring på barne- og ungdomskulturmeldingen «Oppleve, skape, dele». Saxi mener det er positivt at meldinga legger stor vekt på medvirkning, og viser til Ungdommens kulturmønstring i Nordland (UKM), som over flere år har jobbet systematisk og metodisk med medvirkning fra ungdom.

– Ungdommene påvirker hvordan UKM Nordland skal gjennomføres, men også hvordan kulturmønstringen skal oppleves som møteplass for unge. UKM er en festival som er av, med og for ungdom, på ungdommenes egne premisser. Dette er en arbeidsform som i større grad burde overføres til andre kulturarenaer, påpeker Saxi.

 

Den kulturelle skolesekken

Saxi påpeker at samarbeidet mellom utdannings- og kultursektoren om Den kulturelle skolesekken (DKS) har et forbedringspotensial. Skolene bør få tydeligere føringer om forankring, og anerkjennelse fra Kunnskapsdepartementet.

– Regjeringen bør forankre arbeidet med kunst for barn og unge mye sterkere i utdanningsinstitusjonene. Nordland fylkeskommune er allerede i dialog med lærerutdanningen ved Nord universitet, for å gjøre kommende lærere kjent med DKS og den naturlige koplingen med utdanningssystemene, sier Saxi.

 

Skolene som arena

Fylkesråd Saxi mener også at skolene og barnehagene som en arena for kunst og kultur, er trukket alt for dårlig frem i meldingen.

– Skoler og barnehager er nevnt som «mottakere» av produksjoner fra DKS. Men nettopp gjennom å bruke barnehagene og skolene som arena for kunst og kulturformidling, kan vi i mye større grad sørge for at det legges et felles kunnskapsgrunnlag i de praktiske og estetiske fagene, påpeker Saxi.

 

Framtidas kunstnere

For ifølge Saxi er det i skolen det dannes og utdannes framtidige, kunstnere og konsumenter av kunst og kultur.

– Her legges grunnlaget for medvirkning og ytringsfrihet blant annet gjennom erfaring med ulike uttrykksformer. Jeg er oppriktig bekymret for nedprioritering av kunst og kulturfagene, både i lærerutdanningene og i skoler og barnehagene, sier Saxi.

 

Savner engasjementet

Fylkesråd Saxi savner et tydeligere engasjement i meldingen for å økt kvalitet i kunst og kulturfagene.

– Nettopp gjennom å øke barnehage- og grunnskolelæreres kompetanse i disse fagene, får barn og unges møte- og erfaring med kunst og kulturfag et nødvendig løft. Med store bokstaver kan vi si at det legger grunnlaget for framtidas borgeres kopling til kunst- og kulturfeltet, underbygger Saxi.

 

Kunst og kultur for alle

Musikk i Nordland bruker slagordet «store opplevelser på små steder». Saxi mener kunst og kulturopplevelser skal være tilgjengelig for alle.

– Meldingen påpeker at barn- og unge med nedsatt funksjonsevne også skal ha tilgang til DKS-produksjonene og at man i større grad skal tilby flere tilrettelagte produksjoner for elever med nedsatt funksjonsevne. Det er vi selvsagt enig i. Men kostnadsbildet i et langstrakt fylke som Nordland, vil stille krav til at regjeringen også stiller med midler for å kunne prioritere dette. Den økonomiske utviklingen har de siste fem årene halvert elevenes antall møter med kunst- og kulturuttrykk til to per år, påpeker Saxi.

 

Samisk kulturuttrykk

Det er positivt at meldingen vektlegger det samiske. Men Saxi påpeker at kompleksiteten i feltet må synliggjøres.

– Nordland har flere samiske språk som skal ivaretas. At dette gjelder også blant barn og unge, er ikke tilstrekkelig problematisert i meldinga. Det er lite kompetanse knyttet til språkene, og det er et fåtall kunstnere som har språkkompetanse, eller samisk bakgrunn. Pite- lule- og sørsamiske grupper utgjør minoriteter i minoriteten. Derfor er det et stort behov for incentivordninger og tiltak som bidrar til økt bruk og kjennskap til samisk språk og kultur i hele landet. Ikke bare i samiske kjerneområder, avslutter fylkesråd Kirsti Saxi.