Kari-Ann Olsen Lind
Før Hadsel ble kirkested, var gården høvdingsete og verdslig maktsentrum like fra 600- tallet. I landskapet rundt kirka er det da også spor fra så vel førkristen tid som nyere tid. Sporene etter jernalder menneskene er i dag først og fremst gravhauger og skipsnaust. Bare de få utvalgte skulle begraves i haug, og ingen vet sikkert hvor mange gravhauger det har vært på Hadsel. Et rimelig anslag er tjue til tretti; mange nok til å kunne slå fast at høvdingsetet på Hadsel var et viktig og folksomt sted.
Tidlig i middelalderen ble den første kirka bygd i Hadsel. Med unntak av Andøya var dette hovedkirka for hele Vesterålen frem til reformasjonen. I 1639 ble det så reist ei korskirke med ert spisst tårn. I 1750 omtales kirka som rødmalt. Samme farge fikk den åttekantede kirka som i 1824 kom i stedet for korskirka, som da var i forfall.
Rødfargen bekom langt fra alle vel. I en periode rundt 1900 var kirka derfor hvitmalt. Men siden har den vært rød. Åttekantede kirker hadde sitt utgangspunkt i en utenlandstype som ble introdusert i Norge på 1700-tallet, men tilpasset norsk materiale og byggeteknikk.
Kari-Ann Olsen Lind
Kirkerommet er særpreget ved at prekestolen står over altertavla, som er bygd rundt 1520 av en mester fra Utrecht. I alt finnes det fem alterskap av tilsvarende type i Norge. De utgjør det som kalles Lekagruppen: Hadsel i Vesterålen, Røst i Lofoten, Leka i Nord-Trøndelag, Grip på Nordmøre og Ørsta på Sunnmøre
I et sagn heter det at ei dansk dronning skulle dra til Roma og at hun for å sikre god reise skjenket altertavlene ved loddtrekning. Mer korrekt er det at prinsesse Isabella eller Elisabeth, datter av østeriske keiser Filip, er giveren. Hun vokste opp i Nederland og skulle i 1515 til København for å gifte seg med den dansknorske kongen Christian II. Underveis kom skipet hennes ut for et fryktelig uvær, og prinsessa ble redd. Erkebiskop Erik Valkendorf av Nidarosvar med skipet, og hun lovte erkebiskopen at hun ville gi fem alterskap til kirker langs norskekysten bare hun kom helberget i land.
Hadsel er en av pilotene i den nye pilegrimsleden i nord som er under etablering. Hålogalandsleia – verdens nordligste pilegrimsreise. Pilegrimsleia er tenkt å gå til vanns og til lands fra Trondenes til Nidaros, via bl.a. Hadsel, Gildeskål og Helgelandsleden. Målet er at denne leia skal bli godkjent fra 2024 som del av både Europeiske kulturruter og Pilegrimsledene – St. Olavsvegene til Trondheim. Les mer om prosjektet på nettsidene nordnorge.com
Kilde: Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namsdalen, av Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Thorheim
Gratulasjonstale
av Arne Ivar Mikalsen, fylkesråd for samfunn, kultur og klima
Kjære alle sammen,
Først og fremst, gratulerer med 200-årsjubileet til Hadsel kirke!
Arne Ivar Mikalsen, fylkesråd for samfunn, kultur og miljøHadsel har vært et kulturelt sentrum gjennom en tusenårig kristen tradisjon, og enda lenger tilbake i jernalderens ættesamfunn. I dag har de fleste av oss ankommet langs veien, men tidligere var havet den viktigste ferdselsåren. Hadselfjorden bandt sammen bosetningene på øyene omkring, og Hadsel gård ble et kommunikasjonsmessig knutepunkt. I 1824 ble dagens åttekantede kirke oppført, mer synlig plassert enn den forrige.
I dag er jeg her for å diskutere hvordan vi prioriterer folkekirken i den offentlige kultursektoren. Er kirken synlig i det kulturelle landskapet? Dette er et tema av stor betydning for både kirken og samfunnet som helhet.
Folkekirken har gjennom århundrene spilt en sentral rolle i å bevare og formidle vår kulturarv. Kirkebygninger, kunstverk, musikk og litteratur knyttet til kirken representerer en betydelig del av vår nasjonale kulturskatt.
Når vi snakker om prioritering av kirken i kultursektoren, må vi anerkjenne dens unike rolle som kulturell aktør. Kirken fungerer ikke bare som et religiøst samlingspunkt, men også som en arena for kulturell utfoldelse og refleksjon. Kirkebygningene, med sin arkitektoniske skjønnhet og historiske betydning, er viktige kulturminner som må ivaretas.
Fylkeskommunen navigerer dette landskapet på flere måter. Vi fungerer som mellomledd mellom statlige myndigheter og kommunene, med flere ansvarsområder som påvirker hvordan kirken prioriteres i regional kulturpolitikk.
For det første administrerer og fordeler fylkeskommunene kulturmidler til ulike prosjekter og tiltak, inkludert bevaring av kunstverk og støtte til kulturarrangementer som involverer kirken. Økonomisk støtte til spesifikke prosjekter bidrar til å bevare og fremme kirkens kulturarv, som restaureringsprosjekter og arrangementer som formidler kirkens historie og kunst. Vi støtter også kulturelle aktiviteter som konserter, utstillinger og historiske omvisninger.
Som regional kulturminnemyndighet samarbeider fylkeskommunen med Riksantikvaren og kommunene for å sikre bevaring av historiske kirker og kirkegårder. Vi gjennomfører og følger opp kulturminneplaner og bevaringsprosjekter.
Et eksempel er "Fotefar mot nord". Dette prosjektet fra 1988-1994 presenterte nordnorsk kulturhistorie gjennom fysiske minner og objekter. Her i Hadsel ble Kulturminneparken med Hadsel kirke et naturlig valg. Prosjektet lever fortsatt, og vi støtter kommunene i arbeidet med å revitalisere formidlingen av unike steder som Hadsel kirke og dets omgivelser.
Fylkeskommunen tilbyr også rådgivning og kompetanseheving til kommuner og kirkelige fellesråd om bevaring av kirkens kulturarv. Vi bistår med teknisk ekspertise, utvikling av bevaringsstrategier og vedlikeholdsplaner.
Vi legger også til rette for samarbeid mellom kommuner, kirkelige organisasjoner og andre kulturinstitusjoner. Dette inkluderer felles prosjekter, nettverk og arbeidsgrupper som arbeider med bevaring og formidling av kirkens kulturarv, som Pilegrimsleden og et kirkemusikalsk arkiv.
Til slutt utarbeider fylkeskommunene regionale kulturplaner som inkluderer strategier for bevaring og utvikling av kirkens kulturarv. Disse planene sikrer at kirken blir en integrert del av den regionale kulturpolitikken, og at ressurser fordeles på en måte som ivaretar kirkens behov.
Ressursfordeling er alltid viktig. En av de største utfordringene er å balansere ressursfordelingen mellom ulike kulturminner og kulturprosjekter. Dette krever nøye prioritering og strategisk planlegging for å sikre at kirkens behov blir ivaretatt på en bærekraftig måte.
Endringer i samfunnsdemografi og økende sekularisering kan påvirke prioriteringen av kirkens kulturarv. Det er viktig å tilpasse seg disse endringene og sikre at kirkens kulturarv fortsatt er relevant og tilgjengelig for nye generasjoner.
Armlengdes avstand handler om forholdet mellom staten og kirken i kulturpolitikken, og prinsippet om å opprettholde en passende avstand mellom dem. Staten bør ikke blande seg inn i kirkens indre anliggender, samtidig som kirken ikke bør utøve politisk makt. Økonomisk støtte til kirkelige kulturaktiviteter må gis på en måte som opprettholder denne avstanden og unngår innblanding i kirkens teologiske eller liturgiske spørsmål.
Folkekirken prioriteres høyt innen kultursektoren i Norge gjennom finansiering, bevaringsarbeid, kulturelle arrangementer og samarbeid med andre institusjoner. Dette arbeidet sikrer at kirkens rike kulturarv bevares og kan fortsette å være en levende del av det norske samfunnet. Samspillet mellom folkekirken og kulturlivet er nært og gjensidig. Kirken fungerer som en vokter av vår kulturarv, samtidig som kulturlivet beriker og gir dybde til kirkens uttrykk og virke.
I en stadig mer sekularisert verden møter folkekirken og kulturverdiene nye utfordringer og muligheter. Hvordan kan vi sikre at denne rike arven blir bevart og respektert i en tid med skiftende verdier og prioriteringer? Dette er et tema for andre samtaler, som jeg håper vi kan fortsette å diskutere ved fremtidige anledninger.
Tusen takk for meg, og jeg ønsker dere et fortsatt strålende jubileum for Hofdasegls hovedkirke: Hadsel kirke!